SK 35c: Penger og politisk vilje

Dette notatet kommenterer de femten forslagene fra SFP til NBFs strategikonferanse 31. august og 1. september. Du finner bakgrunn og begrunnelse i artikkelen Fragmentering og fornyelse.

Hva koster det?

Det er lett å sette opp en lang liste over tiltak vi ønsker gjennomført. Så lenge kravene kan rettes utover, til myndighetene, er det fristende å ta i mot alle forslag med takk. Da slipper vi å diskutere vanskelige spørsmål knyttet til prioriteringer og kostnader.

Det er også lett å legge hovedvekten på økonomi, heller enn på strategi, kompetanse eller organisasjonskultur. Alle som kjenner sektoren, vet at en pinetrang økonomi ofte står i veien for bedre tjenester. Men det er ikke dermed sikkert at alle problemer kan løses ved å "kaste penger etter dem".

Det finnes enkelte tiltak som kan gjennomføres uten nye midler. Bibliotekstatistikken kan forbedres en god del uten at vi må vente på tilleggsbevilgninger. De fleste bibliotek kan tilby referansetjenester på e-post uten å endre sine rutiner vesentlig. Kassering av ukurante bøker kan gjennomføres uten spesielle tiltak ovenfra.

Den vanligste situasjonen krever imidlertid en kombinasjon av midler og egeninnsats. For å gjøre seg gjeldende i kunnskapspolitikken trenger bibliotekene både ressurser til å drive politikk - og interesse for å gjøre det.

For å utvikle høyere faglig kompetanse, trengs det selvsagt kursmidler og stipendordninger - men også målrettede studieopplegg og en sterk vilje til nyskaping. For å få til Open Access, må vi først opprette publiseringsmekanismer - og deretter overtale forskerne til å bruke dem. Trinn to er ofte vanskeligere enn trinn en.

Penger er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Utviklingsarbeid stiller også store krav til miljøet selv. I "tenkeboksen" nedenfor har jeg begynt å tenke høyt om forutsetningene for de femten politiske tiltakene vi har foreslått.

Femten tiltak med forutsetninger

1. Vi trenger en samlet norsk bibliotekpolitikk, ikke en isolert politikk for folkebibliotekene alene.

Dette tiltaket dreier seg mer om å forstå feltet som en helhet enn om bevilgninger i og for seg. Midler til strategi- og nettverksarbeid gjør det lettere å trekke med seg de viktige aktørene -men det å bygge en helhetsforståelse tar først og fremst politisk vilje og utholdenhet.

2. SFP går inn for en aktiv folkebibliotekpolitikk på regionalt og nasjonalt nivå.

Det å vektlegge region og nasjon ved siden av kommunene er først og fremst et politisk valg.

3. Vi trenger praktisk og økonomisk støtte - på nasjonalt og regionalt nivå - til systematisk spredning av nye teknikker og arbeidsformer i biblioteksektoren

Tiltak nummer tre er en investering - som øker avkastningen fra dagens ukoordinerte tiltsak. Siden biblioteksektoren er liten (fire tusen årsverk?) , dreier det seg kanskje om 5-10 mill. kroner årlig.

4. Vi går inn for en økt satsing på etter- og videreutdanning av bibliotekarer - og da som ledd i en strategisk plan over 5-10 år for styrking av fagmiljøene

Her er det profesjonspolitikken som er viktig. Betalt etter- og videreutdanning er alltid populært - og nyttig nok i og for seg. Men det er viktigere å forankre tilbudene i en langsiktig strategi for profesjonen. I kunnskapsbedrifter bør minst to prosent av lønnsmidlene brukes til løpende kompetanseheving.

For folkebibliotekene kan dette dreie seg om 12-15 mill. kroner i året. Noen bibliotek sørger for intern opplæring eller har avsatt kursmidler. Andre steder mangler dette. Fylkesbibliotekene har forøvrig en sentral rolle på dette feltet.

