Scenarier og veivalg

Fem scenarieprosesser

Det siste året har Norges Forskningsråd satset stort på scenarier innenfor sentrale satsingsområder - og på å presentere dem utad. På dagskonferansen Veivalg 21 den 3. mai (Oslo Plaza hotell) fikk fire hundre deltakere fra forskningsmiljøer, utdanning og (litt for få) bedrifter et lynkurs i resultatene fra fem brede scenarieprosesser: for bioteknologi, materialteknologi, energi, havbruk og IKT.

Kristin Clemet var der, Paul Chaffey (Abelia) var der, Arvid Hallén (ny leder av NFR) var der. Clemet kom rett fra signeringen av avtalen om de nye Kavli-prisene : Norge skal dele ut tre nye vitenskapelige priser i Nobelformat (1 million USD) fra 2008 - i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. En rekke fagfolk stilte strategisk formulerte spørsmål fra salen - og fikk solide svar fra panelet.

Det interessante (for meg) var ikke informasjonen - den kan leses på internett - men stemningen, ordvalget og det organisatoriske "trøkket". Hva er det NFR vil? Hva er responsen fra fagmiljøene? Fra det politiske Norge? Fra næringslivet? Hva skjer i vekstsonen?

Midt på dagen var det parallellsesjoner. Jeg valgte IKT - der

1. Tanja Storsul fra UiO snakket om Teknologi, demokrati, IKT- og mediepolitikk: Den samfunnsmessige betydningen av IKT
2. Dag Johansen fra UiTø snakket om Langsiktighet, ambisjoner og internasjonalt forskningssamarbeid som nødvendig grunnlag for næringsliv og samfunn i Norge

I sin brosjyre presenterte prosjektgruppen (ganske kort) de tre scenariene folk fra IKT-miljøet hadde laget - og trakk opp en serie strategiske anbefalinger. Gruppen hadde også laget en kortfattet argumentliste - beregnet på politikere? Her står det:

IKT har og gir

Høyt kunnskapsinnhold
Høy nyskapingstakt med mange nyetableringer
Stor betydning for all annen næringsvirksomhet
Stor betydning for annen forskning
Stor betydning for bygging av effektive offentlige tjenester
Stor eksportverdi
Stor omstillingsevne
Stor omsetning og høy sysselsetting
Stor internasjonal kontaktflate
Stor tverrfaglighet med integrasjon mellom ulike IKT-fag og med andre fag

Har dette noe med bibliotek å gjøre?

Det bestemmer vi i grunnen selv. Storsul jobber med spørsmål innenfor humanistisk informatikk. Johansen har tette bånd til FAST - Norges fremste miljø når det gjelder rask gjenfinning (massiv parallelklprosessering). Jeg ser stor relevans for bibliotekfag - andre tenker sikkert annerledes.

Jeg opplevde konferansen som et viktig ledd i regjeringens og forskningsrådets (nokså ferske) satsing på en utadrettet og inkluderende kunnskapspolitikk med høy synlighet. Det politiske trøkket blir omtrent det samme dersom venstresida overtar til høsten, vil jeg tro.

Høyre og DNA er enige om behovet for en satsing på forskning, på naturfag og matematikk, på entreprenørskap og på miljøer med spisskompetanse. Vitenskapelige talenter er - som de skjønnlitterære - svært ulikt fordelt. Både økonomien og kulturen trenger eliter.

I en liberalistisk kultur vil elitene ta ut sin fulle markedsverdi i form av personlig inntekt. Hvis dette ikke er mulig i Norge, flytter de til land der det er mulig. Men der elitene er tett integrert i sosiale fellesskap - team, arbeidsgrupper, lokale miljøer - må det være mulig å finne løsninger som gir rom for nyskaping uten å bygge ned solidariteten som hittil har preget Norge.

Innovatørene er ikke primært på jakt etter penger, men etter handlingsrom. De ønsker å prege utviklingen.

Universitets-, høgskole-, skole- og spesialbibliotekene er kunnskapsaktører. Folkebibliotekene kan velge mellom kunnskap og kultur. Men det er et langt skritt fra kunnskapsformidling til kunnskapspolitikk. Jeg så gjerne at bibliotekene betraktet seg selv som kunnskapspolitiske aktører.

Det er lettest på det lokale plan: der opptrer faktisk en god del bevisste bibliotekarer som kunnskapspolitikere. På det nasjonale nivå er bibliotek-miljøet lite synlig når norsk kunnskapspolitikk utformes.

Spiller det noen rolle?

Scenariebrosjyren nevnte at IKT i dag er Norges nest største bransje - etter petroleum. I 2003 omsatte bransjen for 170 milliarder NOK.

"IKT bidrar til demokrati, universell tilgjengelighet i samfunnet og tilgang til informasjon for alle", står det. "Hver enkelt forventer etterhvert tilgjengelighet til informasjon der man er, i næringsprosesser og i offentlig informasjon".

Det stemmer, det. Slik blir framtida. Brosjyren har bare glemt adgangen til informasjon i fritids- og hverdagslivet. Men det kan lett føyes til.

Var det ikke dette bibliotekene skulle stå for? Stjeler IKT-bransjen våre slagord? Hva skal vi med bibliotek når vi har IKT?

Datateknologien begynner å modnes. Det er ikke de tekniske dippeduttene datamiljøet nå legger vekt på. Datafolkene snakker om global konkurranse, om bred anvendelse og om teknologiens sosiale betydning. Data-Norge har intet i mot bibliotek - de argumenterer bare for sin egen sak med de beste argumenter de kan finne.

IKT-bransjen var i 2003 åtti ganger så stor som bibliotekbransjen. Forskningsinnsatsen gjennom NFR var 250 millioner NOK i 2004. Norske IKT-forskere som deltar i EU-prosjekter (6. rammeprogram) mottar ca. 100 millioner NOK i året. Dette er energiske, intelligente og artikulerte folk.

Overtar de debattrommet?