søndag, april 10, 2005

SK15: Klikker og kanaler i bibliotek-Norge

En ny digital offentlighet - for bibliotekarer

Offentlighetens strukturer

For omtrent førti år siden skrev Jürgen Habermas en bok som fikk varig betydning for generell politisk debatt - og for bibliotekfaget. Habermas beskrev framveksten av den første åpne og allmenne politiske debatt i Europa rundt år 1800, altså mot slutten av opplysningstida. På norsk het boka "Borgerlig offentlighet", men den originale tyske tittelen var "Strukturwandel der Öffentlichkeit".

Habermas betraktet "offentligheten" - eller den brede offentlige debatt - som et sosialt fenomen og undersøkte hvordan debattens mekanismer og strukturer forandret seg ved overgangen fra det 18. til det 19. århundre.

Vi kan gjerne si at det var opplysningstida som skapte selve begrepet om en offentlighet - av frie borgere - som kunne uttrykke meninger om statlige spørsmål. Tidligere var dette fyrstenes eksklusive domene. Statsanliggender skulle ikke menigmann kjære seg om.

I dag skjer det en ny, dyp strukturendring i den offentlige debatten. De rike, levende, kreative diskusjonene forflytter seg fra massemedia til internett. Aviser og tidsskrifter tillater fortsatt en viss grad av kontroll - ved at journalister, redaktører og eiere velger ut hva de vil presentere - og hvordan de vil vinkle stoffet. I de store radio- og TV-redaksjonene er styringen ennå strammere. Kontrollen er sjelden prinsippiell og politisk. I et forbrukersamfunn som vårt, er lesernes og annonsørenes reaksjoner langt viktigere.

Sensur og samizdat

Men på nettet blir de store utfordret av de små. For tjue år siden het den kommunistiske supermakten Sovjetsamveldet - og ikke Kina. I Sovjetsamveldet var pressen en del av staten - som i dagens Kina. Sensuren sørget for at bare godkjente meninger og nyheter ble publisert i aviser, radio og TV. Også kopimaskinene ble overvåket. Skrivemaskiner og blåpapir kunne ikke kontrolleres på samme måte. Usensurerte artikler, fortellinger og bøker sirkulerte i kopierte utgaver. Denne uoffisielle kanalen kalte russerne samizdat - som rett og slett betyr "selv-utgivelse": sami + izdat.

På nettet hersker samizdat. Alle som vil, kan utgi sin egen avis, sitt eget tidsskrift, sine egne bøker. Trykkefriheten har fått sin egen teknologi. Ingen meninger kan undertrykkes. Ingen manuskripter kan refuseres. Dette er unikt. Dette er en demokratisk revolusjon. Bibliotekarer som ønsker nye merkesaker, kan løfte fram den nettbaserte publiseringen: diskutere den, presentere den og legge til rette for den: lær å blogge fr@ ditt bibliotek.

Thomas Brevik har spurt om 2005 blir bibliotekbloggenes gjennombrudd. Svaret nærmer seg et JA.

Det er imidlertid ikke nok at en håndfull åndfulle bloggere er aktive. Et gjennombrudd for blogger får bare betydning dersom det fører til et gjennombrudd for å delta. Nettet er grunnleggende interaktivt. På 1800-tallet var det viktig for demokratiet at folk leste (og ble mer opplyste). I dag er det langt viktigere at folk deltar i de politiske diskusjonene ved å skrive - og bli lest. Skriftlige ytringer har vesentlig større gjennomslagskraft enn de muntlige.

Kunnskap og kommunikasjon

I dag er USA den etablerte og Kina den kommende supermakten. Russland er fortsatt en militær stormakt. Men våpen har bare en begrenset politisk verdi. Hva kan Russland oppnå med sine raketter? Det som teller i lengden, er markedsmakt, ikke militærmakt. Altså produksjon.

Den viktigste delen av dagens produksjon er kunnskapsproduksjonen. Altså produksjon basert på innovasjon, entreprenørskap, kreativitet, nyutvikling. Det betyr at all avansert produksjon er avhengig av nye ideer. En flod, en flom, en foss av ideer - gode og skrullete om hverandre. Vi klarer ikke vurdere ideene på forhånd. De må rett og slett prøves ut - både gode og skrullete - for vi vet ikke hva som er hva. Det må erfares.

Nye ideer er avhengig av rik og levende kommunikasjon. Produksjonskraft er knyttet til kommunikasjonskraft. I antikken var kommunikasjonen først og fremst muntlig - det er derfor grekere og romere la slik vekt på faget retorikk. I dag er kommunikasjonen først og fremst skriftlig - og vi bør tenke mer på skriftens enn på talens kraft. De som tier i skrift, blir ikke hørt i den offentlige samtalen.

Til lags åt alle

Blogger, wikier, kommentarknapper og epostlister er bare et middel. Målet er dialog, medvirkning og medbestemmelse. I siste instans dreier det seg om makt til å forme samfunnet. Demokrati betyr folkelig MAKT eller STYRING (kratos).

Vi som skriver, ønsker oss lesere som tar innleggene på alvor, som reagerer, svarer og følger opp, som tenker og handler. På dette punktet svikter teknologien totalt. Når alle kan publisere, blir det - i gjennomsnitt - bare en håndfull lesere på hver. Du kan si hva du vil, men ingen hører etter. Konkurransen om plass i massemedia erstattes av en konkurranse om nettlesernes oppmerksomhet.