Ved store omstillinger, der staben som helhet trenger ny skolering, må prosenten økes i en periode.

5. SFP ønsker en langsiktig statlig strategi for å gjøre viktige private kunnskapsressurser gratis tilgjengelig over nettet

Denne problemstillingen er kunnskapspolitisk og spenner derfor over mange sektorer: utdanningspolitikk, mediapolitikk, næringspolitikk.

6. Kvalitetsvurdering av sentrale nettressurser må støttes av det offentlige.

Som (5).

7. Innkjøpsordningen for litteratur på norsk bør utvides - og tilpasses behovene i bibliotek av ulike størrelser

Den nye innkjøpsordningen for faglitteratur koster ca. ti mill. kroner i året. Vi har ikke prøvd å beregne kostnadene ved en utvidelse, men dette er lett å gjøre ut fra en konkret opptrappingsplan.

8. Norske myndigheter bør støtte opp om alle tiltak som kan bidra til Open Access

Open Access dreier seg om å redusere de langsiktige kostnadene ved å opprettholde et vitenskapelig publiseringssystem. Punktvis støtte til strategiske tiltak fra norsk side vil slå ut i lavere priser og bredere tilgang.

9. Bred formidling av fagstoff til folk flest bør prioriteres - og slå positivt ut i budsjettmodellene for FoU-institusjoner

Mekanismene for å oppmuntre til almennrettet formidling fra FoU-institusjonene er på plass. Det er bare å ta dem i bruk. Prosjektmidler som kan oppmuntre folkebibliotekene til å delta mer aktivt i formidlingsarbeidet er det imidlertid behov for.

10. En dialog om strategi og virkemidler bør føres på det nasjonale plan. Her bør også Kommunenes Sentralforbund trekkes inn

Dette medfører ingen spesielle kostnader - men krever et politisk arbeid.

11. SFP går inn for et systematisk arbeid med faglige normer for bibliotekvirksomhet

Medfører ingen spesielle kostnader - men krever et fagpolitisk arbeid.

12. Studietilbudene i Oslo og Tromsø bør styrkes slik at vi får en vesentlig økning i antall bibliotekarer med mastergrad.

Den viktigste økonomiske forutsetningen for en mastergradssatsing er at dagens "marked" for utdanningstjenester faktisk fungerer. "Budsjettverdien" av kandidatene må stå i rimelig samsvar med de produksjonskostnadene lærestedet har. Dette gjelder imidlertid alle utdanninger.

13. Vi ønsker rask framdrift i arbeidet med studietilbud og formelle kvalifikasjoner for bibliotekansatte uten formell bibliotekarutdanning

Medfører moderate kostnader - men krever et fagpolitisk arbeid.

14. SFP går inn for en revisjon og utvidelse av bibliotekstatistikken, slik at vi får dekkende data for alle prioriterte tjenester

Dette arbeidet kan settes i gang innenfor dagens budsjettrammer. Det har faktisk startet allerede - men har lenge stått på stedet hvil. Utvikling og utprøving av nye indikatorer vil kreve en prosjektinnsats av moderat omfang (under 1 mill. kroner).

15. Vi går inn for økt nasjonal og regional støtte til FoU-prosjekter som analyserer sammenhengen mellom bibliotekenes strategier, tiltak og oppnådde resultater

Norske læresteder gir de ansatte stor frihet i valg av forskningsprosjekter. Det betyr i praksis at det må settes av egne midler for å sikre gjennomføring av svært målrettede prosjekter. Tiltak (15) bør derfor defineres som et oppdrag. Det bør løpe over 4-5 år for å bli trukket inn i bibliotekenes planlegging. Det ville trolig være en styrke om de to tyngste FoU-miljøene - Oslo og Tromsø - begge var involvert.

***
ummereringen ble feil - dette er egentlig Søndag kveld 34c. Neste uke (28. august) får nr. 35 - rett og slett.