SK 31: De gode hjelpere. Del 2. Leverandørene.

Dette er den siste av fire artikler om de ti tunge aktørene i bibliotek-Norge. I dag handler brevet om de to største leverandørene, Biblioteksentralen (BS) og BIBSYS.

Nettverksøkonomi

I kunnskapsøkonomien blir forholdet mellom kunder og leverandører annerledes enn det vi er vant med fra industrisamfunnet. Kunnskap er ikke en vare som kan bestilles per brev og leveres ut over disk.

Kunnskapsøkonomien kan like gjerne kalles en læringsøkonomi. Kunnskapsoverføring er et annet ord for læring. Det vi kjøper fra våre leverandører er ikke ferdige produkter, men tilrettelagte læringsprosesser.

I dag opplever vi en blandet kunnskapsøkonomi. Bibliotekene leverer både standardiserte, masseproduserte varer - og personlige kunnskapstjenester- sine egne kunder. Bøker og CD-plater er hyllevarer (konfeksjon), mens gode råd og veiledning er individuelle kunnskapstjenester (skreddersøm).

Utlåns- og innleveringsautomater - der bøkene beveger seg "untouched by human hands" - hører hjemme i industrikulturen. Digitale referansetjenester er samtaler mellom levende mennesker.

Det bibliotekene trenger fra sine leverandører er dels en løpende forsyning av standardvarer (medier), og dels støtte til organisasjonens egne læringsprosesser. Den første oppgaven kan løses med en rent praktisk eller teknisk tilnærming - typisk for industrielle markeder. Den andre krever gode samtaler mellom de som leverer og de som tar i mot.

Halvkommersielle aktører

Hverken BS eller BIBSYS er helkommersielle bedrifter. BS er et andelslag som eies av norske kommuner (87%), fylkeskommuner (11%) og Kommunenes Sentralforbund. Norsk Bibliotekforening, som holder til i samme bygg, har også en bitte liten andel.

BIBSYS er en egen administrativ enhet under Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, med et styre oppnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Her sitter det folk fra ABM-utvikling, Høgskolen i Molde, Nasjonalbiblioteket, NTNU, Norges handelshøgskole, Norges landbrukshøgskole, Norgesuniversitetet (tidl. SOFF), Universitetet i Oslo - og BIBSYS.

Fem hundre millioner

Det norske bibliotekmarkedet har en årlig omsetning på godt over 500 millioner kroner. Fagbibliotekene brukte 270 Mkr på akkvisisjoner i 2004. Folkebibliotekene kjøpte medier for ca. tretti og datatjenester for ca. sju kroner per innbygger i 2003 - som gir et samlet innkjøp av medier og data ble ca. 170 Mkr.

Men dette er ikke alt. Innkjøpene av kulturfondbøker, til 50-60 Mkr i året, faller utenfor. Sekkeposten "andre utgifter" i folkebibliotekstatistikken omfatter over 100 Mkr i året. Fylkesbibliotekene er ikke tatt med. Fagbibliotekene kjøper også utstyr, datatjenester og andre tjenester for betydelige beløp.

BS-konsernet hadde en samlet netto omsetning på over 100 Mkr i 2003. BIBSYS er mindre, med et årlig budsjett på ca. 35 Mkr.

Biblioteksentralen

Biblioteksentralen AL er en kunnskapsbedrift som har spesialisert seg på å tilby produkter og tjenester til norske bibliotek. Selve BS har ca. femti ansatte. Men BS-konsernet er atskillig større.

Bibliotekenes Hus på Etterstad i Oslo omfatter fire selskaper rettet mot bibliotekmarkedet: Biblioteksentralen som bokleverandør, Edda Interbok som leverandør av skolebøker, BS Eurobib som leverandør av innredninger og annet utstyr, og Bibliotekenes IT-senter AS (Bibits) med datatjenester.

BS eier Bibits sammen med Forlagssentralen (50/50), og BS Eurobib sammen med det svenske selskapet Eurobib AB (50/50). Edda Interbok ser ut til å være et heleid datterselskap. Til sammen har disse fire selskapene nærmere ett hundre ansatte.