Løsningen er enkel og ubehagelig: for å bli lest, må du rett og slett skrive så godt eller relevant at folk velger å bry seg. På det åpne nettet kan leserne alltid klikke seg videre til neste blogg eller nyhetskanal. Det finnes ingen programvare som kan hypnotisere leseren til å velge akkurat din kanal - om att og om att og om att. Alle tekniske forsøk på å lukke leserne inne bryter med nettets natur.

Nettet er ikke et lineært, men et lateralt medium. Tenk avis, ikke essay. Tenk TV, ikke bok. Tenk tivoli, ikke skole. Den naturlige lesemåten er assosiativ: les - klikk - les - klikk. For å nå fram med en sammenhengende tekst, må du ha noe å si som berører dine lesere.

Bibliotek-Norge er heldigvis et tettvevd samfunn. Biblioteknorge@nb.no er det beste bevis på samhørigheten. Denne listen fungerer som vår egen kjære Trangvikspost, med små og store nyheter som bare interesserer lokalbefolkningen.

Nyhetskanaler for norske bibliotekarer

De to forrige sondagene skrev jeg om Politikk og publisering (13/05) og om Data og debatt (14/05). Flere har kommentert - og nevnt behovet for oversikt. I tillegg til de tre sentrale tidsskriftene - og deres digitale utgaver - har bibliotek-Norge nå en hel serie "nyhetskanaler".

En rask opptelling på nasjonalt nivå gir minst tretten, og da har jeg altså ikke tatt med all den regionale publiseringen:

Elektroniske meldingsblad

1. Nytt fra ABM-utvikling - som man kan abonnere på digitalt

Postlister

1. biblioteknorge - kjent og kjær
2. SFPs postliste - Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk

Nettsteder med nyheter

1. ABM-utviklings hjemmeside - rikholdig
2. Nasjonalbibliotekets nyhetsside - forbedret, men fortsatt nokså statisk
3. Bibliotekarforbundets hjemmeside - bra standard
4. NBFs hjemmeside - nyoppusset
5. Norsk digitalt biblioteks hjemmeside - første eksempel på et prosjekt med egne nyheter

Bibliotekblogger

1. Blogg og bibliotek - gruppeblogg assosiert med Bok og bibliotek
2. Bibliotekarens bibliotek (Thomas Brevik)
3. Magnus Engers blogg - med mange spennende lenker til blogsfæren
4. Råd&VINKs blogg - andre eksempel på et prosjekt med egne nyheter
5. På sporet (Tord Høivik)

Bibliotekportalen

De færreste har anledning til å følge med på alle disse. Men det kan jo dukke opp interessante nyheter hvor som helst. Hva er løsningen? Det er på tide å ta nettlesernes behov på alvor. Alle vi som skriver om bibliotekstoff på nettet, opptrer dels som allierte og samarbeidspartnere, dels som motparter og konkurrenter.

Slik er det jo i alle bransjer, fra bilforhandlere til bokforlag.Vi ønsker alle en sterk og ekspansiv bibliotekbransje, med muntre møter og livlige debatter. Vi vil ha friske nye rekrutter og innovative forsknings- og utviklingsprosjekter. Vi ønsker folkets gunst og myndighetenes velbehag.

Samtidig ønsker hver enkelt aktør en størst mulig andel av alle disse godene for sin egen lille teig. Slik er det i alle bransjer. Fellesinteressene er renningen og egeninteressene de spraglede trådene som tilsammen danner den norske bibliotekveven.

Det å skape bred oversikt, er en utpreget fellesinteresse - på linje med å lage en samkatalog eller et nasjonalt autoritetsregister. Jeg ser i hvert fall to veier - som ikke utelukker hverandre. Den ene veien går via blogger og RSS (takk for innspill fra flere ....).

Hovedtanken er: alle nyhetskanaler installerer et RSS-program. Da kan enhver abonnere på et sammendrag (overskrifter) av nyheter fra alle de kanalene hun eller han ønsker å følge med på. Jeg har ikke selv prøvd ut RSS, så her kan sikkert andre i miljøet ta diskusjonen videre.

For det andre kan en eller flere aktører starte en bibliotekportal. Dette ble etterlyst på NBFs konferanse i Stjørdal i februar i år. En slik portal måtte - som et absolutt minimum (trinn 0) - beskrive og gi pekere til alle nyhetskanalene, uten å framheve eller favorisere noen spesiell. Som Trinn 1 kunne den løpende ha overskrifter, og eventuelt ingresser, til nyhetene.

Tilføyd 30. april: Den svenske RSS-portalen BIBFEEDS - med Nyheter fra bibliotekene i Skandinavia - viser vei ...

Som Trinn 2 kunne den kartlegge og beskrive andre norske bibliotekressurser. Som Trinn 3 kunne den også tilby serverplass og publiseringsmuligheter - gjerne med teknisk og journalistisk veiledning. Kanskje blir det lettere å løse opp knuten rundt ABM-media ved å samarbeide om noe annet?

2 Comments:

Blogger Thomas said...

Istedet for å tenke Norge, bør vi tenke Skandinavia! RSS-feed for bibliotek(ar)blogger i Skandinavia finnes allerede. Danske Esben Fjord har allerede skapt BIBFEEDS som gir deg alle nordiske bibliotekblogger servert på fat:-) http://www.esbenfjord.dk/bibfeed/
Jeg ser at om vi ser Skandinavia som helhet skjer det mye spennende på bibliotekbloggfronten, og ikke minst tror jeg vi vil ha mye å hente på samarbeid.

12:52 p.m.  
Blogger Tord Hoivik said...

Thomas har - som vanlig - rett. Og jeg har i dag begynt å forholde meg til BIBFEEDS ...

3:12 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home