torsdag, juni 23, 2005

SK 26: Scenarier uten strategier

Framtidsbilder

Våren 2005 gjennomførte ABM-utvikling en scenarieprosess. Hensikten var:
  1. å utvikle fremtidsbilder som skal inkludere forskjellige bibliotektypene
  2. å utvikle strategier som kan benyttes i utarbeidelsen av strategidokumentet

Strategidokumentet - der de sentrale anbefalingene vil inngå - skal leveres Kultur- og kirkedepartementet senest 1. mai 2006. Nå foreligger sluttrapporten fra prosessen. Produktet er - etter min vurdering - faglig svakt og svært lite egnet til å utvikle fornuftige bibliotekstrategier.

Dessverre. Både bibliotekutredningen og den bredere bibliotekdebatten trenger framtidsperspektiver som tar de neste femten årene på alvor. Men i dette tilfellet har nok ABM-utvikling og ECON tatt seg vann over hodet.

De færreste bibliotekfolk i Norge har personlig kjennskap til scenariemetodikk. Det er fjorten år siden miljøet gjennomførte et større framtidsarrangement - i form av et fire dagers seminar med ca. førti deltakere (Bibliotek 2020).

Etter Bibliotek 2020 ble det arrangert noen korte framtidssesjoner på bibliotekmøter - det største hadde godt over hundre deltakere. Men disse tiltakene brukte en annen metodikk enn scenariebygging, nemlig framtidsverkstedet - se Robert Jungk & Norbert R. Müllert (1984). Håndbog i fremtidsværksteder.

Scenariearbeid skal - ideelt sett - føre til andre typer diskusjoner enn de vi er vant med i andre sammenhenger. Derfor bør arrangørene løfte fram noen få sentrale problemstillinger, slik at gruppen ikke fortaper seg i verdens mangfoldighet av mulige diskusjonstemaer.

De som veileder, bør altså strukturere, fokusere, spisse debattene rundt sentrale trender, alternativer og valg. Klar struktur og fokus gir avkastning i form av sterke utfordringer, dyp læring og en transcendering av gamle tankemodeller ("avlæring"). Innledningen for energiscenariene 2020 (NOU 1998: 11) er et godt forbilde.

Startvansker

Sluttrapporten er en tekst som springer ut av en prosess. I forhold til den sentrale oppgaven - å utvikle interessante framtidsbilder for bibliotek - virker teksten tilfeldig, overfladisk og lite reflektert. Det betyr, sannsynligvis, at de fire dagene med diskusjoner heller ikke bidro til strategiutvikling. De som deltok, får uttale seg om sine erfaringer, men foreløpig har jeg ikke hørt noen kommentarer som peker i motsatt retning.

Jeg ser to hovedgrunner til at ECON snublet i forhold til dette oppdraget:

  1. ECONs konsulenter hadde ingen kunnskaper om bibliotekfeltet
  2. ECONs konsulenter hadde ingen spesialkunnskaper om IKT

Den første mangelen er lett å forstå. Bibliotekfeltet er uvanlig komplisert fordi det er uvanlig tverrfaglig. Men denne kompleksiteten er ikke synlig for folk flest - de ser bare hyllene, bøkene og skranken. Bibliotekets sentrum - katalogen - er grunnleggende ubegripelig.

ECON har åpenbart lært en god del om bibliotek i løpet av våren. Men mange klossete formuleringer gjenstår. Her burde nok ABM som oppdragsgiver sørget for en faglig kvalitetssikring. Rapporten er jo først og fremst beregnert på profesjonelle bibliotekarer.

Den andre mangelen er mer alvorlig. Når ABM-utvikling engasjerer eksterne konsulenter for å lede en stor - og sikkert dyr - prosess, må jo hensikten være å hente inn relevante kunnskaper utenfra. Jeg har inntrykk av at ECON ble overrasket over feltets teknologiske tyngde.

Rapportens forståelse av IKT er helt elementær - og dermed blir framtidsbildene hengende i løse lufta. Bibliotekene knyttes til kulturelle, sosiale og økonomiske trender - men ikke til den viktigste underliggende drivkraften: en historisk unik utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Det får holde med et par eksempler.

Bibliotekene

La meg, på biblioteksiden, ta et avsnitt om Nasjonalbiblioteket i scenariet Åndenes bibliotekhus (s. 40):

Nasjonalbiblioteket har ennå det overordnede ansvaret for forvaltning og bevaring og av nasjonalkatalogen, men ambisjonene om altomfattende lagring og bevaring er ofret - i lys av den eksploderende informasjonsmengden i samfunnet, og behovet for å prioritere arenaer for aktiv formidling og tilrettelegging av prosesser av høy kvalitet.

Fokuset på biblioteket som et lavterskeltilbud for alle er heller ikke så sterkt som før. Det offentlige digitaliseringsprosjektet er også redusert til et minimum. Nå digitaliserer nasjonalbiblioteket kun nyprodusert materiale. Nasjonalbiblioteket fungerer som en stor lagerenhet, et sted der man kan være sikker på å finne det man leter etter, når alle andre muligheter er utprøvd.

