SK16: Pølser og kultur

Flyet til Bukarest går kl. 0715 søndag morgen - så jeg publiserer dette nummeret av søndag kveld (17. april 2005) dagen før.

Kunnskap eller kultur?

Er folkebibliotekene først og fremst kunnskaps- eller først og fremst kulturinstitusjoner? Dette er ikke et empirisk spørsmål som vi kan avgjøre ved å undersøke hva bibliotekene driver med. Det er heller ikke et filosofisk spørsmål som kan besvares ved å reflektere over bibliotekets egenart - Das Bibliothek an sich. Folkebibliotekenes plassering i forhold til begrepene kunnskap og kultur er et politisk og strategisk spørsmål. Det er et valg.

Det er lettere for fagbibliotekene. Det er aller lettest for de mest tekniske bibliotekene. De er kunnskapsinstitusjoner. Biblioteket i Statistisk Sentralbyrå er ikke, i vanlig norsk språkbruk, en kulturinstitusjon.

Men er ikke fagbibliotekene også viktige kulturbærere? Sikkert nok - hvis vi bruker kultur i en vid betydning. Også pølsekiosken på hjørnet og meieriet på Mysen er kultur. Begreper som kultur og kunnskap har ikke faste definisjoner. De må tolkes innenfor en sammenheng.

Intet er vel norskere enn geitost - og pølser med lomper, sennep og ketsjup. Det utvidede kulturbegrep favner både pølser og ost. Samtidig krever begge produkter et visst kunnskapsnivå, i meierifag og kundebehandling på kveldstid henholdsvis. Pølser, ost og bibliotek kan betraktes som mat (for sjelen), som kunnskap og som kultur. Vi må selv velge perspektiv.

Realfagsprosjektet

Hvis vi profilerer folkebibliotekene som kulturinstitusjoner, plasserer vi oss selv i en kulturpolitisk sammenheng. Bibliotekene havner i kulturetatene eller kulturseksjonene. Brukere, velgere og politikere tenker på bibliotekene som kulturtilbud - og bevilgningene blir deretter. Dersom bibliotekene velger kulturstien, vil de naturlig nok legge vekt på Hamsun og H.C. Andersen, dukketeater og dikt.

Hvis vi profilerer folkebibliotekene som kunnskapsinstitusjoner, plasserer vi oss selv i en kunnskapspolitisk sammenheng. Biblioteket er i og for seg det samme, men landskapet blir et annet. Og når landskapet endrer seg, tar biblioteket etter hvert preg av det. Den som følger kunnskapsstien, blir forandret underveis.

- Tromsø er lei av at Norge er verdensjumbo i realfag, står det i lørdagsavisen, - og skal gjøre matte og kjemi trendy i både skoler og barnehager. Tromsø kommune har sammen med universitetet, høyskolen, fylkeskommunen, NHO og fylkesmannen etablert et Realfagsprosjekt. Det skal satses på formidling.

Kulturpolitikken er en etablert del av norsk politikk. Kunnskapspolitikken er derimot ny, uferdig og under utvikling. Norge har en kulturpolitikk. Norge trenger en kunnskapspolitikk.

Forskningsdagene

Folkebiblioteket i Tromsø er ikke nevnt som realfagspartner. Det er synd. Men det er intet spesielt ved Tromsø. Kulturinstitusjoner havner i kulturbåsen. De er ikke interessante som naturvitenskapelige formidlere.

I Norge skjer det nå en langsiktig og meget positiv satsing på realfag. Dette er en del av Norges nye kunnskapspolitikk. Fra 1970 til 2000 mistet vi mye av vår nasjonale kompetanse innenfor matematikk og naturfag. Den skal gjenoppbygges - og det vil ta en generasjon før vi er tilbake på et godt europeisk nivå.

De årlige forskningsdagene er en del av satsingen. Årets Forskningsdager dreier seg om Fysikk og design.

- FN har utropt 2005 til Verdens fysikkår (World Year of Physics 2005) med en internasjonal feiring av fysikk og fysikkens viktige plass i vår hverdag, står det på nettstedet (anbefales!). Midt i blinken for alle bibliotek som driver med folkeopplysning ... eller?

Stange bibliotek i Hedmark har satset sterkt på Forskningsdagene - se programmet for 2004 - og har skrevet rapporter med mange gode tips. Et kort sammendrag ligger på Forskningsdagenes nettsted: Rapport fra et lite bibliotek som har fått til mye. De fullstendige rapportene (PDF) ligger her: 2003 - 2004.

Men Stange er et unntak - det har vært tungt å få andre folkebibliotek på banen. Forskningsdagene lager en samlet oversikt over tiltak - og en rask opptelling av bibliotekene i databasen gir meg 15 innførsler: Arendal, Bergen Offentlige Bibliotek, Deichman, Hareid, Lørenskog, Krødsherad, Kristiansund, Levanger, Midt-Troms (regionalt biblioteksamarbeid), Sør-Trøndelag Fylkesbibliotek, Skedsmo, Smøla, Stange, Sør-Varanger og Ås.

Kilde: søkeboksen på nettstedet

De bibliotekene som ikke deltar, har sikkert sine høyst reelle grunner for det. Mangelen på engasjement skyldes ikke uvilje eller latskap. Det dreier seg heller, vil jeg tro, om selvforståelse: hva er et folkebibliotek?

I kunnskapsverdenen er Forskningsdagene en sentral og viktig satsing. Men det er åpenbart langt lettere å få til engasjement i forhold til litterære markeringer. Folkebibliotekene definerer seg i praksis som kulturtiltak. Dette har uheldige konsekvenser på lengre sikt. Forskningsdagene er åpne for alle fagmiljøer. Men folkebibliotekene veier ikke tungt i formidlingsstrategien til Norges Forskningsråd. Det gjør derimot museene.

Vitensentrene

Over hele landet bygges det nå opp et nettverk av vitensentre, som skal stimulere barn og ungdom til å velge realfag. Vår egen ABM-utvikling er sekretariat for Vitensenterutvalget (se nyhetsarkiv, 13. april 2005).

Vitensentrene springer ut av museene

- Et vitensenter (science center) er et museum som ikke lovpriser vitenskapens resultater, men i stedet bærer vitnesbyrd om hvor spennende vitenskapelig arbeid er - og lærer folk å ta del i det. Vitensentre legger vekt på det interaktive og er rettet mot menneskene som tenkere, skapere og brukere i stedet for passive forbrukere. Publikum skal ikke fortelles hvordan verden er, de skal bli invitert til å finne ut av det selv.

Hva er et vitensenter?

Det skjer mye innovativt utviklingsarbeid i museumssektoren - både i Norge og internasjonalt. Vitensentrene er ett tiltak. Jeg tror folkebibliotekene gjør klokt i å styrke sin kompetanse på naturvitenskap og forskningsformidling. Jeg tror vi har mye å lære av museenes arbeid med nye formidlingsformer. Samtidig har bibliotekene mye å bidra med når det gjelder mediebasert kunnskap og formidling.

ABM-utvikling har som program å fremme samarbeid på tvers av A-, B- og M-sektorene. Med den nye satsingen på Norge som kunnskapsnasjon kan bibliotekene med fordel satse sterkere på kunnskapssiden av virksomheten.

Forskningsdagene kan bli et godt startsted, både i seg selv og som del i årets "fr@ ditt bibliotek"-kampanje: Folkebibliotekene i kunnskapssamfunnet.