onsdag, april 06, 2005

SK14: Data og debatt i bibliotek-Norge

Det viktigste er gratis

Det viktigste norske bibliotektidsskriftet er gratis. Det har ingen redaktør og ingen journalister. Tidsskriftet eies av Nasjonalbiblioteket, men fungerer helt frittstående. Det utgis flere ganger om dagen og skrives av leserne selv.Jeg tenker selvsagt på postlisten biblioteknorge@nb.no.

For en uke siden skrev jeg litt om debatten rundt ABM-media. Forslaget om et nytt aksjeselskap, for å utgi Bok og bibliotek og andre ABM-faglige tidsskrifter, har blitt avvist av Norsk bibliotekforening og Bibliotekarforbundet.

Bak dette ligger en forhistorie somjeg ikke kjenner i detalj. Men situasjonen for papirtidsskriftene virker foreløpig fastlåst. Samtidig er den digitale publiseringen i rask utvikling. Hvordan ser situasjonenut fra den digitale siden. Hva gjør de store aktørene når det gjelder digital publisering om bibliotek og bibliotekfag?

Revolusjonen kommer bakfra

Straks vi skifter perspektiv, ser publiseringslandskapet annerledes ut. Det er lettere å bli nettforlag enn papirforlag. Vi finner i hvert fall sju nasjonale aktører. På nettet står Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen, BIBSYS og Høgskolen i Oslo (avdeling JBI) fram som viktige utgivere - ved siden avABM-utvikling, Norsk bibliotekforening og Bibliotekarforbundet.

Flere andre lurer i vannskorpen - som Universitetet i Tromsø, med dokumentasjonsvitenskap, og Kollegiet av fylkesbiblioteksjefer. Faget dokumentasjonsvitenskap arbeider systematisk med teorier og modeller for - blant annet - nettpublisering. Kollegiet drifter et godt skjult og helt rudimentært nettsted, men representerer en stor og faglig viktig gruppe, som godt kunne bli mer synlig i folkebibliotekpolitikken ....

Alle disse aktørene har tatt nettet i bruk. Men ingen av de nasjonale aktørene har definert nettet som sitt primære medium. Alle kjører et dobbelt løp, og alle virker noe belemret med papirets tankesett. Derfor blir tautrekkingen rundt tidsskriftene vanskelig å håndtere.

Denne tvetydige situasjonen kan ikke vare særlig lenge. Papir og nett er to ulike verdener. Papirets begreper og tradisjoner gjelder ikke på nettet. Papiret har tyngde og treghet. Det beveger seg andante. Digital kommunikasjon er preget av letthet. Internett inviterer oss til raskere, friskere og mindre høytidelig debatt rundt de faglige spørsmålene vi er opptatt av. Hva med en scherzo? Molto allegretto? Jeg skriver jo dette fra Italia ....

Det digitale mediet blir stadig viktigere i praksis. Før eller senere må forståelsen følge etter. På det regionale nivået vokser det fram en rik flora av kulturnett, med bibliotek som en sentral komponent. Kulturnettene har oppstått innenfor et digitalt miljø og kan utvikle seg friere enn de nasjonale nettpublikasjonene. Den virtuelle revolusjonen kommer inn bakdøra.

Det har allerede blitt umulig - tror jeg - å lage et samordnet opplegg for papirpublisering uten å trekke inn det som skjer på det digitale feltet.

Hva gjor ABM?

ABM-utvikling har fra starten av satset mye og profesjonelt på sitt eget nettsted. Direktoratets sentrale publikasjoner utgis også i digital form, selvom det viktigste filformatet er PDF - et høyst tvetydig produkt. Meldingsbladet ABM-nytt utgis bare digitalt - i HTML.

Direktoratets nettsted er rikholdig og godt oppdatert. Navigasjonen kan forbedres - innspillene til bibliotekutredningen og til scenarieprosessen nå i mars-april ligger for eksempel svært bortgjemt. Organisasjonen har personer med høy faglig kompetanse på nettpublisering og strategisk bruk av nettet. Viktige utviklingstiltak - som Kulturnettet, emnekart og XML - er på gang. De som vet hvor de skal lete, kan også glede seg over en usedvanlig detaljert og gjennomarbeidet publiseringsstrategi - i PDF-format.

Sammenliknet med de fleste offentlige institusjoner ligger direktoratet svært langt framme med hensyn til digital publisering og - spesielt - strategisk forståelse.

