SK 37: Grenseløse bibliotek

Ideen om et sømløst bibliotek-Norge er langt mer radikal enn de fleste tenker over. Den betyr, for det første, at alle norske innbyggere skal ha adgang til gode bibliotektjenester - uansett hvor de bor, arbeider eller studerer.

For det andre skal brukerne slippe å forholde seg til bibliotekenes interne organisering. Skillet mellom folkebibliotek og fagbibliotek, skolebibliotek og studiebibliotek er irrelevant for brukerne. Kommunegrensene fjernes fra bibliotekkartet.

Bibliotekbrukerne er opptatt av tjenester som er tilpasset deres behov. Det kan virke rart, men det finnes fire millioner mennesker der ute som er usedvanlig lite interessert i den Store Norske Bibliotekdebatten. De har mer enn nok å gjøre med lekselesing, ungefrakt til fotballtreningen og siste omorganisering på sin egen arbeidsplass.

Vi lever i hver vår livsverden - og blander oss ikke inn i andres hverdag før den påvirker vår egen. Alle bransjer og virksomheter er under omstilling fra Industri til Kunnskap. Alle opplever seg selv som spesielle - og alle er i samme båt.

Sømløst er ikke et bibliotekslagord: det er den gode gamle utviklingstrappen til Statskonsult - anvendt på bibliotek: Informasjon og tjenester bør framstå helhetlig for brukeren, selv om flere ulike virksomheter leverer innhold og tjenester (tekst i kursiv fra utredningen om Norsk Digitalt Bibliotek).

I mellomtida er Statskonsult organisert bort. Den ansvarlige statsråd, Victor Norman, har forlatt sin taburett - og sitt piano. Det er av sine egne man skal ha det.

Men tanken bak utviklingstrappen - som nå heter tjenestetrappen - lever i beste velgående. Den skyldes en uimotståelig kraft: datateknologiens muligheter kombinert med vårt evige ønske om en praktisk hverdag.

Det er dette som vil prege bibliotekenes framtid. Og skolenes. Og kommunenes. Og næringslivet fram til 2020. Vinden blåser i samme retning, uansett hvem som sitter ved roret.

Få store og mange små

For bedre å forstå bibliotek-Norges situasjon, må vi synliggjøre for oss selv hvor små de fleste bibliotekene er.

I dette underbefolkede landet kan vi peke på omtrent femti bibliotek med mer enn ti årsverk. Like mange bibliotek ligger mellom fem og ti. De øvrige 540 enhetene - 360 folkebibliotek, 33 studiebibliotek og omtrent 145 spesialbibliotek - har mindre enn fem årsverk hver.

Dette er nødt til å sette sitt preg på bibliotekarenes daglige erfaring og dermed deres selvforståelse. Ta sjefene.

Det finnes rundt 650 biblioteksjefer i Norge. Rundt ett hundre har ikke bibliotekareksamen. Minst 125 jobber i deltidsstilling.

Seksti prosent av sjefene styrer seg selv og kanskje en person (eller ett årsverk) til. Tyve prosent av dem leder mellom to og fem ansatte. Hele deres stab er ikke større enn en passe arbeidsgruppe i en mellomstor bedrift.

Bare to av ti sjefer har en organisasjon der det muligens kan være behov for et organisasjonskart. Bare en av ti trenger - så vidt - mellomledere. Bare en håndfull har ansvar for store og komplekse organisasjoner.

Skal dette nettverket holde følge med en kunnskapsrik og kravstor befolkning, må det styrkes.

Bibliotek og bosetting

La oss, som et lite tanke-eksperiment, tenke sømløst. Etter valget og bibbliotekutredningen blir alle norske bibliotek - med unntak av noen få private bedrifter - samlet under en felles bibliotekparaply, Norgesbiblioteket eller NOBI.

NOBIs interne organisering ser jeg bort fra. Om det er en eller femti sjefer spiller ingen rolle - så lenge de leverer.

NOBI betjener brukerne gjennom tre kanaler:

1. over nettet, direkte til brukerens PC
2. ved fysisk transport, direkte til brukerens oppholdssted
3. gjennom fysiske bibliotek, der brukeren selv tar bibliotekrommet i bruk

Digital transport

WWW, eller Verdensveven, er et nytt medium. Tim Berners-Lee lanserte WWW i slutten av 1991. Selve Internett er eldre - det kan føres tilbake til 60-årene. Men det er WWW - altså hypertekstene med klikkbare lenker - som gjorde "nettet" til allemannseie.

