Statistikkrevisjon hos ABM

Dette er en kommentar til ABM-utviklings brev om revisjon av bibliotekstatistikken.

Revisjonsarbeidet

Jeg synes det er bra at ABM-utvikling tar statistikkproblemet på alvor. Direktoratet sier jo at viktige områder av bibliotekenes tjenestetilbud ikke fanges opp i dagens bibliotekstatistikk. Det er også et mål at den årlige statistikken gir et ... balansert bilde og at det er behov for en gjennomgang av hvilke data som innhentes. ABM-utvikling planlegger å sette i gang et revisjonsarbeid tidlig i 2006 - med bistand av ressurspersoner også utenfor ABM-utvikling.

I 2004 deltok ABM-utvikling i en referansegruppe for kulturstatistikk i regi av Statistisk sentralbyrå og i en arbeidsgruppe for økonomirapportering. For oss som er interessert i dette fagfeltet, ville det være nyttig å vite hva disse gruppene kom fram til, i form av analyser, forslag eller møtereferater, spesielt mht. bibliotekområdet.

Det er ikke aktuelt for ABM-utvikling å basere seg utelukkende på KOSTRA-data, ettersom disse ikke er detaljerte nok. Denne vurderingen er jeg helt enig i. Bibliotek-Norge vil på mange punkter trenger flere detaljer enn det som det er naturlig å ta med i KOSTRA.

Sviktende økonomidata

Men det er også viktig å erkjenne at de - relativt få - indikatorene som havner i KOSTRA, dermed får ekstra stor vekt i beslutningsprosessene. Dagens økonomitall er direkte feilaktige, siden kommunene beregner bibliotekenes utgifter - spesielt husleie - på ulike måter. Det gjelder både i KOSTRA og i den vanlige bibliotekstatistikken.

I ABM-statistikken kan vi få et mer realistisk bilde av økonomien ved å se på lønns- og medieutgiftene. Derfor foreslo jeg - i Plinius 25. september - å ta disse to indikatorene inn i KOSTRA.

Dette er en nødløsning. Det beste ville være å sørge for likeartet rapportering fra kommunene - som sikkert kommer med tid og stunder. For å unngå økonomiske feilvurderinger i mellomtiden, bør SSB bruke de standardiserte økonomitallene vi faktisk har.

Å sammenlikne bibliotek

Når det gjelder bruken av KOSTRA-tall til å sammenlikne bibliotek, viser ABM-utvikling til ISO-dokumenter: indikatorer er først og fremst et verktøy til intern bruk, og at sammenlikning av forskjellige bibliotek "may also be made, but only with extreme caution". ABM-utvikling sier videre at en bør ha en inngående kjennskap til bibliotekene en ønsker å sammenlikne seg med, og en klar oppfatning av hva en sammenlikner.

Slike råd tror jeg har svært begrenset effekt i forhold til rådmenn og kommunepolitikere. Hele KOSTRA-systemet er basert på at man i det offentlige ønsker å sammenlikne ulike kommuner med hverandre. I tidligere artikler har jeg prøvd å si tydelig fra om problemet mange bibliotek møter.

I budsjettprosessen må det argumenteres skarpt og tydelig. Når vi først publiserer KOSTRA-tall, vil de bli brukt. Vi kan ikke regne med ekstrem forsiktighet. i kommunene. Derfor vil jeg oppfordre ABM-utvikling til å ta klar stilling til dagens bruk av KOSTRA - gjerne ut fra bibliotekenes egne erfaringer med kommunal budsjettering de siste par årene.