Bibliotekstatistikken: hva skjer?

Mange i bibliotekmiljøet er opptatt av hvordan bibliotekstatistikken bør utvikles. Nyhetsbrevet på Plinius 25. september - Den store ønskelisten - handlet om dette. For et par uker siden spurte jeg ABM-utvikling om det var

mulig å få vite noe om det utvalget eller komiteen som arbeider med revisjon eller videreutvikling av bibliotekstatistikken, spesielt i forhold til KOSTRA?

Jeg snakket også med saksbehandleren, og vi ble enige om at svarbrevet burde være tilgjengelig for alle interesserte. Derfor publiserer jeg det her på Plinius - og takker samtidig ABM-utvikling for et utførlig svar.

Jeg håper opplysningene kan føre til en bredere faglig debatt (på biblioteknorge?) om hvilke forventninger bibliotekene har - og med rimelighet kan ha - til vårt sentrale fagorgan på dette området.

***

Til Tord Høivik:

Jeg viser til din e-post 6. oktober og påfølgende telefonsamtale, der du etterspør informasjon om arbeidet med videreutvikling av bibliotekstatistikken.

Utviklingen på bibliotekområdet har medført at viktige områder av bibliotekenes tjenestetilbud ikke fanges opp i dagens bibliotekstatistikk, og det er et mål at den nasjonale årlige statistikken gir et så balansert bilde av bibliotekenes virksomhet og rammebetingelser som mulig. Det er derfor behov for en gjennomgang av hvilke data som innhentes i den årlige bibliotekstatistikken.
I forskrift om bibliotekstatistikk, punkt 3.1 står det at "ABM-utvikling utarbeider statistikkskjemaer med veiledninger for de bibliotekkategoriene forskriftene i henhold til punkt 1 gjelder for." Til å bistå oss i dette arbeidet vil vi opprette en rådgivende arbeidsgruppe med ressurspersoner også utenfor ABM-utvikling.

Denne arbeidsgruppen er ennå ikke opprettet, men vi tar sikte på å komme i gang med arbeidet tidlig i 2006. Det vil bli gitt informasjon om gruppens sammensetning m.m. når dette er klart.

I 2004 var ABM-utvikling representert i en referansegruppe for kulturstatistikk i regi av Statistisk sentralbyrå samt en arbeidsgruppe for økonomirapportering. Av direkte relevans for folkebibliotekstatistikken er at en ønsker å unngå dobbeltrapportering på økonomiområdet. Vi vil derfor samarbeide med SSB om en delvis overgang til bruk av økonomidata fra KOSTRA.

Det vil ikke være aktuelt å basere seg utelukkende på KOSTRA-data, ettersom disse ikke er detaljerte nok. Dette gjelder blant annet bibliotekenes medieutgifter, som er en viktig opplysning i bibliotekstatistikken.

I samtalen ble det fremhevet at indikatorer basert på data fra folkebibliotekstatistikken, og da spesielt statistikken som gjøres tilgjengelig i KOSTRA-systemet, blir brukt ukritisk i forbindelse med sammenlikning av folkebibliotek. I den internasjonale standarden ISO11620 Information and documentation - Library performance indicators påpekes det at indikatorer først og fremst er et verktøy til intern bruk, og at sammenlikning av forskjellige bibliotek "may also be made, but only with extreme caution" (punkt 1).

Slik sammenlikning mellom bibliotek kan være svært nyttig for å evaluere og utvikle egne tjenester, det er alltid noe å lære av andre, men det må gjøres med varsomhet. I standarden (punkt 5.3.5) fremheves det også at

[...]comparisons shall always be made with respect for each library's
a) mission, goals and objectives; b) performance on a range of performance indicators; c) resources; d) user groups; e) governance structure; f) procedures.

Dette innebærer blant annet at en bør ha en inngående kjennskap til bibliotekene en ønsker å sammenlikne seg med, og en klar oppfatning av hva en sammenlikner.

Som nevnt over, er ABM-utvikling inneforstått med at det er viktige områder av bibliotekenes tjenestetilbud som ikke omfattes av den nasjonale årlige bibliotekstatistikken, og at det er et forbedringspotensiale her. Selv etter revidering og videreutvikling av den årlige nasjonale statistikken, vil en imidlertid ikke kunne fange opp hele mangfoldet av tjenester og bruken av dem. Det kan derfor være nødvendig for det enkelte bibliotek å hente frem flere data enn det som blir rapportert i den årlige statistikken for å evaluere og synliggjøre bibliotekets aktivitet.

Også på nasjonalt nivå er det behov for flere data enn den årlige statistikken kan bidra med, og ABM-utvikling gjennomfører derfor undersøkelser i tillegg til den årlige statistikken for å skaffe til veie informasjon om bruken av bibliotekenes tjenestetilbud. To eksempler på dette er "Befolkningens vurdering av folkebibliotekene" , gjennomført av TNS Gallup i 2003 og publisert i ABM-utviklings skriftserie, og en undersøkelse om bruken av bibliotekenes tjenestetilbud som gjennomføres av SSB i disse dager.

Med vennlig hilsen

Erlend Ra
Rådgiver
Abm-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
Postboks 8145 Dep.
0033 Oslo
Tlf.: 23 11 75 00 / 52
Faks: 23 11 75 01
E-post: erlend.ra@abm-utvikling.no