Den tekniske utviklingen av nettet er langt fra avsluttet. Men konturene av siste fase er allerede klare (fra Kniven på strupen):

1. Det sømløse biblioteket er grunnleggende virtuelt - og det er den voksende verdensveven som gjør sømløsheten mulig.
2. Alle fysiske rom vil med tid og stunder bli koplet til nettet. Som digitale produsenter venner vi oss til å ha alt for hånden. Våre arbeidsrytmer forutsetter umiddelbar tilgang til tekster og verktøy. Det samme gjelder fritidsrytmene. Tilgjengelighet blir vår normale tilstand. Vi er alltid koplet opp mot fellesskapet og de siste nyheter.
3. Etterspørselen etter avanserte virtuelle informasjonstjenester vil vokse i lang tid framover.

NOBI satser selvsagt tungt på utbygging av virtuelle tjenester med norsk innhold. Det er mange aktører bak kulissene, med de er enige om at bedre tjenester krever økt samhandling mellom leverandører av innhold, metadata og tjenester.

Biblioteksvar, som har begynt å samhandle med fagbibliotek, er et godt eksempel. Digitale spørrekasser fra mange miljøer - også utenfor bibliotekverdenen - egner seg godt for integrasjon bak et felles grensesnitt.

Bibliotek-Norge er et lite fagmiljø. Parallell utvikling av samkataloger, autoritetsregistre og emneportaler flere steder i Norge kan lett føre til en sløsing med knappe faglige ressurser. NOBI prøver å motvirke fragmenteringen.

Det er ikke lett å få til optimal utnyttelse av både innholdsressurser og personal-, drifts- og investeringsressurser. De ulike aktørene konkurrerer i noen grad seg i mellom - og ønsker å synliggjøre sin egen innsats.

Det er også et spørsmål om handlekraft. Dersom mange skal bestemme, kan utviklingen gå for tregt. Det var vel derfor universitetene brøt ut av FORSKDOK og lagde det - atskillig mer elegante - rapporteringssystemet FRIDA.

NOBI har heldigvis funnet en brukbar balanse mellom særinteresser og fellesinteresser. Alle blir hørt - men til syvende og sist er det brukernes behov som bestemmer. Derfor har også brukerrepresentantene fått en viktig rolle i organisasjonen. De opptrer ikke som gisler for profesjonene, men forsvarer brukerinteressene med kraft og myndighet!

Fysisk transport

Bibliotekene er aktive brukere av fysiske transporttjenester mellom sine egne organisasjoner. Fjernlån sendes i posten, hos det gamle Postverket eller hos nye slanke konkurrenter. Noen steder, som i Østfold, finnes det også egne, dedikerte bibliotekruter.

Fysisk transport til vanlige brukere er et mangfoldig felt, som kanskje har blitt undervurdert i kampen mellom digitale tilbud og fysiske møteplasser. Når digitalienerne og fysikerne krangler som verst, er det NOBIs Avdeling for mobile tjenester som må inn og megle.

Mobilistene har mange lure og enkelte ville ideer. Alle har hørt om bokbuss og bokbåt. Men hva med reinsdyrtransport, helikopter, fallskjermdropp og spesialtrente spekkhoggere?

Hvorfor skal huleboere og ulvejegere, torskefiskere og dypvannsdykkere utelukkes. Biblioteket er en demokratisk rett for alle - og særlig viktig for de som befinner seg på dypt vann.

Siste ord er ikke sagt - men vi får gå videre til dagens hovedtema: det fysiske folkebiblioteket.

Fysiske bibliotek

Ivar Johansen tjener folket. NOBI er like oppsatt på å tjene brukerne. Da er kommunegrensene uten betydning.

Bibliotek-Norge må levere tjenester der folk befinner seg. NOBI plasserer derfor sine faste biblioteklokaler der folk bor tett: i byer og tettsteder.

I norsk statistikk omfatter begrepet tettsted alle områder der det bor minst to hundre mennesker i nærheten av hverandre. På de aller minste stedene er det imidlertid ikke grunnlag for heltids bibliotek med fulltids bibliotekarer.

Gjennomsnittsbrukeren stikker innom biblioteket fem ganger - og låner fem bøker eller andre medier - hvert år. Det er imidlertid besøkstallene som teller mest - for bibliotekene blir stadig mer brukt til andre formål enn utlån.

Et tettsted med to hundre innbyggere kan altså regne med ett tusen besøk i året. Det er alt for lite for en hel stilling. Her er det rimelig å satse på mobile tjenester.

Hvor grensen mellom faste og mobile tjenester skal gå, kan diskuteres. Lokale forhold vil selvsagt spille inn. NOBI har satt grensen ved to tusen personer. Da snakker vi fortsatt om små bibliotekenheter.

Hvis biblioteket er åpent fem dager i uka, tilsvarer dette - i snitt - førti besøk om dagen. Dyktige bibliotekarer og innsatsvillige kommuner kan løfte enkelte bibliotek godt over gjennomsnittet.