Hva gjør NBF og BF?

Både Norsk bibliotekforening og Bibliotekarforbundet er (sentralt) små organisasjoner, med langt færre ansatte enn ABM-utvikling. Begge har bevisste digitale strategier. Norsk bibliotekforening har nylig oppgradert hele sitt publiseringssystem og ansatt en erfaren nettredaktør.

På kort tid har NBFs nettsted skiftet karakter. Fra å være en statisk samling av tørre tekster har det blitt et nyhetsorientert medium med både tekst og bilder. I tillegg blir det meste av stoffet i tidsskriftet Bibliotekforum også publisert på nettstedet.

Bibliotekarforbundets nettsted er også nyhetspreget - og BF var tidligere ute med denne publiseringsformen. Det meste av stoffet i Bibliotekaren publiseres på nettet en viss tid etter papirutgaven.

Hva gjør NB?

Nasjonalbiblioteket eier og drifter den viktige postlisten biblioteknorge.no. Listen har et par tusen lesere og mottar et par tusen innlegg i året. De spenner vidt: fra sterke faglige refleksjoner og skarpe politiske protester til kuriose fakta og muntre anekdoter.

I forhold til størrelsen og bredden (= ca. uendelig) fungerer listen bra. Men den kunne nok utvikles til et mer kraftfullt diskusjonsforum hvis NB tok sitt eierskap mer på alvor.

NB har selvsagt også et stort nettsted som presenterer vårt nasjonalbibliotek og dets rike samlinger. NB har stått (og står) for en pionerinnsats når detgjelder digitalisering av kulturelle ressurser. Det jeg kunne ønske meg, er en sterkere nettbasert markedsføring og en høyere grad av interaktivitet med bibliotekarer og andre brukere.

I vår lille bibliotekby kan NB minne om et florentinsk palass: tungt av stein og gitter på utsiden, selv om det finnes både hager, springvann og antikke skulpturer bak murene.

Hva gjør Biblioteksentralen, BIBSYS og avdeling JBI?

Spørsmålet må presiseres. Jeg mener egentlig: hvilke nasjonale nettoppgaver ivaretar disse tre aktørene?

Ganske kort: Biblioteksentralen holder god oversikt over bibliotekenes nettsteder. BS sørger altså for at bibliotekbyen har et oppdatert kart - en selvvalgt og ubetalt oppgave på vegne av fellesskapet. BS er også den viktigste leverandør av tjenester til folkebibliotekene - og driver svært aktiv markedsføring på nettet.

Organisasjonen BIBSYS ivaretar en sentral del av vår infrastruktur. I den virtuelle verden er et nettsted som blir så hyppig brukt som BIBSYS, svært mye verdt som springbrett for andre tjenester. Dette gjelder også folkebibliotekene, som jo får stadig flere studenter (og folk med høyere utdanning) som brukere.

Men jeg lurer på om BIBSYS har sovet i timen. Med andre ord: vært for lite opptatt av brukerne og det som skjer i verden utenfor. Det har i en årrekke vært varslet at databasen BIBSYS var tung å bruke - uten at vesentlige endringer ble foretatt. Designet for den nasjonale prosjektdatabasen FORSKDOKvar lite gjennomarbeidet - konkurrenten FRIDA er langt mer gjennomtenkt.

I dag har organisasjonen kanskje våknet, men en bredere nettstrategi er ennå ikke på plass. På nettet forsvinner monopolene. Både norske og utenlandskeaktører kan begynne å spise av det markedet organisasjoner som BIBSYS (og BS) lever av. Dette har BS forstått. BIBSYS trenger å forstå det.

Hva med å åpne et diskusjonsforum knyttet til nettstedet?

Min egen bydel - avdeling JBI - utdanner fortsatt det store flertall av Norges bibliotekarer. Vi har vært rimelig flinke til å forberede våre studenter på å bruke nettet. Den gamle videreutdanningen i Informasjonskunnskap og EDB ga bibliotek-Norge en strategisk kjerne av databevisste sivilbibliotekarer. Vi har holdt mange lange kurs i nettproduksjon og informasjonsarkitektur. Også de treårige bibliotekarene får nå en brukbar teknisk basis.

Men store oppgaver gjenstår. Vi har hittil ikke spilt noen ledende rolle mht. nettbasert akademisk publisering (inkludert studentoppgaver), nyhetsformidling om bibliotekfag, portalbygging, faglig blogging, digital tekstteori eller strategidebatt om nettmediets utvikling.

