SK 23: Stikk innom du også! Tre scenarier 2020

Tre alternative scenarier

Ukas nyhetsbrev presenterer tre bibliotekscenarier plassert i 2020. De kan kort beskrives slik - med navn og slagord:

1. Bikube - stikk innom du også!
   Fysisk bibliotek med gratis tjenester
2. Saga - sikker viten fra norske eksperter!
   Virtuelt bibliotek med gratis tjenester
3. UBIK - lær der du er!
   Virtuelt bibliotek med betalingstjenester

De tre bibliotekmodellene, som er nærmere beskrevet nedenfor, kan gjerne eksistere ved siden av hverandre. Valget vi står overfor, dreier seg ikke om å peke ut en av de tre som seierherre, men om fordelingen av ressurser, innflytelse og etterspørsel mellom de tre alternativene.

Første scenario: Bikube

Bikube-scenariet presenterer folkebiblioteket på Breøy. Navnet betegner både en summende aktivitet og en forkortelse - les "Biblioteket som kunnskapsbedrift".

Fra 1990 til 2020

Breøy folkebibliotek holder til i den gamle fiskefabrikken. Bygningene er grundig pusset opp og rommer nå både kulturhus og næringshage, i hver sin fløy. Biblioteket ligger i midten, men har tette bånd til begge fløyene.

Breøy er en mellomstor kystkommune i Nord-Norge. På 1900-tallet var fiske og jordbruk de viktigste næringsveiene. Etter annen verdenskrig ble offentlig sektor også en viktig arbeidsgiver. Men økonomien forandret seg. Primærnæringene skrumpet inn. Etter 1990 slet kommunen med store økonomiske problemer.

En tidlig satsing på utdanning og små kunnskapsbedrifter var imidlertid vellykket. Den bidro til at kommunen ble utpekt som regionalt utviklingssenter da den nye nasjonale regionpolitikken kom på plass etter 2010.

Allerede i 2005 hadde biblioteksjefen forstått at tradisjonell utlånsvirksomhet ikke ga særlig grunnlag for vekst. Biblioteket måtte benytte sine samlinger og sin kjernekompetanse på flere områder enn formidling av bøker.

Storstua, Tørrdokken og Labyrinten

I dag har biblioteket tre avdelinger: Storstua, Tørrdokken og Labyrinten.

Storstua minner litt om det gamle folkebiblioteket, men legger langt større vekt på alt som foregår inne på bibliotekets område. Storstua er først og fremst et familiested.

Breøy har nok av skog og sjø og fjell. Men folk trenger også plasser de kan oppsøke når regnet pisker eller vinterkulda gjør om nesetippen til en nesten-istapp.

Storstua er hjemmekoselig, med mange små arenaer for ulike grupper og interesser. Her myldrer det av barn og voksne. De har adgang til ferske aviser og avanserte oversettingsverktøy, til heftige dataspill og tanketomme tegneserier, til billedbøker og nettbasert videotelefon. Det er alltid hyggelig å snakke med bestefar i Peshawar.

Biblioteksjefen har en klar linje: det biblioteket legger vekt på skal innebære aktiv bruk av tekst. Storstua er en møteplass med mening. Folkebiblioteket skal ikke erstatte samfunnshuset eller sportskafeen - biblioteket skal løfte fram kunnskapen, opplevelsene og kreativiteten som er gjemt i tekstenes indre.

Læringsavdelingen ble raskt døpt til Labyrinten. Her var det kontorer i gamle dager. Labyrinten er et sant virvar av studierom, småsaler, verksteder, korridorer og øvingsrom. Det er Kulturhuset og Næringshagen som eier lokalene - men det er biblioteket som organiserer læringstjenestene. To av de ansatte jobber med Labyrinten på heltid: en bibliotekar med mastergrad i ressursbasert læring og en pedagog som har spesialisert seg på digitale læringsressurser.

Studierommene har bredbåndsforbindelse til norske læresteder via Norgesuniversitet og til europeiske studieopplegg via Diderot - European Center for Continuing Education. Medieverkstedet har opptaks- og redigeringsutstyr for bilde, lyd, video og animasjoner. Selve utstyret har blitt forbausende rimelig, men planlegging og tilrettelegging er krevende. De ansatte må ofte be Unison eller Alif Omega om hjelp (se scenario 2).

