SK 32: Bibliotek i nord

Un Norvége des regions

Regioner er på vei opp. Franskmennene snakker om un Europe des regions. I 2010 er Norge trolig delt inn i 5, 7 eller 9 regioner. Jeg satser på sju - og har, med tid og stunder, tenkt å ta en rundtur gjennom alle sett fra bibliotekenes perspektiv.

Selv om jeg ikke får besøkt det nye biblioteket i Tromsø før oktober, vil jeg gratulere med det samme. Da passer det å ta en titt på biblioteklandskapet i Nord-Norge - slik det fortoner seg for en sosiologisk statistiker.

Finnmark

Avstandene er store. Finnmark er landet største fylke i utstrekning - og landets minste i folketall. Syttifemtusen mennesker deler på 50 tusen kvadratkilometer (kart). Tettheten ligger altså på 1,5 personer per km2. Det er usedvanlig lite. Vårt folketomme land har 15 personer pr km2. Verden som helhet har 50.

Å drive bibliotek under slike forhold krever andre løsninger enn i Trøndelag, Vestfold eller Danmark. Ut fra folketetthet er Finnmark beslektet med land som Canada, Australia, Island og Mongolia. Samtidig er Finnmark det mest internasjonale og det mest flerkulturelle område i Norge.

Lenger sør har norskheten hersket uten motstand i århundrer. I 1950 var Norge og Somalia - etnisk sett - verdens mest homogene nasjoner. Alle snakket norsk, alle gikk i skauen og alle leste Asbjørnsen og Moe for gullungene når de skulle legge seg.

Det er i Nord-Norge at nordmennene møter andre språk med hjemstavnsrett: samisk og finsk, kvensk og russisk. Det urnorske, rotnorske, bygdenorske rår ikke grunnen alene. Nord-kalotten er like kosmopolitisk som Middelhavet. Hvis bibliotekene får lov til å utfolde seg i dette miljøet, får Sør-Norge mye å lære.

Fagbibliotek

Det finnes selvsagt studiebibliotek ved Sami allaskuvla/Samisk høgskole og ved Høgskolen i Finnmark med avdelinger i Hammerfest og Alta (4 bibliotekarer). Det ligger et Samisk spesialbibliotek i Karasjok. Dette er de tre fagbibliotekene som ligger på fylkesbibliotekets sider.

Åtte videregående skoler er oppført med bibliotek: Vardø, Vadsø, Hammerfest, Alta, Honningsvåg, Lakselv, Kirkenes og Samisk VGS. I følge Nasjonalbibliotekets adressekatalog skal Hammerfest og Kirkenes sykehus, Finnmark regiment og Grenselandmuseet i Sør-Varanger ha egne bibliotek. Men har de personale? Det ser ikke ut til at antall ansatte i fagbibliotek ligger over 20 personer.

Folkebibliotek

Finnmark Fylkesbibliotek har 13 ansatte i Vadsø og 5 i Hammerfest. Her er det en en spesialsamling for Finnmark, en egen finsk bibliotektjeneste og et norsk-finsk info- og språksenter - med statsautorisert translatør. Det må være ett av de få stedene i landet der biblioteket - fornuftig nok - huser en betalingstjeneste.

NORU- prosjektet - Norsk-russisk bibliotek- og informasjonstjeneste i grenseland - har Kirkenes som hovedbase. Kartet er ikke det samme som terrenget. Men kart former alt for lett vårt bilde av terrenget. Kartet over Barentsregionen viser Norge fra en ny vinkel.

Fylket har 19 folkebibliotek - med 52 årsverk. Dette kan svare til omtrent 60 ansatte. Slår vi sammen folkebibliotek, fylkesbibliotek og fagbibliotek kommer vi opp i et samlet bibliotekmiljø på under ett hundre personer. - Se også John Gustavsens artikkel på NBF-veven om bibliotekfilialene i nord.