ECON hadde som mål å lage framtidsbilder som var troverdige, konsistente og relevante for strategiutviklingen. Dette er ingen av delene.

Det er ikke troverdig at biblioteket bare digitaliserer nyprodusert materiale. I 2020 vil nesten all ny tekstproduksjon være digital. Hvorfor skulle Nasjonalbiblioteket - som eneste nasjonalbibliotek i Europa - stoppe digitaliseringen av nasjonens kulturarv? Det er ikke troverdig at ambisjonene om altomfattende legaring og bevaring er ofret - siden biblioteket aldri har hatt denne ambisjonen. Det er ikke troverdig at biblioteket som et lavterskeltilbud blir redusert - uten en sterk politisk eller økonomisk begrunnelse.

Det er ikke konsistent å prioritere arenaer for aktiv formidling og prosesser av høy kvalitet samtidig som man stopper å produsere historisk materiale i en form som egner seg for aktiv formidling med høy kvalitet. Det er ikke relevant for tretti fagfolk å diskutere bibliotekstrategi med dette som utgangspunkt.

Scenarier kan gjerne ha noen elementer av fantasi og fabulering - men de nye bildene som strekes opp trenger en indre sammenheng for å bli tatt alvorlig. Dette er dillete - ECONs fagfolk vet for lite om feltet til å strukturere en god debatt.

Digitale analfabeter

- For 20 år siden måtte man kunne programmere for å bruke en datamaskin, står det på s. 8, - om noe tid kan vi snakke til den.

Begge deler er feil. I 1985 var vanlig tekstbehandling godt etablert - og journalister hadde begynt å bruke små bærbare maskiner. Vi kan snakke til mange datamaskiner i dag - og de kan snakke tilbake.

Den største bekymringen rundt bibliotekets demokratiserende rolle - sier rapporten (s. 4) om Uten en tråd - er knyttet til såkalte "digitale analfabeter", som mangler evne, mulighet eller vilje til å benytte de digitale mulighetene fullt ut.

Dette er en anakronistisk problemstilling. Dagens uro projiseres femten år framover - uten å ta hensyn til sannsynlige utviklingstrender. I 2005 finnes det fortsatt mange digitale analfabeter - særlig blant personer over femti og folk i manuelle yrker. Men hvem er de digitale analfabeter i 2020 - når vi kan snakke med maskinene?

Alle barn får nå grunnleggende dataopplæring gjennom hele sin skoletid. I framtida vil de aller fleste arbeidsplasser kreve dataferdigheter. Femtiåringene i 2020 var 25 år gamle da internett slo igjennom - og er neppe preget av datafrykt. Det gjennomsnittlige ferdighetsnivået vil derfor ligge atskillig høyere enn i dag.

I motsetning til bøker, som krever høye individuelle ferdigheter for å bli forstått, kan datateknologien tilpasses den enkelte bruker. Derfor gir jo IKT funksjonshemmede personer helt nye muligheter til å delta i arbeidslivet og daglig kommunikasjon.

Begrepet chat forekommer fire ganger i rapporten. Derimot blir langt viktigere begreper - som informasjonsarkitektur, XML, språkteknologi, agenter og semantiske nett (semantic web) - ikke nevnt. Dette er ikke snevre bibliotekbegreper, men nøkkelord i de faglige samtalene om nye medier og nye former for samhandling med - og via - nettet.

Chat blir hyppig nevnt i dagens mediedebatt. På lengre sikt er det liten grunn til å tro at det vi kaller chat - altså tekstbasert sanntids kommunikasjon på nett - vil være viktig.

Etter hvert som bredbånd og mer avansert språkteknologi kommer på plass, vil folk kommunisere over nettet slik de gjør det i hverdagen: først med stemmen, senere også med gester. Teknikken er under utvikling. Den er allerede tatt i bruk på noen områder der inntasting ikke egner seg - for eksempel navigasjon i bil.

Åndenes hus

Prosessen var i store trekk lagt opp slik:

Tre grupper deltok i scenariearbeidet: referansegruppa for utredningen, en gruppe spesielt inviterte fra brukermiljøene, og en gruppe fra ABMs egen stab - i alt noe over tretti personer. På det første møtet 8.-9. mars 2005 kartla deltakerne de viktigste drivkreftene som bestemmer bibliotekenes situasjon i framtida - med utgangspunkt i en omverdensanalyse laget av ECON.

Etter møtet i mars utarbeidet ECON tre konkrete scenarier, som deltakerne diskuterte på møte nummer to, 13.-14. april. Etter aprilmøtet laget ECON en sluttrapport: Bibliotekene i 2020 - rapport fra en scenariobasert strategiprosess. Målet var å utvikle framtidsbilder som var troverdige, konsistente og relevante for strategiutviklingen.