De klassiske bibliotekarer var mest opptatt av å få orden på sine dokumenter. Læringsuniverset er langt mer komplisert. Her er det ikke nok å beskrive hvert enkelt dokument som en separat gjenstand. Dokumentene må formidles inn i elevenes, studentenes og lærernes løpende virksomhet - til riktig tid og på riktig måte. Det krever en samordnet forståelse av objektene og deres bruk. En ekte bibliotekpedagog vet å kople dokumentene til læringsprosessene.

Før Tørrdokken ble opprettet, hadde bibliotekpersonalet kranglet i hundre. Flere mente at biblioteket skulle holde seg langt unna alt som hadde med marked og næringsliv å gjøre. De hadde ikke valgt denne jobben for å tjene penger - og da skulle de jaggu` ikke hjelpe andre å tjene penger.

De måtte innrømme at gratisprinsippet ikke var brutt. Småbedriftene i Næringshagen betalte ikke for hvert enkelt oppdrag. Dok-tjenesten ble foreløpig finansiert ved et spleiselag, der kommunen, Næringshagen og Innovasjon Norge dekket en viss andel hver. Etter hvert håpet kommunestyret at Næringshagen kunne ta mesteparten av budsjettet.

Den lokale logikken var grei. Det var langt billigere å benytte bibliotekets ressurser - og betale de ekstra kostnadene - enn å opprette en frittstående dokumentasjonsenhet som skulle skaffe økonomisk informasjon til de nye virksomhetene.

Også kommunene brukte Tørrdokken. Den var nyttig til så mangt: når de skulle forberede prosjektsøknader; når de skulle invitere entreprenører utenfra og når de skulle profilere regionen i turistmarkedet .

Men var ikke dette likevel en uthuling av gratisprinsippet? Kunne det kalles folkeopplysning? Ville ikke markedsideologien trenge inn i bibliotekets verden?

Da det sto på vippen, spurte noen frekt: tør dokk`det `a? Alle lo, og biblioteksjefen slo til: dette tør vi!

Spenningen løsnet og svaret var ja. Deretter het ikke avdelingen noe annet enn Tørrdokken.

***

Andre scenario: Saga

Saga innebærer en felles organisering av de offentlige bibliotektjenestene som leveres over nett. Navnet henspiller på kunnskapsallmenningen - som trenger et lite sagbruk ...

Noen mulige tjenester fra dagens allmenning er Biblioteksvar, BIBSYS, Detektor, FRIDA, Kulturnett, Statistisk Sentralbyrå, Telefonkatalogen og Wikipedia.

Saga er tenkt som en videreføring av Norsk Digitalt Bibliotek og som en konkret realisering av "det sømløse bibliotek" - i det virtuelle rommet.

Trettitre kanaler

Saga er det sentrale offentlige virtualbiblioteket i Norge. Saga er forankret i Nasjonalbiblioteket. Men hele det norske bibliotekmiljøet, og en rekke andre kunnskapsaktører, leverer tjenester og deltar i den strategiske utviklingen av denne fellesinngangen til nasjonale og globale bibliotekressurser.

Sommeren 2020 er SAGAs tjenester fordelt på 33 ulike kanaler og portaler. La oss se på en håndfull:

Unison

- begynte som en noe tilfeldig samling av on-linetjenester fra de store universitetene til kursdeltakere og fjernstudenter. Gjennom en langvarig prosess har Unison blitt utviklet til en bredspektret læringsportal for studenter og voksne elever. Unison er først og fremst et verktøy for å finne "et kursopplegg som passer for meg". Men oppgaven har vist seg å være akk så sammensatt.

Unison fungerer i praksis som en formidler mellom hele den voksne befolkningen og en broket skare av utdanningsleverandører i inn- og utland. Utdanning er en av de store globale kunnskapsindustriene, og konkurransen mellom lærestedene er intens. Den grundige kvalitetsvurderingen og personlige rådgivningen som Unison tilbyr, gjør at Saga også blir et slags forbrukerombud for høyere utdanning.

Terramotor

- er en kanal for kontakt og formidling mellom kulturer. I 2020 har kanalen fem store målgrupper: innvandrere til Norge; utvandrere fra Norge; resten av Norden; alle som bor i det øvrige Europa; verden utenfor Europa.