Troms

Fagbibliotek

I Troms er bibliotekmiljøet naturlig nok større. Troms har dobbelt så mange innbyggere som Finnmart. Universitetet i Tromsø har et framifrå universitetsbibliotek med ca. sytti ansatte. Også Høgskolen i Tromsø har et ganske stort bibliotek, med en stab på femten personer. Det finnes en håndfull andre fagbibliotek i Troms:

• Biblioteket ved Høgskolen i Harstad har tre ansatte
• Biblioteket og informasjonsavdelingen ved Polarinstituttet har tre bibliotekarer blant de åtte ansatte
• Fiskeriforskning har to bibliotekarer
• Det finnes et bibliotek på Universitetssykehuset i Nord-Norge (Åsgård)
• Det finnes også et bibliotek på Hålogalandssykehuset i Harstad
• Forvaltningsbiblioteket ved Troms fylkeskommune
• Det finnes kanskje et bibliotek ved avdelingen til Planteforsk på Holt?

Opplysningene må tas med forbehold - de er hentet fra nettet og ikke skikkelig etterprøvd. Men i sum må det jobbe innpå ett hundre mennesker ved fagbibliotekene i Troms.

Folkebibliotek

Fylkesbiblioteket i Troms har et dusin ansatte - og fungerer som ressurs for 26 folkebibliotek - hvorav ett på Svalbard. Troms har ca. 150 tusen innbyggere. Av dem bor over halvparten i de to "storbyene" Tromsø (60 tusen) og Harstad (23 tusen). I Tromsø har altså folkebiblioteket nettopp flyttet inn i ny bygning. Nordlys beskriver bokpalasset slik:

Det nye biblioteket i Tromsø er et bøkenes hus på 3700 kvadratmeter. Underetasjen har 450 kvadratmeter forbeholdt barna. I en egen eventyrhule skal det fortelles eventyr, og spilles dokketeater. ... I 1. etasje blir det både kafé, automatisk utlån og innlevering, avdeling for musikk og film, og også for ungdomslitteratur.

Etasjen skal også romme et lokalhistorisk senter, hvor det gamle byarkivet til kommunen blir en del av biblioteket. Fra denne etasjen kan man også vandre rett inn til kinoen og Rådhuset. 2. etasje er etasjen for faglitteratur, mens skjønnlitteraturen får utsiktsrommet i 3. etasje. Over der igjen blir det en hems med sittegrupper og leseplasser.

Fylket har to "mellomsmå" kommuner: Lenvik med elleve og Målselv med sju tusen innbyggere. Resten av bibliotekene er fordelt på 21 mindre kommuner med til sammen 50 tusen mennesker.

I dette nakne og storslåtte landskapet er samarbeid den eneste praktiske måten å drive moderne bibliotekutvikling på. Både Nord-Troms (se info om næringshagen Halti), Midt-Troms og Sør-Troms satser på regionale nettverk.

Bibliotekutdanningen

Tromsø er åpenbart det bibliotekfaglige sentrum i Nord-Norge. Her jobber bort i mot ett hundre og førti mennesker i ulike bibliotekmiljøer. Ved Universitetet i Tromsø finner vi den andre norske bibliotekutdanningen. I et fagmiljø med streng ortodoksi og mange kvinnlige prester kunne den den lett stemples som den avvikende, opprørske Andre.

Skjønt bibliotek ...

Tromsøutdanningen er like mye rettet mot arkiv og museer som mot bibliotek. Den er også langt mere sosial, konkret og grasrotinspirert enn Oslo.

Dette er ikke spesielt for bibliotekstudiet. Universitetet i Tromsø ble i sin tid skapt som en ny type universitet, i tett samspill med sine omgivelser.

Hele Norge er jo provins. Men det er noe pompøst over Universitetet i Oslo - en drøm om Oxford og Sorbonne - midt i en hyggelig liten hovedstad i Europas utkant. Tromsø er mer i pakt med seg selv.