Det betyr at BS er den sjette største bibliotekaktøren i Norge - bare Nasjonalbiblioteket (350), Deichmanske bibliotek (ca. 250) og universitetsbibliotekene i Oslo (250), Bergen (200) og Trondheim (120) er større.

BS presenterer seg selv klart og tydelig på nettet. Vi finner en visjon (1), en forretningside (2) og en strategi (3):

1. Biblioteksentralen skal utvikle bedre biblioteker i Norge og gi dem en enklere og bedre hverdag.
2. Biblioteksentralen skal tilby biblioteker og lignende institusjoner de produkter, tjenester og løsninger de har behov for og som bidrar til kvalitet og merverdi for kundene.
3. BS skal søke å være samarbeidspartner og hovedleverandør for sine kunder på bibliotekfaglige områder og gjennom strategiske samarbeid søke å være en ledende leverandør av tilleggsprodukter og tjenester.

Nettstedet er godt strukturert - og gir adgang til internettbutikken BS-online. Data er tatt bevisst og aktivt i bruk både når det gjelder profilering og mer sentrale forretningsprosesser som markedsføring, bestilling og salg. BS framstår i dag som en moderne, markedsrettet organisasjon med høy datakompetanse og strategisk bevissthet.

Organisasjonen, som en gang i tida het Folkeboksamlingenes Ekspedisjon (opprettet 1902), har mestret overgangen til kunnskapsøkonomien på en god måte. Den driver kanskje ikke avansert strategisk nybrottsarbeid for bibliotekfeltet som helhet, men BS har vært flink til å utvikle og posisjonere seg selv.

Jeg kjenner ikke BS fra innsiden. Men fra utsiden virker organisasjonen markedsbevisst og læringsinnstilt. Den har oppsøkt nye samarbeidspartnere og tatt et godt grep om nettbaserte tjenester.

Selv om BS eies av kommune-Norge, må den overleve på markedet. Tallene på bunnlinjen gir tydelige signaler om hva som virker. Derfor har BS vært mer lærevillig enn mange andre bibliotekorganisasjoner. Organisasjonen er nødt til å ta tilbakemeldinger på alvor.

Det som kan bli et problem for BS er den manglende bevegelsen i bibliotekmiljøet som helhet. Da tenker jeg ikke på hver enkelt aktør - noen av dem er aktive nok. Det er bransjen som sådan - bibliotekfeltet eller bibliotek-Norge - som sitter på gjerdet og venter på at noe vesentlig skal skje.

BIBSYS

BIBSYS er i utgangspunktet en IKT-basert aktør. Den ble opprettet for å levere sentrale katalogtjenester til norske fag- og forskningsbibliotek. Organisasjonen ble stiftet i syttiåra.Utfordringen til BIBSYS ligger ikke i overgangen fra papir til data, men i overgangen fra gammel til ny datateknologi.

Den første fasen i data-alderen - la oss si fra 1965 til 1995 - hadde en industriell karakter. Den var styrt av store leverandører, store maskiner og store databaser. Tilbudssiden dominerte. De vanlige brukerne hadde lite de skulle ha sagt. Det var dinosaurene som behersket kloden. Kunden tok alltid feil.

Den andre fasen - fra 1995 til 2020 eller deromkring - er nettsentrert og brukerstyrt. Dataprodukter blir dagligvarer. Monopolene erstattes av intens konkurranse om brukernes gunst. Design og grensesnitt blir like viktige som den tekniske innmaten.

Etterspørselssiden styrer utviklingen. Leverandørene mister sitt tekniske overtak. Dinosaurene snubler i sine egne bein og går gradvis til grunne. Kunden har alltid rett.