Terramotor ivaretar Sagas tverrkulturelle mandat: å bygge bånd mellom alle mennesker og kulturer som har en eller annen tilknytning til Norge og norsk kultur. Det tverrkulturelle arbeidet har høy politisk prioritet, og flere departementer bidrar til budsjettet. Både Kunnskapsdepartementet, Regiondepartementet, Undervisningsdepartementet og Utenriksdepartementet er tungt inne. Prosjektmidlene fra EU er også viktige.

Nortekst

- er en kanal for digitale tekster på norsk. Kanalen presenterer og leverer alle fristilte digitale tekster fra norsk skjønnlitteratur og sakprosa i oversiktlige og lett anvendbare formater. Målsettingen er å digitalisere all norsk litteratur av en viss historisk verdi etter hvert som den havner i det fri, sytti år etter forfatterens død.

I tillegg omfatter Nortekst en lang rekke tekster som forfatterne selv har frigitt. Endelig har staten og enkelte donatorer - etter ungarsk modell - frikjøpt noen nøkkelverk av stor praktisk eller litterær verdi før beskyttelsestiden har gått ut.

Matrix

- dekker hele filmspekteret. Staten har inngått lisensavtaler som dekker de fleste historiske filmer - pluss en lang rekke filmer som sjelden vises på det norske markedet. Tilbudet spenner vidt, fra radikal amerikansk dokumentarfilm og fullblods japansk anime til russisk-ortodoks mystikk og tårevåte syngespill fra Bollywood. De gustibus non est disputandum.

Matmonsen

- er en kanal for de matglade, med oppskrifter, matbilder, vurderinger av utesteder, kaloritabeller, slankeråd, diskusjonsgrupper og mye mer. Sponsorer med store pengesummer står i kø for å bli nevnt på nettsidene, men hittil har Saga sagt nei.

Matmonsen skal være fri for reklame og uavhengig av kommersielle sponsorer. Nei til salg av Monsemat! står det på veggavisen.

Inkognito

- er portalen for spørsmål i alle livets situasjoner og på alle fagområder. En bred allianse av bibliotek, forskningsmiljøer, bedrifter og enkeltpersoner står klar til å takle alle typer spørsmål.

Spørsmålsmønsteret overvåkes nøye. Det er ofte her - i befolkningens spontane spørsmål til Inkognito - at nye trender, interesser, behov og problemer først blir synlige. Også svarene blir lagret - og brukt som basis for informasjonskampanjer og faglige tekster.

Fikenbladet

- formidler kvalitetssikret litteratur, bilder og film om sex og samliv. Det foregår en løpende diskusjon om Saga også skal tilby samtalegrupper med en viss faglig ordstyring, men foreløpig har ikke bibliotekmiljøet våget seg inn på dette krevende området.

Alif Omega

- er en nasjonal inngang til fritt tilgjengelige lærings- og undervisningsressurser for elever og lærere. Skolesektoren er en de aller største brukere - og produsenter - av tekster i det norske samfunnet. Etter en første satsing på IKT og databaserte læringssystemer rundt 2005 har skolen gjennomgått radikale forandringer.

Den profesjonelle produksjonen av digitale læringstekster og læringsverktøy har ført til en vesentlig kvalitetsheving av det pedagogiske arbeidet. Samarbeidet mellom lærere og bibliotekarer har vært særlig viktig for å få orden på de digitale ressursene.

***

Scenario tre: UBIK

UBIK er en bedrift som leverer digitale bibliotektjenester til norske studenter. Forretningsmodellen stammer fra det vellykkede amerikanske læringsbiblioteket Questia.

Navnet henspiller på det latinske ordet ubique = over alt. I datamiljøet snakker man om "ubiquitous computing". Science fiction-lesere husker kanskje Philip K. Dicks bok med denne tittelen.

I starten var Questia

UBIK er Norges største kommersielle bibliotek. Målgruppen er universitets- og høgskolestudenter i fag med mange kandidater: historie og antropologi, økonomi og statsvitenskap, litteraur og pedagogikk, psykologi og sosiologi. Flere tunge kapital- og kunnskapsaktører står bak aksjeselskapet: BI, Gyldendal, Schibsted, Google Norge og - ikke minst - det tradisjonsrike Questia-konsernet.

