Ti tunge aktører

Når norsk bibliotekpolitikk skal hamres ut, er samspillet mellom de største og tyngste aktørene i bibliotekfeltet sentralt. Hvem som skal regnes som store og tunge kan diskuteres. Min liste omfatter ti organisasjoner og grupperinger:

1. Nasjonalbiblioteket
2. Universitets- og høgskolebibliotekene (studiebibliotekene)
3. Folkebibliotekene (med fylkesbibliotekene)
4. Deichmanske bibliotek (med nasjonale oppgaver)
5. Norsk bibliotekforening
6. Biblioteksentralen
7. BIBSYS
8. Bibliotekarforbundet
9. Bibliotekutdanningen i Oslo
10. ABM-utvikling

Det operative miljøet

De fire første representerer det operative bibliotekmiljøet. Det er her det løpende bibliotekarbeidet foregår.

Nasjonalbiblioteket har landets største bibliotekfaglige miljø. Institusjonen har 350 ansatte - av disse er omtrent 200 fagutdannede bibliotekarer. Studiebibliotekene har 550 bibliotekarer og ca. 900 ansatte i alt. Tallene gjelder 2004, men forandrer seg ikke vesentlig fra ett år til et annet.

Folkebibliotekene og fylkesbibliotekene har til sammen mellom 2.800 og 2.900 ansatte. Men mange av disse er på deltid - ofte i små stillingsbrøker. Antall årsverk i sektoren som helhet ligger rundt to tusen. Omtrent halvparten er fagutdannede bibliotekarer. Tallene er fra 2003.

Skal vi sammenligne folkebibliotek og fagbibliotek, må vi også ta hensyn til spesialbibliotekene. Hvis vi tar alle fagbibliotek under ett, representerer de 900 bibliotekarårsverk og 1.400 årsverk i alt. I et profesjonsperspektiv er altså de to sektorene omtrent jevnstore.

Deichmanske bibliotek er både et folkebibliotek, et fylkesbibliotek og et bibliotek med ansvar for flere nasjonale tjenester. "Deichman" er landets nest største bibliotekorganisasjon, med over 300 ansatte og ca. 250 årsverk.

Norsk bibliotekforening

NBF er en frivillig organisasjon der både bibliotek og bibliotekarer kan være medlemmer. Men foreningen er først og fremst en sammenslutning av bibliotek. Foreningen har rundt tre tusen medlemmer. NBF kjemper for institusjonens interesser - ikke for den enkelte yrkesutøver. Profesjonen har andre forkjempere.

Leverandører

Biblioteksentralen og BIBSYS er de største leverandørene av varer og tjenester til biblioteksektoren. Biblioteksentralen AL er en kunnskapsbedrift - med rundt 50 ansatte - som har spesialisert seg på å tilby produkter og tjenester til norske bibliotek. Biblioteksentralen eies av kommunene, fylkeskommunene, Kommunenes sentralforbund og Norsk Bibliotekforening.

BIBSYS leverer først og fremst katalogtjenester, men er i ferd med å utvikle et bredere tilbud som blant annet omfatter en emneportal og en prosjektkatalog (Forskdok). BIBSYS benyttes av Nasjonalbiblioteket, av alle universitetene, av alle statlige høgskoler, og av en rekke andre fagbibliotek i Norge.

Alle disse aktørene har tette og nære forbindelse til bibliotekarene som yrkesgruppe. Men ingen av dem kan ta hovedansvaret for å utvikle selve profesjonen. Den oppgaven må først og fremst fagforeningene og utdanningene ivareta.

Profesjonsaktørene

Med omtrent 1.400 medlemmer er Bibliotekarforbundet utvilsomt den største og tyngste fagforeningen for fagutdannede bibliotekarer. Flere hundre bibliotekarer er imidlertid organisert i andre fagforbund.

Når vi snakker om profesjonen, bør vi også ta betraktning at nærmere femti prosent av de bibliotekansatte ikke er bibliotekarer. En helhetlig strategi for profesjonsutvikling bør utformes i samspill med de andre yrkesgruppene som jobber i bibliotek. Kunnskapsøkonomien har konsekvenser for alle ansatte.

Utdanningen i Oslo har ikke lenger monopol på å utdanne kvalifiserte bibliotekarer. Dette er sikkert en fordel. Konkurranse øker endringsviljen. Men Osloutdanningen dominerer fortsatt markedet, med 80-90 prosent av alle ferdige kandidater.

Utdanningen har ca. tredve faglige ansatte, ett professorat og mange lærere med doktorgrads- eller førstelektorkompetanse. Nærmere ett hundre ferdige kandidater slippes ut på arbeidsmarkedet hvert år.

Direktoratet

ABM-utvikling - eller Statens senter for arkiv, bibliotek og museum - er det viktigste statlige organet på bibliotekområdet. Det

vart oppretta 1. januar 2003 ved ei samanslåing av Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Riksbibliotektenesta. ABM-utvikling skal vere eit strategisk utviklingsorgan, og arbeide med felles utviklings- og samarbeidstiltak og med sektorspesifikke utfordringar for dei tre sektorane.

Direktoratet ligger under kultur- og kirkedepartementet og har rundt 70 ansatte.