Bibliotekutdanninger trenger gründere. I Oslo var det salig fru Wang. I Tromsø er det en danske som virkeliggjør en høyst alternativ visjon. Niels Windfeld Lund er like mye historiker som bibliotekar. Hans faglige prosjekt er ikke å lage et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig studium, innenfor den anglo-amerikansk tradisjonen som preger miljøet i Oslo.

Faget dokumentasjonsvitenskap har sterkere røtter i franske og tyske miljøer. Inspirasjonen fra Annales-skolen og kontinentale historikeres intense omgang med sine kilder er åpenbar. Jeg tror Emmanuel Le Roy Ladurie (Wikipedia) - han som skrev den glitrende boka om Montaillou - er viktigere for Niels enn Melville Louis Kossuth Dewey (Wikipedia). En av hovedfagsstudentene - Magnus Enger - gir innblikk i faget fra studentsiden.

Faggruppen for dokumentasjonsvitenskap har åtte ansatte. Du kan få et visst bilde av hva de forsker på ved å sjekke databasen Frida. For eksempel Roswitha Skares The notion of text and the notion of document - What difference does it make?, som ble lagt fram på DOCAM 04.

Det mystiske DOCAM står for et spennende faglige nettverk; The Document Academy - a loosely coupled international network of scholars, artists, and professionals, in various fields, interested in the exploration of the document as a useful approach, concept and tool, in Sciences, Arts, Business and Society, in general.

Hver høst arrangerer DOCAM en konferanse i samarbeid med School of Information Management and Systems (SIMS) - i Berkeley, California. Frist for papers: 31.august.

Bibliotekmiljøet

I de nord-norske kommunene er befolkningspolitikken en sentral oppgave for politikerne. Dette gjør bibliotekene mere synlige. Gode bibliotektilbud er viktige for familier med barn, for ungdom under utdanning, for voksne som vil skolere seg videre og for småbedrifter som trenger råd og støtte.

Jeg har ikke funnet noen tall for antall ansatte ved hvert enkelt folkebibliotek. Men KOSTRA gir opplysninger om årsverk - det samlede tallet for Troms er 58 årsverk. Dette innebærer i hvert fall rundt 80 ansatte.

Plusser vi på fylkesbiblioteket, kommer vi opp i samme antall som for fagbibliotekene: mellom nitti og hundre mennesker i hver kategori. Dessuten omtrent 20 skolebibliotekarer ved de videregående skolene.

I tillegg kommer bibliotekutdanningens åtte ansatte - altså snakker vi om ca. to hundre og tjue personer innenfor bibliotekfeltet i Troms. Disse er fordelt på nesten seksti enheter:

• en bibliotekutdanning
• ett fylkesbibliotek
• ett universitetsbibliotek
• to høgskolebibliotek
• fem-sju små spesialbibliotek
• tjueen skolebibliotek (VGS)
• tjueseks folkebibliotek

Nordland

Nasjonalbiblioteket i Rana

Rana er det andre store biblioteksenteret i Nord-Norge. Historien er spesiell. I 1988 ble jernverket og koksverket nedlagt. Med ett slag mistet Mo i Rana 2.500 industriarbeidsplasser - i en by med ca. 25 tusen innbyggere. Men Stortinget gikk tungt inn med investeringer og tiltak. Omstillingen fra industri- til kunnskapssamfunn ble en suksess (Dagbladet, 27.08.02).

Nylig ble Nasjonalbiblioteket kraftig omorganisert under sin nye sjef, Vigdis Moe Skarstein. Da blåste det opp igjen - for nå overtok ranværingene også NBs ledelse. Leder, nestleder og fire av sju avdelingsledere er opprinnelig fra Rana. I april 2004 skrev Rana blad:

Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana er en suksessbedrift. Her sitter folk med betydelig kompetanse på en rekke spesielle områder og fagmiljøer som høster internasjonal anerkjennelse har blitt bygget opp gjennom årene siden starten i 1989.

