SK 39: Den store ønskelisten

Kostbar bruk av KOSTRA

Utlån per årsverk

Tallene som publiseres om norske folkebibliotek i KOSTRA har på kort tid fått stor betydning for bibliotekenes budsjetter. En rekke kommuner har opplevd at tallene brukes til å vurdere bibliotekenes effektivitetet - i betydningen utlån per årsverk. Bibliotek med "for lav effektivitet" har opplevd budsjettkutt helt opp til flere millioner kroner på årsbasis.

Fra et faglig perspektiv er det åpenbart at denne bruken av KOSTRA ikke er forsvarlig. Bibliotekene har som oppgave å levere mange ulike typer tjenester. Når bare en av dem - nemlig utlånet - blir målt, blir vurderingen nødvendigvis skjev. Norske bibliotek er kjenntegnet ved svært mange besøk i forhold til utlånet. Det betyr at utlånet alene forteller lite om bibliotekenes totale produksjon av tjenester.

Netto driftsutgifter

En annen viktig KOSTRA-variabel, nemlig netto driftsutgifter, egner seg også svært dårlig som styringsinstrument. Ulike kommuner beregner og rapporterer inn driftsutgiftene på ulike måter. Problemet er særlig knyttet til husleie, infrastruktur og fellestjenester som vask og vaktmester. Noen bibliotek har "fri stasjon" - andre har alle slike poster inkludert i budsjettet.

Den første gruppen framstår derfor som langt mer effektive enn den andre gruppen. Utgiftene til lønn og media er rimelig sammenliknbare. De finnes i den ordinære bibliotekstatistikken som registreres av ABM-utvikling - men de er ikke tatt med i KOSTRA.

Dårlig begrunnede kutt

Dette betyr at folkebibliotekene har et akutt behov for bedre statistikk og for en fyldigere dekning av biblioteksektoren innenfor KOSTRA. Slik var det i fjor - da vi hadde en debatt om bibliotekstatistikk og KOSTRA på biblioteknorge. Slik er det fortsatt i år.

Statistikken må revideres og utvides for å gi et riktig bilde av bibliotekenes virksomhet. Inntil denne oppgaven er løst, risikerer en rekke folkebibliotek å bli utsatt for dårlig begrunnede kutt.

På fredag var jeg invitert av Oslofjordbibliotekene til å holde et lite verksted om KOSTRA og bibliotekstatistikken. Jeg kan rapportere at formannskapssalen i Fredrikstad kommune er utstyrt med videokanon, med nydelig ovalt bord, med trådløst tastatur og mus - og at bibliotekenes problemer med KOSTRA fortsetter å ulme. De kan blusse opp igjen når og hvor som helst.

Jeg har ikke tenkt å banke mer på statistikkmakernes borgport. Det kommer sikkert andre til å gjøre. Men jeg setter gjerne opp min personlige ønskeliste - i håp om mange nye og spennende indikatorer under juletreet. Ønskene er fordelt over tre år, siden noen krever mer teknisk forberedelse og politisk avklaring enn andre.

Ønskeliste for julen 2005

1. Tallene for medieutgifter tas inn i KOSTRA. De finnes allerede i den løpende bibliotekstatistikken.
2. Tallene for lønnsutgifter tas inn i KOSTRA. De finnes allerede i den løpende bibliotekstatistikken, men ABM og SSB må definere nøyaktig hvilke kategorier personale som skal inkluderes.
3. Aksesjon finansiert av Kulturfondet defineres som egen kategori og tas inn i den vanlige bibliotekstatistikken (antall enheter).

Ønskeliste for julen 2006

1. ABM og SSB avklarer hvilke utgifter til husleie, data og annen infrastruktur som skal inkluderes når kommunene rappporterer bibliotekets driftsutgifter.
2. Tallene for husleie og for bibliotekets areal registreres i den vanlige bibliotekstatistikken.
3. ABM og SSB utarbeider en nasjonal standard for registrering av antall besøk på folkebibliotek. Antall besøk tas inn i KOSTRA.
4. ABM starter prøveregistrering av besøkstimer og aktivitetstyper ved en gruppe folkebibliotek.

Ønskeliste for julen 2007

1. ABM og SSB innfører felles nasjonale standarder for registrering av nettbaserte bibliotektjenester.
2. ABM starter prøveregistrering av faglige henvendelser ("referansespørsmål") ved en gruppe folkebibliotek.
3. ABM starter prøveregistrering av arrangementer av ulike typer ved en gruppe folkebibliotek.

La meg også - kjære julenisse! - fortelle litt om bakgrunnen for disse ønskene. Det er tross alt bare tre måneder til første juledag.

Tekster og mennesker på biblioteket

Høye besøkstall

Utlån alene er misvisende. Bibliotekstatistikken forteller at antall besøk - ca. fem pr. innbygger - er nesten like høyt som antall utlån. I Vest-Europa er det bare Finland, med tolv besøk i året, som ligger vesentlig høyere i bruken av folkebibliotek. Det andre landet vi ser på med misunnelse, altså Danmark, ligger bare litt høyere enn Norge.

Når den overbefolkede pannekaka Danmark i gjennomsnitt har seks besøk i året, mens det skranglete norske kransekaketårnet har fem, betyr det at norske folkebibliotek er populære institusjoner. Det forteller også at svært mange besøk dreier seg om andre ting enn lån. Den som først skal låne, pleier jo å låne flere bøker i slengen.