Men vi kan neppe regne med mer enn en dobling - altså åtti besøk om dagen. Hvis dette lille biblioteket holder åpent fem timer om dagen, snakker vi om besøkstall på mellom åtte og seksten personer i timen.

Dersom de betjener seg sjøl, trengs bare en skrankevakt. Men la det være klart: hvis det kommer en ny kunde hvert femte minutt - og alle skal ha litt råd og veiledning - er dette mer enn nok trafikk for en person å holde styr på.

To hundre og ti hovedbibliotek

NOBIs plan er derfor:

1. Fire storbybibliotek, i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette er de eneste norske byene med mer enn 100.000 innbyggere
2. Mellomstore folkebibliotek i byer med 20 til 100 tusen innbyggere. Det blir femten slike.¨
3. Mindre bibliotek i byer og tettsteder med mer enn 2 og mindre enn 20 tusen innbyggere. Det finnes knapt to hundre slike bosettingsklynger i Norge. Hvert av dem får altså sitt eget bibliotek.

Til sammen blir dette omtrent 210 hovedbibliotek. De dekker i hvert fall behovet til to tredjedeler av befolkningen. Så mange mennesker er bosatt i disse byene og tettstedene. Men mange andre besøker dem jevnlig - i forbindelse med arbeid, skole, innkjøp og fritidsaktiviteter.

I de aller største byene trengs det filialer i tillegg til hovedbiblioteket. I de mindre byene burde det være tilstrekkelig med ett fysisk bibliotek. Det utelukker ikke oppfinnsomme ordninger med bokkasser på kino og trådløse soner i byparken. Men slike steder kan ikke være bemannet på heltid av fagutdannet personale.

Ytterligere en halv million mennesker bor i små tettsteder, med mellom to hundre og to tusen innbyggere. Her vil NOBI heller benytte mobile tjenester. En bygd med to hundre innbyggere kan f.eks. besøkes en dag annenhver uke (40 besøk/utlån) - eller 2-3 timer hver uke (20 besøk/utlån) - avhengig av geografien.

Hva skjer på biblioteket?

NOBI tenker nasjonalt - og ser det fysiske biblioteket som et verktøy for politikk på alle nivåer. Vinteren 2005 sa Liv Sæteren:

Nasjonale strategier og satsinger på saksfelt og problemområder som burde egne seg for folkebibliotek kanaliseres ikke til folkebibliotekene i særlig omfang, eksempelvis: informasjonspolitikk og IKT; integreringstiltak og det flerkulturelle Norge; lesestimulering; kulturell skolesekk.

NOBI bruker mye energi på å løfte fram bibliotekenes muligheter i dagens og morgendagens Norge. Folkebibliotekene har mange roller å spille i den fysiske verden: familiested og læringssenter, skriveverksted og lesefabrikk, demokratitorg og debattrom, utstillingsvindu og seniorsurf, integrasjonsarena og internettkafe.

Folkebibliotekene er ... ”underslått” og usynlige. Norgesbiblioteket gjør dem synlige. NOBI utvikler begreper, støtter eksperimenter, oppsummerer resultater og lar dem drysse som mildt sommerregn over bibliotekets åker.

Biblioteket kommer

En fjerdedel av befolkningen bor spredt. De aller fleste bor i nærheten av - dvs. noen kilometer unna - tettsteder av ulik størrelse. Noen ganske få prosent har lang vei til nærmeste "større" sted. NOBI har bedt Statistisk Sentralbyrå skaffe de nøyaktige tallene.

Også disse har krav på gode tjenester. NOBIs utviklingsavdeling jobber på spreng med å finne nye og spennende løsninger - digitalt og sosialt.

Det virtuelle åpner nye muligheter for fysiske tjenester. Helsinki har sin Internet Gas Station - finansiert med penger fra Bill & Melinda Gates Award 2000.

Med dagens teknologi kan en bevegelig bibliotekar ta med seg sin laptop og oppsøke folk på gater og torg. Er det noe dere lurer på? Biblioteket har svaret.

NOBI har ansatt tre kaospiloter. De bruker lunsjpausene til å provosere vanegjengerne. Kan postkontorene få hurtigprintere som lager bøker og artikler på bestilling? Kan vindmøllene utstyres med leseklaver? Kan vi lenke e-bøker - med solceller og bredbånd - til de ytterste holmer og skjær?

Diskusjonene gir gjenlyd over hele kantina.

Beredt til Boka alltid vær: den kommer når du minst den venter nær!

Ressurser

1. Liv Sæteren (2005). Folkebibliotekenes utfordringer sett gjennom planlegging av nye Deichman
2. Magnus Enger (2003). Drømmen om bibliotek.no
3. Tord Høivik (2004). Kniven på strupen