SK 43: Bibliotekarer og grønn te

Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk trenger ikke å utgi et eget tidsskrift - for det finnes allerede en utmerket publikasjon som konsentrerer seg om politikk, strategier og viktige prosjekter i folkebiblioteksektoren. Dette tidsskriftet har dessuten den store fordelen at det er nordisk.

Kunnskapsøkonomien og datateknologien ruller fram med samme overveldende kraft i alle de nordiske landene. Men vi håndterer utviklingen forskjellig fra land til land. Dermed kan vi lære av land som ligger foran oss på noen områder - og selv gi oppmuntring til nabolandene på områder der Norge ligger langt framme.

Den eneste "feilen" dette tidsskriftet har, er språket. Scandinavian Public Library Quarterly er nemlig et engelskspråklig tidsskrift - og først og fremst beregnet på en leserkrets utenfor Norden. Denne internasjonale satsingen kan jeg bare berømme.

Bibliotekene er grunnleggende preget av globale nettverk og standarder. Bibliotekfaget er internasjonalt - som medisin; og ikke et typisk nasjonalt fag - som juss og norsk historie.

Derfor er bibliotekene i utgangspunktet godt plassert for å delta i globaliseringsløpet. Det gjelder bare å vite at det dreier seg om et løp, og ikke om en bedagelig spasertur.

Når vi skriver for internasjonale lesere, må vi være kortere, klarere og tydeligere enn hjemme i andedammen. Vi kan ikke ta så mye for gitt. Det vinner artiklene i SPLQ på. De blir skarpere, mer poengterte og prinsippielle.

Tidsskriftet fungerer altså som en god bro mellom Norden og Verden. Men mye vil ha mer - det er derfor verden går framover. Hvis SPLQ også publiserte artiklene på originalspråket, tror jeg de ville bli mere lest og mere brukt innad i det nordiske miljøet.

Bibliotekarene leser nok engelsk - men ikke med lyst og glede. Hastigheten synker. Når språket ikke er vårt daglige, bli det tyngre å assosiere, sitere og debattere.

Jeg tenkte ikke på papirpublisering. Siden tidsskriftet allerede publiseres i fulltekst på nettet, kunne SPLQ rett og slett legge ut de nordiske originaltekstene som et tillegg. Litt arbeid er det jo, men lite i forhold til den økte verdien for det norske og nordiske bibliotekmiljøet.

Samarbeid mellom bibliotek

Det nyeste nummeret handler om samarbeid mellom bibliotek. I Sverige - sier Kerstin Andersson - strømmer studentene til folkebibliotekene. Det hører vi fra Norge også. I et sømløst system må det være mulig for brukerne å få samme type tjenester overalt, selv om tilbudsnivået selvsagt varierer mellom små og store enheter.

Det studentene i praksis ønsker, er at folkebibliotekene (også) skal fungere som filialer for bibliotekene i høyere utdanning. Utviklingen i Sverige ligger nok to-tre år foran Norge.

Samarbeidsprosjektene mellom folkebibliotek, fylkesbibliotek og studiebibliotek er kommet et stykke lenger. Svenskene har også etablert en nasjonal digital spørretjeneste for studenter (Jourhavande bibliotekarie).

Men ser vi noen år framover i Norge, virker det både sannsynlig og fornuftig at vi følger etter. Flere regionale miljøer er godt i gang. Sambiblioteket som skal bygges i Drammen står for en ny tankegang. Kunnskapsparken i Drammen er regional kunnskapspolitikk.

I Danmark er det svært mange som benytter folkebibliotekene som utdanningsbiblioteker. Men denne siden av virksomheten har vært lite diskutert de siste 25 årene (sier Børge Sørensen, hovedbibliotekar i København):

the public libraries have spent a great deal of time developing the cultural and social aspect of their activities, while the numerically heavy part of the activities, support for students in higher education, has been allowed to dwell in comparative obscurity.