BIBSYS kom seint i gang med omstillingen fra Fase 1 til Fase 2. Jeg kjenner heller ikke denne organisasjonen fra innsiden, men som helt alminnelig BIBSYS-bruker vurderer jeg dagens situasjon slik:

1. BIBSYS har styrket sitt forhold til brukerne ved å samordne BIBSYS-møtene med Det norske bibliotekmøtet.
2. BIBSYS har forbedret grensesnittet mot databasen betraktelig de siste fem årene.
3. Informasjonsarkitekturen og den grafiske utformingen av BIBSYS er fortsatt lite brukervennlige.
4. Utviklingen av nye tjenester som emneportal og prosjektkatalog (Forskdok) har møtt betydelige problemer. Flere viktige samarbeidspartnere har trukket seg fra Forskdok-samarbeidet og etablert en egen - og mer brukertilpasset - løsning (Frida)
5. På nettet framstår organisasjonen som utydelig. Nettdokumentene har lite informasjon om visjoner, strategier, planer og analyser. Det foregår sikkert intense debatter i dertil egnede fora. Men de blir ikke synlige utad. Vi som står utenfor kan verken lære noe nytt eller bidra med noe nytt.

Dette tyder på at BIBSYS har problemer med overgangen til Fase 2. Så lenge BIBSYS har monopolet i behold, kan den tilhørende organisasjonskulturen bestå. Men monopoler varer ikke evig.

BIBSYS leverer ett hovedprodukt: tilgang til en nasjonal samkatalog. I et samlet Europa vil dette produktet antagelig erstattes av mer omfattende katalogtjenester. Man kan tenke seg nordiske, vest-europeiske eller all-europeiske katalogdatabaser. Det finnes mange interessante eksempler på katalogsamarbeid i USA.

Dagens kataloger er usynlige på nettet. Som bruker ønsker jeg meg katalogposter som er søkbare i Google. Hvis Amazon kan klare det, må det også være mulig for BIBSYS. Med andre ord: konverter til XML og publiser på web.

BIBSYS har prøvd seg som portalarkitekt. Emneportalen til BIBSYS har hatt en universalistisk karakter. Alle fag og emner skulle dekkes: one ring to bind them all. Jeg har en mistanke om at portaler heller må bygges fag for fag, slik de britiske fagmiljøene - stort sett - har gjort det.

Portaler er levende organismer. Den klassiske bibliotekkatalogen gir ingen god modell for drifting av portaler. En generell fagportal blir fort tungrodd. Det er så mange ulike miljøer som må bli enige.

Nettets dynamiske karakter krever et aktivt faglig nærvær. Derfor er det dyrt og krevende å opprettholde portaler som faktisk blir brukt av fagmiljøene. Selv om britene har en viktig generell portal (BUBL), har de satset mest på fagspesifikke innganger, som SOSIG, EEVL og HUMBUL.

Fra et teknisk perspektiv er det ingen forskjell mellom allmenne og fagspesifikke ressursdatabaser. I Storbritannia brukes samme type programvare (STAIRS) for begge typer tjenester. Det er organisasjonsprosessene og de sosiale strategiene som blir ulike.

Forskdok og Frida

I januar 2003 skrev Universitetsavisa ved NTNU:

Med 60 deltagende forskningsinstitusjoner er FORSKDOK blitt et tungrodd system der det har vært vanskelig å få gjennomslag for endringer. I år 2000 takket den tyngste brukeren for seg. Universitetet i Bergen ønsket heller å satse på å utvikle sitt eget system for å få mulighet til å hente ut annen informasjon enn det som er mulig i FORSKDOK.

Jeg vil tro at splittelsen mellom Forskdok og Frida ikke dreier seg om tekniske spørsmål. Utviklingen av Frida skyldes Bolognaprosessen og kvalitetsreformen. Regjeringen krever resultatbasert finansiering, og de norske universitetene har fått et akutt behov for systemer som kan dokumentere faglig virksomhet på en tilforlatelig måte.

I slutten av 2002 trakk alle de fire universitetene seg fra Forskdok-samarbeidet og startet å utvikle sitt system for forskningsdokumentasjon. Universitetene mente at Forskdok ikke var godt nok for deres behov. På ganske kort tid - ca. ett år - fikk de etablert systemet Frida.

Det akademiske behovet for bibliografisk kontroll har aldri vært viktig i Norge. Forskerne har klart seg bra med sin personlige kunnskap om prosjekter og publikasjoner. Andre brukere fikk klare seg selv. Men nå kommer det penger på bordet. Da stiller saken seg annerledes. Informasjon vi har etterlyst i flere tiår blir plutselig lett tilgjengelig.

