Bibliotekarens berg-og-dalbane

DALBANEN

Oslo kommune omorganiserer kultursektoren - og Deichman havner langt nede i dalbunnen. Tidligere var biblioteket en egen etat - nå skal organisasjonen ligge to nivåer under den nye sjefen for kulturetaten. I aprilnummeret av Bibliotekaren" skriver Monica Deildok en engasjert leder om dette - og den blir fulgt opp av en helsides artikkel inne i bladet.

BF har også publisert kommunens nye bibliotekmelding - Deichmanske bibliotek i det 21. århundre (PDF) - på nettet. Dette dokumentet viser først og fremst hvordan Oslo FrP ønsker å låsebiblioteket til forrige århundre. Deichman skal bevares som kulturelt og litterært "museum" - spesielt for barn. Kunnskapsformidling og nye medier er ikke kjerneområder. Biblioteket legges ikke ned - men det marginaliseres med noen få prosent i året.

I tillegg til BF har også NBF Oslo/Akershus engasjert seg - og bra er det: Deichman er en flaggbærer for folkebibliotekene og trenger all mulig støtte. Som vanlig er det viktigere å utforme positive alternativer - altså kraftfulle nye bibliotekroller - enn å protestere mot "systemet". Å forsvare det gamle (Bislett stadion ...) virker ikke i lengden. Det er "Nye Deichman" - det eksperimentelle, utprøvende, uferdige nye - som trenger solidaritet.

BERGBANEN

I samme nummer av Bibliotekaren blir Marit Mellingen intervjuet. Hun er bibliotekar i norge.no - der hun arbeider sammen med tretten andre mennesker om å holde Norge offentlig opplyst.
Fram til 1. januar 2005 var norge.no et prosjekt under Fylkesmannen i Sogn ogFjordane (!). Dette prosjektet har ikke vært veldig høyt profilert, men jeg betrakter det som en spydspiss i utviklingen av nettbevisste offentlige tjenester (kvalitetssikring, tjenesteutvikling) og digitale spørretjenester.

Fra 1. januar rykker prosjektet oppover - det har nå blitt et direktorat rett under Moderniseringsdepartementet. Strategien endrer seg inn i det 21. århundre: fra forvaltningsfokusering til brukerfokusering.

Tjenester skal tilbys ut fra brukernes livssituasjon, og brukerne skal slippe å forholde seg til den indre organisering i det offentlige. For bibliotek ville dette f.eks. bety at skillet mellom fag- og folkebibliotek gjøres usynlig for brukerne ....

I det 21.århundre vil vi ha våre tjenester tilpasset våre umiddelbare behov - med minst mulig støy (transaksjonskostnader).

BERG-OG-DAL

Det går forlengs og baklengs, fort og sakte, berg og dal, samtidig.

Moderniseringsdepartementets modell er framtidsrettet - Deichmanmodellen er fortidsrettet. Vi kan heldigvis hente argumenter fra norge.no og anvende dem på Deichman.

Et varsko til slutt: både intervjuer og intervjuobjekt tar for gitt at Marit Mellingen IKKE lenger jobber i bibliotek. Marit beskriver sitt hovedfelt som informasjonsarkitektur - og ikke som bibliotekfag. Dette er EN modell.

Min egen holdning er: informasjonsarkitektur er bibliotekfagets kjerne i det 21.århundre. Og det ville være en fordel for Deichman og deres digitale prosjekter om norge.no ble sett på som en del av den NYE bibliotekbransjen.

Et bevisst inkluderende språk beskytter mot de politiske spekkhoggerne.

Tord Høivik