LIS education in Europe

Socrates-prosjektet LIS education in Europe ledes av bibliotekskolen i København. Jeg klipper fra nettet:

... leading up to the mid-August 2005 experts’ working seminar in Copenhagen twelve “virtual” groups are exploring and exchanging views and ideas about a specific LIS curricular theme.

Each virtual group is expected to provide input for twelve similar workshops that will be running during the two-day seminar in August.

... . From the outset of the European LIS education project, a basic idea has been to encourage both highly merited senior experts and young dynamic teaching and research academics in the LIS field to join the virtual discussion groups.

De tolv tematiske gruppene som er nevnt nedenfor, kan illustrere hvordan europeiske bibliotekskoler for tida kategoriserer hovedområdene innenfor bibliotek- og informasjonsfaglig utdanning.

1. LIS curriculum in general. - Ingen kommentar.
   
2. Cultural heritage and digitisation of the cultural heritage.
   
   - EU har lenge lagt meget stor vekt på å synliggjøre og markedsføre den europeiske kulturarven - bl.a. gjennom digitalisering av tekster, bilder og kulturelle gjenstander - inkludert steder (GIS - digitale kart, visualiseringc - 3 D, animasjoner).
   
   Dette har både en kulturell og en økonomisk side:dels å profilere Europas kulturelle identitet som motvekt mot USAs glamour, dels å skape grunnlaget for en sterk kulturindustri. I et bibliotekperspektiv er digitaliseringen av faglige tekster og objekter - uten sterke kulturelle assosiasjoner - like viktig. Bekjem kulturfetisjismen!
   .
3. Information literacy and learning.
   
   - Begrepet Information literacy (informasjonskompetanse) har blitt svært populært i bibliotekkretser. Det brukes internasjonalt som en ny fane for bibliotekfaget. Men IL forutsetter at det finnes noen allmenne ferdigheter i informasjonshåndtering. Jeg tror mer og mer på vektleggingen av kontekst.
   
   Kan vi undervise i "kreativitet? Og da mener jeg ikke kreativitetsteknikker. Kan vi undervise i sport? I å tenke? I "det å arbeide"? Jeg tviler.
   .
4. Information seeking and information retrieval.
   
   - Dette er standardbegrep - som skifter karakter under Googles hegemoni.
   .
5. The information society: Barriers to the free access to information.
   
   -Informasjonssamfunn er et begrep på vei ut. Det erstattes av det mer presise kunnskapssamfunn. Informasjonstilgang (access) er mindre og mindre vesentlig. Påvirkningsevne gjennom bruk av informasjon (impact) er demokratiets kjerne. I
   kunnskapssamfunnet er det prosesseringen som teller.
   .
6. Knowledge management.
   
   - Kunnskapsforvaltning er viktig og vanskelig. Ikke pga. tekniske problemer, men pga. politiske motsetninger. Kunnskap er knyttet til interesser, mekanismer og maktstrukturer.
   .
7. Knowledge organisation.
   
   - Gode gamle KORG - som nå må digitaliseres enten folk vil eller ikke. Tenk koding for gjenfinning. Tenk informasjonsarkitektur.
   .
8. The library in the multi-cultural information society: International and intercultural communication.
   
   - Lett å si, vanskelig å gjøre. Bare et par prosent av bibliotekutdanningens studenter har en klart "ikke-norsk" bakgrunn, etter navnelistene å dømme. Bare to-tre prosent studerer på heltid i utlandet. Norskheten dominerer.
   
   Fagene - og spesielt kjernefagene - er veldig tett koplet til norsk språk og kultur. Det er vel derfor vi tar oss bryet med å oversette Dewey og katalogiseringsreglene til norsk.
   .
9. Library and society in a historical perspective.
   
   - Jeg er personlig svært så glad i historie - inkludert bibliotekenes. Men hvorfor defineres bibliotekhistorien som en av "de tolv"? Hva med bibliotekene i et økonomisk, sosiologisk, antropologisk eller samfunnsgeografisk perspektiv? Var det opp til meg, skulle bibliotekstatistikken stått i sentrum ...
   .
10. Mediation of culture in a European context.
    
    - Mere europeisk identitetsbygging. Heng dere på - her er det prosjektmidler å hente ...
    .
11. Practice and theory: Placements and practical training in libraries and other information agencies.
    
    - Tipper dette er et middel for å få universitetene ut i praksisfeltet og teoretikerne ut av godstolen. Biblioteket er ikke en fin og åndelig, men en rå og materiell ting (Benjamin). Bibliotek er hardt arbeid. Bakom synger produksjonskreftene.
    .
12. Library management and promotion.
    
    - Begrepet management har et Janusansikt: på den ene siden ledelse, på den andre forvaltning. Rolige tider trenger forvaltere. De venter på problemene.
    
    Turbulente tider trenger ledelse. Ledere oppsøker problemene.