Sluttrapporten har - går jeg ut fra - to formål

  1. å dokumentere og analysere resultatet av scenarieprosessen som helhet
  2. å presentere prosessen utad, slik at de fire-fem tusen menneskene i bibliotekmiljøet også kan engasjere seg i framtidsbildene og ta stilling til resultatene

Men hverken ABM eller ECON har satset noe særlig på å formidle rapporten til bibliotek-Norge. Dialogen med miljøet har lav prioritet. NBFs forsøk på å skape scenariedebatt kan ikke erstatte et utadrettet engasjement fra ABM-utviklings og ECONs side.

Norges forskningsråd har valgt langt mer aktive formidlingsstrategier. Hele scenariekonstruksjonen virker som et løst sammentråklet byggverk - et hus bygd for ånder.

Hva kan vi lære av prosessen?

I denne perioden - la oss si årene 2005-2015 - beveger hele bibliotekfeltet seg inn i en dyp, digital omstilling. Dermed er det ikke mulig å forstå feltet uten å skjønne den digitale utviklingen. Dette krever en kombinasjon av teknisk innsikt, historisk bevissthet og gode foresight-analyser på IKT og medieområdet.

I tillegg kommer at de digitale utviklingsprosessene får svært spesielle konsekvenser for bibliotek. Det er lett å forstå hvordan banker og reisebyråer blir forandret av IKT. Men bibliotekenes tekniske kjerne er lite synlig for verden rundt. Selv en guru som Tim Berners-Lee - selve opphavsmannen til World Wide Web - har ikke integrert bibliotekene i sin visjonære artikkel om den semantiske veven (Scientific American, 17. mai, 2001) .

Det finnes en god del norske eksperter på IKT-utvikling - mange av dem har arbeidet med Norges Forskningsråds IKT-scenarier - se Utsikt. Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT (PDF) og min kommentar Scenarier og veivalg. ECON og ABM har, så vidt jeg kan bedømme, ikke utnyttet denne typen foreliggende kunnskap.

ECON har heller ikke lagt vekt på tidligere norske bibliotekscenarier, som hele tiden har profilert teknologi som drivkraft: Bibliotek 2020 (1991), Wide enough for libraries og Kniven på strupen (begge 2004). Når det gjelder samspillet mellom IKT og bibliotek i et femtenårs-perspektiv - en krevende sosio-teknisk problemstilling, finner vi bare en håndfull personer (eller to) med tung kompetanse i Norge. Flere av dem deltok på Bibliotek 2020.

Den offentlige rapporten Tverrsamband (2001) - fra Arbeidsgruppe for IT og andre sektorovergripende spørsmål innenfor bibliotek, arkiv og museum - er nok det faglig tyngste dokumentet i ECONs litteraturliste. Men Tverrsamband er preget av institusjonsinteresser og teknisk tilpassing - ikke av noen dypere analyse av tekstøkonomien som helhet.

Når erfarne bibliotekfolk skal inviteres inn i en debatt om bibliotek 2020, trenger de en fast kognitiv struktur. De har den ikke med seg - fordi feltet nå endrer seg radikalt. Det betyr at prosessledelse på det sosiale plan ikke er tilstrekkelig. Også innholdet må struktureres. Det var her ECON snublet - uten at ABM-utvikling hjalp dem på bena igjen.

Lenker

De som vil lese mer om prosessen, kan se på min vurdering av den første omverdensanalysen: Lettbent analyse av verden utenfor og ECONs svar (med min kommentar). Du finner et sett med alternative scenarier på bloggen Plinius - med en kort kommentar om designprinsipper. Jeg har beskrevet scenariearbeidet til Norges forskningsråd i bloggartikkelen Scenarier og veivalg. Jeg har også samlet noen scenarieressurser for de som vil se nærmere på dette verktøyet.

2 Comments:

Anonymous John David Didriksen said...

Begrepet chat forekommer fire ganger i rapporten. Derimot blir langt viktigere begreper - som informasjonsarkitektur, XML, språkteknologi, agenter og semantiske nett (semantic web) - ikke nevnt. Dette er ikke snevre bibliotekbegreper, men nøkkelord i de faglige samtalene om nye medier og nye former for samhandling med - og via - nettet.

Fine greier Tord. Men kan du forklare hva som ligger i disse begrepene? Jeg har hørt dem før, men de inngår ikke akkurat i vanlig dagligtale, dessuten vil det jo være greit å få klarhet i hva du legger i dem, slik at en vet hva du tar utgangspunkt i når du skriver.

10:58 a.m.  
Blogger Tord Hoivik said...

Hei John David. Takk for kommentar. Den greieste måten å besvare dette spørsmålet på (synes jeg) er å henvise til Googles definisjonssøk. I Googles søkefelt skriver du f.eks. "define: information architecture" - og så får du raskt en serie forklaringer. Funker stort sett utmerket.

Alt må være på engelsk, så bruk "language technology" og "agents".

God jakt!

4:54 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home