Katrina den Store

Guds kvern maler langsomt, sier vi på norsk. - God' s mill grinds slowly, heter det på engelsk, - but it grinds exceedingly small.

Bildene fra New Orleans viser hvor grundig kvernsteinen maler. Det rike, det sterke, det enestående USA virrer hjelpeløst omkring i vannmassene. Verdens mektigste nasjon mestrer ikke virkningene av en grundig varslet orkan. De eneste tydelige ordene vi hører, er beskjeden til soldatene: skyt for å drepe.

Det er 99 år siden den forrige store katastrofen: jordskjelvet i San Francisco (bilde). Jordskjelv kan ingen hindre. Men vi har et medansvar for orkaner.

Drivhuseffekten pumper stadig mer energi inn i atmosfæren. Været blir mer ekstremt. USA vil ikke tenke slik. Landet har lenge stått i veien for effektive tiltak mot global oppvarming. Bilister og oljeselskaper ønsker å fortsette som før.

Det ligger en grenseløs selvbevissthet bak. Etter Sovjetunionens fall har USA vært den eneste kongen på haugen. Skal det stolte USA la seg styre av fremmede folkeslag? Er det ikke Vi som er Loven?

Katrina river masken til side. De som er strandet i Lousiana er USAs fattige. Middelklassen reiste i tide, med fullastede biler og bunker med kredittkort. Det ville jeg også gjort.

De som ikke hadde penger og muligheter ble igjen. Brorparten er fargede. De hvite virker gamle, syke og forvirrede. Bush flyr inn og ut. Myndighetene går i sirkel. Soldatene stiller med gevær. Dette er nyliberal krisehåndtering av beste klasse.

USA bærer rike tradisjoner. Musikken er verdenseie:

Busted flat in Baton Rouge, headin’ for the trains,

Feelin’ nearly faded as my jeans.

Bobby thumbed a diesel down just before it rained,

Took us all the way to New Orleans.

Jeg er mektig glad i USA - jeg har opplevd det som et åpent, gjestfritt og storslagent land. For tjue år siden kjøpte jeg en velbrukt Volkswagen camper i San Francisco - og dro på lykke og fromme mot sørøst. Med mine halvvoksne barn. Fjellene, kaktusene og det solsvidde folketomme landskapet sitter ennå i bakhodet.

USA er som India og Kina - ikke et land, men et kontinent. Jeg måtte selvsagt innom New Orleans og Bourbon Street. Turen endte i New York: - from sea to shining sea.

Amerikanerne er med rette stolte av sin evne til å løse praktiske oppgaver. New Deal-politikken, som var Roosevelts svar på krisen i 1930-årene, er et eksempel. Men Bush skuler mer til Theodor enn til Franklin Delano Roosevelt. Andre land skulle ikke yppe seg: - speak softly, but carry a big stick.

Den siste uka har møllesteinen fullført en hel omdreining. Kongen på haugen har møtt Katrina fra Florida-gulfen. Jeg håper erfaringen sitter.

I beste fall har USA lært at det finnes større makter i naturen enn i politikken. Atmosfæren kjenner ingen landegrenser. Kongen på haugen var bare en guttunge. Og orkanen Katrina har mange søstre.

Alle klager over været, sa Mark Twain, - men ingen gjør noe med det. I dag tar det internasjonale samfunnet Mark Twain på alvor. Vi gjør noe med været.

Sam Clemens - som han egentlig het - kjente Louisiana og Mississippi bedre enn de fleste. Sandbankene i elven flytter seg stadig - og båtene måtte stadig vekk peile dybden. Sam tok sertifikat som elvelos i 1859, bare 23 år gammel. På to favners dyp - når mannen i baugen ropte mark twain! - gjaldt det å styre riktig. Vannet må voktes.

Hører du noe over helikopterduren - kaptein Bush?