Etableringen av Nasjonalbiblioteket var et direkte resultat av ranaomstillingen. Fagmiljøene i Oslo dømte satsingen nord og ned. De mente det ville bli umulig å få kompetente fagfolk til å flytte til Mo i Rana og dessuten var Rana en avkrok på Guds jord og så langt fra verdens navle, Oslo, som det gikk an å komme.

TH: Men hvis verden først skal utstyres med navle, må det vel bli Nordpolen ...

Depotbiblioteket i Rana er bare en av vel ett hundre bedrifter som erstattet "rustindustrien". Til sammen ble det skapt 2.200 nye arbeidsplasser - og NB har rundt 160 av disse. Rana har selvsagt et folkebibliotek - med 13 årsverk. I samme bygning ligger Rana-avdelingen til Nordland fylkesbibliotek, med seks ansatte. Endelig har Høgskolen i Bodø et eget studiested - med bibliotek - i Rana.

Med nesten to hundre mennesker er det samlede bibliotekmiljøet i Rana altså større enn i Tromsø. Men Nasjonalbiblioteket har naturlig nok langt svakere regional tilknytning enn institusjonene i Tromsø.

Det kan likevel være verdt å spørre: kan NB i Rana utvikle en sterkere regional profil? Som nasjonal institusjon har NB et usedvanlig solid fagmiljø - som sikkert har mye å bidra med nord for polarsirkelen.

Andre fagbibliotek

Høgskolene i Narvik (5), Nesna (4) og Bodø (16) har til sammen 25 ansatte. En rekke andre faglige institusjoner står oppført med egne bibliotek: Arran lulesamisk senter, Gildeskål forsøksstasjon, Helgelandssykehuset (flere avdelinger), Hålogalandssykehuset (avd,), Kulturverkstedet Nordlands Trompet, Nordlandsmuseet, Nordlandssykehuset (flere avdelinger) , Norsk luftfartsmuseum, Planteforsk Tjøtta, Vefsn landbruksskole.

Siden jeg ikke har lokalkunnskap, er det vanskelig å vurdere hvor mange av disse som er fullverdige bibliotek med eget personale.

Folkebibliotek

Fylkesbiblioteket har avdelinger i Narvik og i Rana, med 21 ansatte i alt. Fylket har hele 44 folkebibliotek, med ca ett hundre årsverk - og kanskje 120 ansatte - i alt. Også i Nordland er samarbeidet mellom lokale bibliotek viktig for utvikling og framdrift. Helgeland og Lofoten er satsingssteder. - I år arrangerer vi regionale møter i stedet for de vanlige felles bibliotekmøter for hele fylket , står det på nettet.

Bibliotekmiljøet

Med stort og smått omfatter miljøet i Nordland rundt nitti bibliotekenheter:

• NBs depotbibliotek i Rana
• fylkesbiblioteket
• tre høgskolebibliotek
• ca. ti små spesialbibliotek
• nøyaktig 27 skolebibliotek (VGS) - hvorav 24 personer / 18 skoler med bibliotekarutdanning, opplyser Merete Hassel (Bodin)
• førtifire folkebibliotek

Bibliotekene i Nordland har omtrent like mange ansatte som det er dager i et år - altså 365 personer. Av disse holder halvparten til i Rana.

Nord-Norge-biblioteket

I den nye nord-norske regionen finner vi i alt ca. 180 bibliotekenheter, med nærmere sju hundre ansatte. Nesten halvparten av personalressursene er samlet i Tromsø og i Rana, med henholdsvis 135 og 180 bibliotekariske mennesker.

Dersom regionen skal fungere som et sømløst nettverk, må Tromsø og Rana ses i sammenheng. Fagmiljøene i disse to byene har både dybde og bredde. Sett under ett - her fra Øvre Romerike - kan de gi Nord-Norge en egen utviklingsstrategi, med solid bibliotekfaglig bakgrunn - etter den regionale reformen.