En helt aktuell studie av 1700 danske studenter viste at tre av fem studenter bruker folkebiblioteket som en støtte i studiet (Niels Ole Pors: Studerende, Google og biblioteker). Det er særlig studenter i kortere utdanninger og - på høyere nivå - i humanistiske fag som tar folkebiblioteket i bruk:

Den gruppe der anvender bibliotekerne mest er studerende fra de mellemlange uddannelser. Denne gruppe angiver samtidig at der er tæt kontakt mellem uddannelsen og biblioteket.

42 % af de studerende bruger Google dagligt til studieformål og 80 % bruger Google mindst hver uge. Kun 3 % bruger ikke Google. De hyppige Google-brugere er dem der oftest kommer på uddannelsesbiblioteket.

Den danske undersøkelsen viste også at studentene visste svært lite om hvilke tjenester bibliotekene faktisk kunne tilby. Det er spesielt de nye digitale tjenestene som må markedsføres - med stortromme - for å bli brukt.

De kan være så gode og nyttige de vil. Kampen om oppmerksomhet er intens. Kvaliteten må synliggjøres. Nytten må hamres inn.

Dette betyr også, sier Sørensen, at folkebibliotekene må samarbeide med lærerne i skoleverket og høyere utdanning. Lærerne vet ofte, sier Høivik, svært lite om bibliotekenes digitale tilbud.

Norges bidrag

Norges første bidrag til dette nummeret er en sint artikkel om kinesisk te:

Where are the librarians, those who lose their jobs and see their workplaces disintegrate from within? Are they on the barricades waving banners and shouting at the closure-happy politicians? No, librarians are a disciplined and sophisticated race. They might just conceivably complain to each other, quietly and over a cup of green tea.

Det er sikkert en kjerne av sannhet i dette. Heis flaggene - og fortrinnsvis de nye flaggene - så de synes!

Men dagens politikk avgjøres ikke - fort og enkelt - på barrikadene. Politisk gjennomslag krever en standhaftighet i det daglige - i den vanskelige vekstsonen mellom barken og veden.

Myndighetene tilbyr enkle svar - eller taushet. Når de er usikre, tier de stille. Vi bør snakke høyt om det som skaper vekst: forandringene, tvilen og drakampene om det uferdige (Thomas Mathiesen).

Den andre norske artikkelen handler om vårt nye Felles lånekort - som ble lansert for noen dager siden. Dette er et foregangsprosjekt i Norden.

Sverige og Finland har enkelte regionale fellessystemer. I Danmark blir det nasjonale helseforsikringskortet mye brukt som et bibliotekkort. Men det danske kortet er ikke et dedikert bibliotekkort. Fordelen med det norske kortet ligger i arkitekturen: sentral lagring av adressene (og annen relevant informasjon). Ved flytting kan databasen oppdateres - uten at kortet skiftes ut.

Både Øystein Reiersens artikkel, og debatten rundt lanseringen, viser "eksempelets makt" - til å sette ting i gang. Fordi vi må forholde oss til reelle situasjoner, blir en rekke spørsmål plutselige konkrete, praktiske og brennende aktuelle. Hva skal biblioteket gjøre når låneren fra Drammen vil levere bøkene i Steinkjer?

Noen sier at vi skal tenke før vi handler. Sant nok. Men hvor lenge og grundig skal det grubles før vi heiser noen bannere - høyt - i kjerka? Bibliotekene hører til kunnskapens infrastruktur. Fabrikkproduksjon krever veier og jernbaner. Kunnskapsproduksjon forutsetter tilgjengelighet, flyt og formidling av kunnskap.

Norsk digitalt bibliotek går i riktig retning - men i fotlenkefart. En satsing på NDB betyr ikke mer penger til bibliotekene, men mer kunnskap til samfunnet.

Ressurser

Terri L. Holtze (University of Louisville). 50+ Ways to Reach your Faculty. Poster Session presented at the ACRL Conference, Denver, CO, March 17, 2001. (ACRL = Association of College and Research Libraries)