Vi har ikke norske tall for dette, men britiske lånere tar i gjennomsnitt med seg tre bøker ved hvert besøk. Spredte undersøkelser i Norge tyder på at to av tre besøk gjelder bruk av biblioteket på stedet. Dette burde vi egentlig vite mye mer om. Bildet av biblioteket som en "utlånsfabrikk" er misvisende. Store deler av virksomheten gjelder aktiviteter som foregår innomhus.

Si meg hvem du omgås ...

Det som er felles for alle disse tjenestene, er deres tilknytning til tekst. Det startet med utlån: folkebiblioteket var opprinnelig et sted der voksne kunne låne bøker med seg hjem. Etter hvert ble boksamlingene åpnet for barn.

I dag har folkebiblioteket blitt et sted der innbyggerne får bred og gratis adgang til alle typer media. De trykte bøkene står fortsatt oppmarsjert på hyllene. Men det er etterspørselen etter nye medier - musikk og tegneserier, lydbøker og video, DVD-er og internett - som øker mest.

Dagens medieverden er overveldende stor, uendelig variert og usedvanlig dårlig merket. På biblioteket blir adgangen til disse nye tekstene kombinert med veiledning. Bibliotekarene og andre ansatte hjelper brukerne med å besvare det de lurer på, å finne det de trenger og å anvende det de har funnet.

Bibliotektjenestene på stedet er alt som foregår i dette samspillet mellom fagfolk, tekster og brukere. De fleste folkebibliotekarer oppfatter denne arenaen - dette konkrete handlingsfeltet - som sentrum i sitt profesjonelle faglige arbeid. Utlån og innlevering er enkle operasjoner som kan ivaretas av assistenter - eller av maskiner. Men brukernes omgang med tekstene har lag på lag av kompleksitet.

Lesning er ikke bare en ensom time med en ensom bok. For å beskrive bibliotekets virkefelt er det nødvendig å utvide bildet av tekst og lesning. Den stille, innadvendte fordypelse er bare en av mange former. Lesning er all omgang med tekst, enten den skjer alene eller i samvær med andre.

Lesningens mysterium

Her nærmer vi oss lesningens mysterium. Overfladisk lesning er som dugg på gresset - den setter ingen spor. Dyp lesning preger oss som mennesker.

Lesere i alle medier trenger hjelp, oppmuntring og veiledning for å finne dybdene. Noen tekster er lett tilgjengelige. De lokker, griper og fengsler ved sin umiddelbare utstråling. Moderne eventyr, som Ringenes herre og bokserien om Harry Potter - begge med filmer og dataspill på slep - og filmtrilogien Matrix, klarer å fascinere en hel verden.

Andre topper er mest for trenede fjellklatrere. Den Guddommelige komedie, Metamorfosene og Odysseen blir ofte beundret - fra lavlandet, men sjelden besteget av ren og skjær leselyst. Homers, Ovids og Dantes berømmelse er helst en succès d' estime.

Fra pensler til maleri

Det vi har av statistikk om tjenester på stedet er ganske karrig. Når det gjelder aviser og tidsskrifter, vet vi hvor mange løpende abonnementer bibliotekene har. Når det gjelder internett, kjenner vi antall datamaskiner som publikum kan benytte. Antall CD-rom-plater blir registrert som en del av samlingen. Det lille vi har av data kan presenteres slik:

1. elleve CD-ROM for barn - pr. tusen barn
2. åtte tidsskriftabonnementer - pr. tusen innbyggere
3. fire publikumsmaskiner - pr. ti tusen innbyggere
4. to "voksne" CD-ROM - pr. tusen voksne
5. ett avisabonnement pr. tusen innbyggere

Men disse tallene gir ikke noe godt bilde av livet på biblioteket. Hvordan blir ressursene brukt - og hvor ofte? Siden aktivitetene betales av det offentlige, er det rimelig at de blir vurdert. Er det denne bruken kommunene ønsker? Gir innsatsen valuta for pengene?

Halvard Hølleland, som leder Elevorganisasjonen, holdt innlegg på konferansen ”Biblioteket – vinn eller forsvinn" 21. september. Han sa det slik:

Bibliotekene skal være åpent fra tidlig om morgen til sent på kvelden .... Ungdom synes ikke bøker er kjedelig. Biblioteket må være oppdatert med ny litteratur. Biblioteket må ha flinke bibliotekarer som kan hjelpe.

På folkebiblioteket kan du for eksempel:

1. lese aviser og tidsskrifter
2. surfe på internett
3. forske på slekta og lokalhistorien
4. spille dataspill
5. studere norskkurs på CD-rom
6. kopiere attester
7. få hjelp til å finne faktaopplysninger
8. lese e-post

Men biblioteket må være mer enn mange hyllemeter med bøker. ... Det skal være forfattere på besøk, det skal være arrangementer – og gjerne også en kafé. Det skal også være god plass til å jobbe med skolearbeidet.

Det er mer du kan gjøre på biblioteket:

1. få råd om litteratur
2. lese tegneserier
3. høre på musikk
4. skrive hjemmeoppgaver
5. legge puslespill
6. skrive ut websider
7. finne informasjon i brosjyrer og offentlige dokumenter
8. lese til eksamen

Dagens statistikk er tørr og mager. Den beskriver verktøyet og ikke virksomheten. Derfor må bibliotekstatistikken løftes fra det 20. århundre inn i det 21. Det hjelper ikke å telle pensler når det er maleriet vi er opptatt av. Blir det noen nye indikatorer til jul?

Ressurser

1. Statistisk Sentralbyrå. KOSTRA.
2. The silent readers = Alberto Manguel (1996). A History of Reading (New York; Viking). Kapittel 2.
3. Tord Høivik (2004/05). Når statistikk blir politikk. Om KOSTRA og norsk bibliotekstatistikk