Hvorfor tre nye scenarier?

Dette notatet forklarer bakgrunnen for de nye scenariene Bikube, Saga og UBIK, som ble presentert 5. juni på Søndag kveld nr. 23.

ECONs scenarier

Som ledd i arbeidet med den nye bibliotekutredningen gjennomførte ABM-utvikling og konsulentformaet ECON en scenarieprosess med scenarielæring som metode våren 2005. Hensikten var todelt:

å utvikle fremtidsbilder for de forskjellige bibliotektypene
å utvikle strategier for strategidokumentet som skal leveres Kultur- og kirkedepartementet.

Resultatet av dette arbeidet ble nylig presentert på ABM-utviklings nettsted i form av dokumentet Bibliotekene i 2020 - rapport fra en scenariobasert strategiprosess (PDF-fil). ECONs bidrag til prosessen har særlig vært å utvikle scenariene. Målet var å lage framtidsbilder som var troverdige, konsistene og relevante for strategiutviklingen.

De tre ECON-scenariene var bygd rundt to akser: fysisk/digitalt og gratis/marked:

1. Åndenes Bibliotekhus - tilbyr fysiske møteplasser og gratis tjenester
2. Library Fair - tilbyr fysiske møteplasser - men markedet styrer
3. Uten en Tråd - er rent digitalt - og skiller ikke mellom gratistjenester og marked

Rapporten trakk fram to endringsfaktorer som spesielt viktige og usikre:

1. Ideologi: Hvilken status bibliotekene vil ha i den ideologiske debatten
2. Etterspørsel: Hva slags bibliotektjenester som vil bli etterspurt

Alternative scenarier

Jeg vil heller formulere de strategiske aksene slik:

1. Teknologi: Blir bibliotekene hovedsaklig virtuelle - eller vil de beholde en sterk fysisk forankring - i en digitalisert verden?
2. Marked: Vil bibliotekene få anledning utvikle et bredt spektrum av gratis tilbud - eller vil gratistjenestene bli redusert til noen få tradisjonelle oppgaver - i en globalisert verden?

Dersom biblioteket vedvarer som et fysisk sted, er det lett å opprettholde og begrunne gratistjenester. Et fysisk folkebibliotek som tar seg betalt i større omfang - i en verden der de aller fleste familier har bredbånd - virker svært lite sannsynlig. Derfor har jeg bare presentert det fysiske biblioteket gjennom ett scenario, altså Bikube.

Bibliotekets hovedutfordring er knyttet til den digitale utviklingen - altså valget mellom fysiske og virtuelle tjenester. Konflikten mellom gratistjenester og betalingstjenester er først og fremst aktuell i forhold til digitale tilbud.

I denne drakampen er minst fire aktører involvert: forbrukere, tekstskapere, forlag og det offentlige. Bibliotekene er offentlige institusjoner med et nært forhold til forbrukerne. Den heftige diskusjonen om opphavsrett de siste ukene gjelder grensene for lovlig bruk av digitale tekster.

Det er derfor det virtuelle biblioteket - og ikke det fysiske - som trenger to scenarier. På den offentlige siden er dette beskrevet som Saga. På den kommersielle siden har vi UBIK.

Offensiv linje

ABM-utvikling valgte en offensiv linje da de satset på scenariolæring som utgangspunkt for bibliotekutredningen. Det fortjener direktoratet ros for. Men scenariebygging er en krevende form, og resultatet svarer neppe helt til forventningene.

En av deltakerne i referansegruppa, Per Olav Kaldestad, har nylig kommentert sin egen opplevelse av prosessen slik:

- Biblioteket si rolle som aktør blei underspelt i scenarieprosessen, det blei meir sett på som ein kasteball for generelle samfunnstrendar og utviklingsliner (sikre eller usikre) enn som berar av ein kultur- og kunnskapspolitisk vilje.

Jeg har selv rettet rimelig skarp kritikk mot den første omverdensanalysen, i artikkelen Lettbent analyse av verden utenfor (28. mars). Ut fra svaret (11. mai) ser det ut til at ECONs eksperter langt på vei er enige i kritikken, selv om de skulle ønsket en noe mildere tone fra min side.

Hva er neste skritt?

Scenariearbeidet har trukket fram omverdensanalyse og framtidsbilder som viktige verktøy for å diskutere bibliotekpolitikk og bibliotekstrategi. Det er en fruktbar tilnærming.

Den avsluttende scenarierapporten inneholder en god del begreper og ideer som fortjener å tas på alvor. Men det sies også mye som er overfladisk, irrelevant og misvisende i forhold til fagfeltets behov.

Bibliotekfeltet er i dag på rask vei inn i en tung digital omformingsprosess. Skal omverdensanalyse og framtidsbilder få noe gjennomslag i miljøet, må de på en overbevisende måte bygge på de grunnleggende kreftene som er i bevegelse. Og det vil si datateknologien, hovedaktørene og de sentrale interessene i det tekstlige produksjonssystemet.

Dette er langt mer krevende i bibliotekfeltet enn på de fleste andre samfunnsområder. ECON og andre har arbeidet med scenarier for reiseliv, transport, jordbruk og mye annet. Men ingen av disse sektorene blir rammet i sin kjerne av digitaliseringen. Næringene må tilpasse og utvikle seg - men det er ikke snakk om revolusjonære endringer i selve virksomheten.

For bibliotekfaget betyr digitalisering at fagets sentrale objekt - det trykte dokumentet - erstattes av flyktige digitale filer. Dette medfører en revolusjon i bibliotekets arbeidsformer - og en like stor forandring i forståelsen av faget. Det er selve bibliotekets vesen som skifter karakter.

Denne utviklingen har bare så vidt begynt. Papirets tankemodeller er fortsatt dominerende. Derfor opplever jeg mye av teksten i scenarierapporten som irrelevant. Det som står, er ikke nødvendigvis galt, men det er så overfladisk at det ikke bringer forståelsen og debatten framover.

Hele scenarieprosessen hadde behov for et langt større islett av data- og mediekunnskap, av teknologisk trendanalyse og - ikke minst - av dypere innsikt i teknologiens sosiale konsekvenser ("social impact studies").

Men gjort er gjort og spist er spist. Jeg tror bibliotekmiljøet bør arbeide videre med de grunnleggende problemstillingene (fysisk/virtuell; gratis/marked). Vi bør fortsette å analysere verden utenfor - og gjerne arbeide med nye scenarier som tydeligere griper fatt i feltets underliggende strukturer og prosesser.

Dagens nyhetsbrev (5. juni) var et forsøk i denne retningen.