Bibliotekutdanningen har først i vår, med Nils Pharo som pådriver, tatt et initiativ for å utvikle sine egne nettsider til et profesjonelt nivå. Enkeltpersoner er synlige utad, men det står igjen å ta et kollektivt faglig grep i forhold til det nye mediet.

Data og debatt

Her kan selvsagt andre mene noe annet - og da er det bare å åpne debatten. Er nettmediet av vesentlig betydning for bibliotek og bibliotekfag - eller er det et supplement. Må vi tenke vesentlig nytt - eller er det nok med moderate tilpassinger?

Det ligger samtidig i kortene at slike debatter i dag må føres på nettet. Papiret beveger seg for langsomt. Nettet har en sterkere samtalekarakter: les og svar - mens tanken ennå er i bevegelse.

Hilsen Tord
(publisert her 6. april pga. tekniske problemer. Lett språklig pusset på 2. mai)

3 Comments:

Blogger Jørn said...

Takk for nok eit interessant innlegg, Tord! Eg vil oppmode deg om å kryssposte alle innlegga frå På Sporet til Plinius, slik at vi enkelt kan følgje med via Bibfeeds og andre RSS-lesarar (særleg vil eg oppmode fleire til å abonnere på Plinius via Bloglines: http://www.bloglines.com/sub/http://plinius.blogspot.com/).

Så til to av ytringane dine:

"Men jeg lurer på om BIBSYS har sovet i timen. Med andre ord: vært for lite opptatt av brukerne og det som skjer i verden utenfor. Det har i en årrekke vært varslet at databasen BIBSYS var tung å bruke - uten at vesentlige endringer ble foretatt."

og

"Min egen bydel - avdeling JBI - utdanner fortsatt det store flertall av Norges bibliotekarer. Vi har vært rimelig flinke til å forberede våre studenter på å bruke nettet."

Kan det vere at samanhengen er motsett? At bibliotekarar finn BIBSYS vanskeleg fordi dei ikkje er godt budde på å bruke nettet? Uansett er det ikkje nok å kunne bruke nettet. For å kunne kome med konstruktive innspel til problemstillingar som BIBSYS stend midt oppe i (samsøk, XML, emnekart, OpenURL, OAI-PMH), må ein også kunne utvikle nettet. Og der står vi JBI-utdanna bibliotekarar på berr grunn...

3:17 p.m.  
Blogger Tord Hoivik said...

Hei Jorn

Jeg maa absolutt gjore noe paa den tekniske siden i forhold til RSS og Paa sporet. Kryssposting er en interessant ide - maa drofte den naar jeg er tilbake fra Italia.

Er enig med deg naar det gjelder treaarsbibliotekarene - de har en viss (og nyttig) teknisk kunnskap, men faar lite hjelp til aa utvikle en dypere forstaalse av det digitale mediet.

En slik forstaaelse (tror jeg) forutsetter forovrig at man selv kan bruke viktige nettverktoy aktivt - altsaa delta i nyutvikling. Nyutviklingen kan vaere enten datateknisk (bruke blogg, RSS, DW, billedbehandling, ...) eller mer rettet mot innholdet i de digitale media (nye genre, digtal offentlighet, e-borgerskap, osv).

Det viktige er aa skape og oppleve nye maater aa gjore ting paa. Her har nok ikke den klassiskwe 3-aarige utdanningen utmerket seg ...

Hilsen Tord

1:18 p.m.  
Blogger Thomas said...

Kompetanse er et nøkkelord i denne sammenhengen. For min egen del mener jeg nok at bibliotekarer må få "bruk for" de digitale formatene før de begynner å bruke dem, dvs. at det finnes informasjon som kun er tilgjengelig i disse formatene og at man dermen må bruke Blogg, RSS etc. for å få tilgang.

Det er også interessant hvilke aktører som skal være bidragsytere i det å utvikle nettet. Jeg har ingen programmeringskompetanse, men ser raskt hvilke fenomen jeg tror er av betydning og interesse for bibliotek og bibliotekarer (og så tar jeg noenganger feil). Det viktigste er å gi studenter en grunnleggende følelse av at de bør følge med for å gjøre en god jobb, og sørge for at de får en belønning for en slik aktivitet gjennom faglige utfordringer og utvidede nettverk. Jeg mistenker at SIKT nettopp kommer til å jobbe med dette spørsmålet.

2:08 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home