søndag, mai 08, 2005

SK19: Omløp i hodet

Effektiv bruk av de ansatte

Utlån pr. årsverk (UPÅ) har blitt et viktig tall i bibliotekstatistikken. Den viser i hvilken grad bibliotekansatte står på hodet for å låne ut bøker.

De mest effektive bibliotekene i Norge finner vi derfor i grunnskolen. I år 2003 brukte bibliotekene i grunnskolen ca. to hundre faglige årsverk og lånte ut over seks millioner bøker. Altså mer enn 30.000 utlån pr. årsverk.

Dette blir ennå mer imponerende når vi vet at alle som har en halvårsenhet i bibliotekfag regnes som fagperson i denne sammenhengen.

Bibliotekene i videregående skole ligger langt dårligere an. De hadde ca. to hundre "ekte" bibliotekarårsverk - men det samlede utlån av bøker og andre medier lå under 760 tusen.

Bare 3.800 utlån pr. årsverk - slappfiskene! Landets folkebibliotek leverer over 13.000 utlån pr. årsverk.

Hva bruker dere tida til? Lær av grunnskolene! Målet kan jo være 30.000 utlån pr. årsverk innen 2010.

Effektiv bruk av samlingene

Samlingene er også et sorgens kapittel. Jeg forstår at skolebibliotekene, liksom folkebibliotekene, må ha enkelte lokale - eller klassiske - verker som sjelden blir brukt. Jeg tenker på aktverdige tekster som Bibliotek på Ydre Senja 1838-2003, Kvalvåg Kinamisjonslag gjennom 90 år, Mahaparinirvana Sutra og Historia Naturalis av Plinius den eldre.

Men hvis vi holder oss til den aktive samlingen, altså de bøkene som burde sirkulere blant våre barn og unge, ligger alt for mange verker og sturer ulest i hyllene.

I en godt fungerende folkebibliotek bør gjennomsnittlig utlån - eller omløpshastigheten (OLH) - ligge rundt tre lån pr. bok pr. år. Dette virker som en god målsetting for skolebibliotekene også.

Men hva ser vi? I grunnskolen er hastigheten 0,4 for fagbøker og 0,7 for skjønnlitteratur. I videregående skole ligger den rundt 0,25 - for alle bøker under ett.

De beveger seg ikke! Jeg har bare to mulige forklaringer: enten er de ansatte usedvanlig late - eller så er samlingene for gamle og formidlingstjenestene for lite utbygd.

Ha en god uke!

Kilde: Folke- og skolebibliotekstatistikk 2003

4 Comments:

Anonymous Anonym said...

Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

11:54 a.m.  
Blogger Jørn said...

Hei Tord! Flott om du slettar kommentaren min ovafor (http://help.blogger.com/bin/answer.py?answer=1081 ).

Eg har med interesse lese innlegga dine på postlistene Biblioteknorge og Museumsnorge om kulturstatistikk. Desto meir forundra blir eg når du trekkjer fram UPÅ og OLH som dei viktigaste parametrane for kva eit bibliotek skal vere.

Marknadsøkonomiske teoriar er berre gyldige innanfor eit avgrensa område. Eininga utlån seier ingenting om innhaldet i tenesta.

Ein høg UPÅ vitnar vel sjeldan om anna enn kort utlånstid, høg vekebladfaktor og godt utval av populære videoar eller pensumlitteratur? Og ein høg OLH seier berre unntaksvis noko om anna enn det same, kombinert med stor kasseringskåtskap på smal og vanskeleg tilgjengeleg litteratur?

Om UPÅ og OLH skal fortelje kva eit bibliotek er, overlét eg gladeleg bibliotekdrifta til frivillige. Då søkjer eg heller omskulering for å bli museumsvaktar, eller går over til å pushe videoar i ei sjappe som fortrinnsvis ikkje fører Hjemmet eller Bonytt.

5:51 p.m.  
Blogger Tord Hoivik said...

Det om UPÅ var nok helst ironisk ment. Det med OLH mener jeg derimot er faglig
relevant - en viktig parameter mht. samlingsutvikling. Mer om omløpstall her:

http://home.hio.no/~tord/kurs/pris/utlan.htm

6:54 p.m.  
Blogger Jørn said...

Argumentasjonen din for omløpstal verkar solid. Men om du rettar deg etter nyliberalistisk retorikk - og pressar omløpstala i veret, vil vel dei same kreftene bruke argumentet om marknadsvriding til å skjere ytterlegare ned på bibliotekbudsjetta ved neste korsveg? For det er ikkje til å kome frå at den viktigaste impulsen til høge utlånstal ikkje er marknadsføringa vår, men marknadsføringa til kapitalkreftene.

For meg er det viktigare å gjere "den andre litteraturen" synleg og tilgjengeleg enn å få Fedon ut til folket. Eg snakkar ikkje om "glemte genier inne i fjellet". Eit tilfeldig utval bøker eg ikkje finn i biblioteket i min noverande heimby (30 000 + ib.): Deltakar og tilskodar av Skjervheim, De utvandrede av Sebald, Spørsmålenes bok av Jabes, Oblomov av Gontsjarov, Kosmos av Gombrowicz, Kveldseta av Langeland, Tårer og hellighet av Cioran, nesten kvasomhelst av Handke. Kven skal gjere denne litteraturen synleg - om ikkje biblioteka?

1:10 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home