I et bibliotekfaglig perspektiv er prosjekt- og resultatregistrering et uvanlig spennende og viktig arbeidsfelt. I mitt perspektiv har BIBSYS mistet grepet om en strategisk dokumentasjonstjeneste. Men jeg har ikke sett noen reaksjoner fra resten av bibliotek-Norge.

Bibliotekfag er mer enn bibliotek

Jeg tror bibliotek-Norge tar feil. Bibliotekfag er mer enn bibliotek. Faget vårt dreier seg om kunnskapsorganisering - i og utenfor bibliotekene. De tekniske problemstillingene rundt Forskdok og Frida er utpreget bibliotekfaglige.

Her kan vi fråtse i autoritetsregistre, katalogiseringsregler og bibliografiske rapporter. Bibliometriske metoder står helt sentralt i rangering av tidsskrifter og faglig vurdering av forskningsmiljøer.

Samtidig blir faget utvidet. Dokumentene blir ikke lenger enerådende. Arbeidsområdet utvides fra publikasjoner til å inkludere prosjekter, personer og et bredere spektrum av kunnskapsresultater: foredrag, utstillinger, læremidler, osv.

I et bredt perspektiv er disse prosjektene nøkkeltiltak i kunnskapsøkonomien. De blir styrende for forskernes publiseringsstragier og for institusjonenes FoU-planlegging. Bibliografi blir en del av belønningssystemene.

Profesjonsutdanningene er forandret fra yrkesskoler til fakulteter. Universitetene gjenoppstår som kunnskapsfabrikker. De nye systemene har bare så vidt begynt å bite. Men det er nå premissene og posisjonene blir etablert.

Frida og Forskdok kommer til å engasjere politikere, planleggere, forskere og fagforeninger i i mange år framover. Dette er norsk kunnskapspolitikk i sin vorden.

Bibliotekarene har de beste faglige forutsetninger for å definere seg som eksperter på kompetansedatabaser, resultatregistrering og bibliometrisk evaluering. Men forsknings-Norge kommer ikke til å tigge om hjelp. Andre gjør jobben hvis ikke bibliotekarene stiller opp.

Ny arbeidsdeling

Industriell masseproduksjon er hierarkisk. Nøkkelen til suksess er full kontroll. Kunnskapsøkonomien er sosial, gjensidig og nettverksorientert.

Det å lære er en form for samproduksjon der begge parter må bidra aktivt. Kunnskapsutvikling forutsetter langvarige og tillitsfulle relasjoner mellom mennesker og organisasjoner.

Overgangen fra industri til kunnskap innebærer altså dypere relasjoner mellom kunder og leverandører. Det er antagelig derfor kvinner blir mer etterspurte i næringslivet: de har generelt høyere relasjonskompetanse enn menn.

Jentegjengen er flinkere til å samarbeide på tvers av grensene. Gutta boys er flinkere til å sette grenser. Det er også en viktig oppgave. Kvinnekulturen kan bli lammet av lutter harmonisk allsang.

Vi som er vokst opp med det gamle, trenger å utvikle nye vaner og arbeidsformer for å mestre det ny. Sosialt og digitalt. Vi må endre vår egen habitus (Bourdieu). Det gjelder hver enkelt person - og hver enkelt organisasjon.

Bibliotekfeltet er preget av ytterligheter. På den ene siden avansert digital kunnskapsteknologi - som bibliotekene har benyttet siden midten av 1970-årene. På den andre siden en kuldskjær frykt for å gå inn i teknologien som en del av feltets kultur og selvforståelse. Teknikken holdes på armlengdes avstand - som et redskap for åndslivet.

I industrisamfunnet var bibliotekene kulturinstitusjoner. De holdt til i utkanten av produksjonslivet, langt fra maskiner og samlebånd.

I kunnskapssamfunnet blir arbeidsdelingen gjort opp på ny. Her ligger bibliotekene inn mot sentrum, der kunnskapsproduksjonen foregår. Hvis de selv vil. Foreløpig har ikke bibliotekene bestemt seg for hva de skal bli når de vokser opp.