Kultur og konvertering i Europa

Langtidsarbeidsløse kan legge kulturen på nettet. Tyskland har nylig strammet inn på landets ordninger for statlig støtte til arbeidsløse. For å få full støtte, må folk heretter arbeide for det offentlige - ikke i det vanlige arbeidsmarkedet, men med oppgaver som ellers ikke ville bli gjort. De får en liten lønn for arbeidet på toppen av den faste støtten, og tyskerne snakker derfor om "en-euro-jobber".

Hans J. Heinrich - forlegger og museumsmann - har foreslått at Tysklands kulturelle skatter, fra 12,000 bibliotek og samlinger, kan brukes som utgangspunkt for slike tiltak. Det finnes 50,000 arbeidsløse bare i kultursektoren, og Heinrich vil bruke 20,000 til "verdens største konverteringsprosjekt". Forslaget er godkjent av den aktuelle ministeren, men har også vakt strid - blir kulturbudsjettene kuttet pga. billig arbeidskraft fra landet Unemployment?

Norge var tidlig ute med denne typen konverteringstiltak. Det store Dokumentasjonsprosjektet, løp fra 1992 til 1997 (sluttrapport i PDF), og omfattet 600 årsverk ved arbeidsløse akademikere og 120 årsverk faglig veiledning. Altså et gigantprosjekt - og banebrytende - etter norske forhold.

"Dokumentasjonsprosjektet var et samarbeid mellom de humanistiske miljøene ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø. Formålet (var) ... å ta i bruk moderne datateknikk i en rekke av universitetenes samlinger over språk og kultur i Norge. Informasjonen som ligger spredt i ulike arkiver og samlinger - i manuskripter, kataloger, hefter, bøker eller på arkivkort - skulle gjøres elektronisk tilgjengelig."

Dette nittitallsprosjekt var konsentrert om digitalisering av tekst. I dag er det ofte bilder - eventuelt bilder av tekst - som står i fokus. I et større perspektiv kan vi se at digitalisering blir en hovedoppgave i tida framover. For å bevare og formidle kulturarven trenger alle land å konvertere sine samlinger til digitale filer. Oppgaven er gigantisk og vil strekke seg over flere generasjoner.

Men oppgaven angår ikke bare bibliotek og heller ikke bare kulturinstitusjonene. Den dreier seg om hele vår medieverden - og i videre forstand om alle meningsbærende gjenstander. Når Chirac protesterer mot Googles digitaliseringsplaner - 15 millioner bind skal konverteres - har også toppolitikerne oppdaget at noe er på gang. De fysiske objektene blir lagret. Men deres bruksverdi realiseres gjennom digitale filer.

Overgangen fra gjenstand til digitalt objekt skjer gjennom talløse små og store prosesser. De løper kontinuerlig, enten vi vil eller ikke. Men det er først når en person, en institusjon eller et land klarer å sette det digitale objektet i sentrum av sin forståelse - sitt praktiske bilde av verden - at hun, den eller det har blitt digital.

Det vanskeligste er kanskje ikke å forstå det nye, men å forlate det gamle. Partir, c`est un peu mourir. Å skilles er å dø litt.

Lettere sagt enn gjort - for hvordan skal den franske regjering motvirke en søkemaskin som sildrer inn overalt?