UBIKs samlinger inneholder nå over fem tusen digitaliserte bøker og ca. 15 tusen fagartikler på norsk. På engelsk har medlemmene adgang til en halv million bøker og tre ganger så mange artikler. I tillegg kommer flere hundre tusen digitale læringsobjekter i andre formater: beregningsoppgaver og fasiter, språkøvelser og animasjoner, bilder og visualiseringer, virtuelle ekskursjoner og interaktive tester. Mengden og mangfoldigheten av læringstekster stiller svært høye krav til koding og gjenfinningssystemer.

Billig og bra

Alt materiell er spesielt tilrettelagt for praktisk bruk i studiesammenheng. Studentene får hjelp til å velge fornuftige oppgaver, til å finne relevant litteratur og viktige avsnitt, til å lese systematisk, annotere og tolke. Det er i grunnen bare det avsluttende skrivearbeidet de selv må ivareta.

Det er - selvsagt - også mulig å kjøpe ferdige oppgaver, fra andre og mere lyssky leverandører. Det finnes hundrevis av slike "paper mills" i utlandet - og de sniker seg også inn på det norske markedet. Derfor tilbyr UBIK automatisk plagiatsjekking som en del av tilbudet til lærere og sensorer.

UBIK har satset på massemarkedet og kan derfor holde ganske rimelige priser. Eller hva sier du til å bli loset gjennom et krevende studium for 25 euro i måneden?

De som ønsker et mer omfattende tilbud, kan abonnere på UBIK Premium. Som Premium-medlem får du adgang til sanntids spørretjenester hvis du trenger informasjon ekstra raskt. Du kan fritt bruke den nyeste kommersielle versjonen av Google Translator. GT 4.0 oversetter mellom norsk og 23 andre språk, inkludert kinesisk, japansk, hindi og russisk. Den har også avanserte TTT-funksjoner (tale-til-tekst / tekst-til-tale).

Gjennom Google Print on Demand får du også adgang til å kopiere eller skrive ut nøkkelavsnitt fra ytterligere tjue millioner bøker. Alt dette får du for bare 25 euro i måneden i tillegg til basidsabonnementer - fordi du fortjener det!

Gjør ikke studiet tyngre enn nødvendig. Tegn et fire ukers gratis prøveabonnement i dag!

Konkurransen fortsetter

UBIK er en suksess og har blitt en av landets viktigste arbeidsplasser for bibliotekarer. Men akkurat nå er det en viss uro i rekkene. Ryktene går om at viktige deler av kodearbeidet skal flyttes til Asia.

I Shenzhen og Mumbai treffer du av og til studenter som snakker flytende norsk - selv om de aldri har vært i Europa. De satser på det digitale tjenestemarkedet. Etter fem års intensive studier er det nesten umulig å høre hvor de kommer fra - og det sikrer dem en godt betalt jobb etter lokale forhold.

Et annet uromoment er forholdet til Saga. Eierne av UBIK er svært lite glad for at en offentlig virksomhet som Saga leverer samme type læringstjenester som UBIK - uten å ta seg betalt.

- Staten undergraver den norske læringsindustrien, sier UBIKs direktør både titt og ofte. - Vi kan ikke konkurrere med en subsidiert nettportal.

Men det er jo ikke så enkelt. Læringsportalen Unison er et utstillingsvindu for UBIKs tilbud - og formidler samtidig konkurrerende gratistjenester.

Kapitalen er heller ikke så helnorsk som direktøren antyder. Både svensk og amerikansk kapital er inne i bildet. Norge er et svært lite marked. Landet er ypperlig egnet til å utvikle og prøve ut avanserte produkter. Men de store pengene ligger i internasjonale læringsleveranser.

Hvis avtalen med Shenzhen går i orden, kommer det kinesiske interesser inn i selskapet. Og da kan vi begynne å tenke stort. De asiatiske læringsmarkedene er første skritt til Nirvana.

***

Bakgrunn

De tre scenariene Bikube, Saga og UBIK bygger videre på grunntankene i Kniven på strupen, som ble lagt fram på ABMs oppstartkonferanse 29. september 2004.

Når det gjelder biblioteket som opplevelse for enkeltpersoner i årene framover, viser jeg til vignettene om Frode (1935-2035), Frøydis (1965-) og Fatima (1995-). De er trykt i Bok og bibliotek (2004, nr. 7; 2005, nr. 1: 2005, nr. 2). Jeg har også skrevet en kommentar om forholdet mellom de to scenariesettene: Hvorfor tre nye scenarier?