Bibliotek på toget

Bryggerikafeen i Larvik 10.11.05
Notater til en innledning

For nitti år siden foreslo bibliotekpioneren Nyhuus å innrette bibliotek på trikken. Det ble det aldri noe av. Men vi står like foran et gjennombrudd når det gjelder bibliotek på toget.

På toget fra Gardermoen til Larvik satt jeg i kontoravdelingen med min bærbare PC og skrev disse foredragsnotatene. Kupeen hadde strøm - men ikke internettforbindelse.

Jeg måtte altså klare meg uten arbeidsverktøyet og alle de løpende ressursene jeg har blitt avhengig - Wikipedia, BIBSYS, Google, biblioteknorge. Navlestrengen er kuttet.

Men Larvik bibliotek har trådløs dekning allerede. Snart vil toget - og flyet - og danskebåten - og alle bykjerner tilby trådløs adgang til nettet - uten å gå omveien om rådyre mobiltelefonforbindelser.

Da vil biblioteket - det virtuelle biblioteket - finnes overalt. Også på toget. Jeg gleder meg.

Det er det første vi må venne oss til: folkebiblioteket blir et tohodet troll. Både sted og nettsted. Både bøker og skjermtekster. Både kropper og stemmer uten kropp.

Hvordan kan vi mestre den nye situasjonen? Spørsmålet er det samme enten vi snakker om Norge, om Vestfold, om Larvik - eller om folkebiblioteket i Larvik. Alle møter samme store utfordring.

Produksjon

Hvordan mestrer man en teknologisk revolusjon? Gjelder det å ha is i magen - og holde hodet kaldt? Det er lett nok en hustrig kveld i november. Huttetu!

Men jeg tror vi også trenger litt ild. Mange gamle ideer må smeltes ned og støpes om.

Kunnskapssamfunnet er annerledes enn industrisamfunnet. I kunnskapssamfunnet dreier selve arbeidet seg først og fremst om utvikle ny kunnskap - for så å omsette den i varer, tjenester og innsikt.

Hodene er viktigere enn maskinene. Teamet er viktigere enn samlebåndet.

Det viktige ved kunnskapssamfunnet er at det er en kunnskapsøkonomi. Det dreier seg imidlertid ikke om å stappe masse kunnskaper inn i hodet, men om å bruke dem til noe fornuftig. Kunnskapene må ut av hodet og ned på papiret, fila, lerretet eller kjøkkenbenken. Vi trenger produktiv kunnskap.

Midtskill

Innovasjon tar tid. Jeg er født i 1942 - og har levd femti år i industrisamfunnet. Overgangen til et kunnskapsøkonomi startet i nittiåra - og vi er ennå i en tidlig fase. Når jeg prater om digitalisering, føler jeg meg av og til som potetprestene på 1800-tallet: de som snakket mer om mose og poter enn om Moses og profeter.

Men mye har skjedd den siste tida - og ekstra mye i høst. Den nye regjeringen har fått en kunnskapsminister. Kunnskapspolitikk har blitt et slagord.

Det betyr ikke at de rødgrønne står for kunnskap i motsetning til Bondevik. I den forrige regjeringen representerte Kristin Clemet og Morten Meyer mye av den samme tenkningen.

Skillet mellom gammelt og nytt deler partiene i to. Og kommunene. Og bibliotekene. Alle har midtskill. Vi må tåle litt temperatur i debatten.

Norge er ennå preget av isolerte særinteresser. Alle tenker på seg - det er bare jeg som tenker på meg. Det taper vi på i lengden. Skitt i Norge, leve Toten!

Jeg ønsker meg færre murer og flere porter. Mindre nøling og mere undring. Hvordan henger nå disse digitale greiene sammen med praktisk politikk?

Flere spørsmålstegn. Færre utropstegn.

Nye sammenhenger

I kunnskapssamfunnet henger ting sammen på nye måter.

Utdanning leder til produksjon. Produksjon forutsetter utdanning. Derfor bør vi se på hele læringsløpet under ett: Barnehage - skole - lærested - forskning - entreprenørskap - internasjonale nettverk.

Bibliotek bidrar til læring. Læring forutsetter bibliotektjenester. I den nye økonomien henger alle bibliotektyper sammen.

Barnebibliotek - skolebibliotek - studiebibliotek - spesialbibliotek - voksenbibliotek - Europabibliotek - Nord-Sør-bibliotek er lenker på samme kjede og perler på samme snor.

Kultur er både egenverdi og nytteverdi. Kultur er også næring. Kunnskapsnæringene trenger kulturell og tverrkulturell kompetanse. Vi bør:

1. Krysse sektorer.
2. Kombinere ressurser.
3. Fotfølge brukerne.
4. Stille nye spørsmål.
5. Observere.
6. Telle.
7. Analysere.
8. Spekulere.
9. Ta ti år av gangen.
10. Lære av Finland.

Hva er et bibliotek?

Et sted du kan stikke innom - og et nettsted du kan besøke.

I dag er det fysiske biblioteket langt viktigere enn biblioteket på nettet - det vi kaller det virtuelle biblioteket. Om ti-femten år er de kanskje like store.

Hva skjer på biblioteket?

Besøk blir viktigere enn utlån. I dagens folkebibliotek dreier over halvparten av besøkene seg om aktiviteter på biblioteket

Folkebibliotekene ivaretar mange ulike oppgaver på stedet: skolearbeid og lestrening, trygg underholdning og sosial integrasjon, kulturelle opplevelser og praktisk veiledning, fjernstudier og samarbeid med lokale organisasjoner, hobbyverksted og bortekontor.

I ett ord: lokalsamfunnsutvikling.

Utlånet er nokså konstant - men kan økes. Nye medier erstatter bøkene.

Folkebibliotekets kjerne

Folkebibliotekets kulturelle rolle blir grundig presentert av de aller fleste som skriver om biblioteket. Folkebibliotekets kunnskapsrolle blir sjeldnere løftet fram.

Et kunnskapsløft for bibliotekene bør gjelde tre hovedområder:

1. Formell utdanning. Eleven eller studenten følger et fast studieopplegg i tilknytning til en skole eller et lærested i høyere utdanning. Stikkord: Høgskolereformen. Felles universitets- og høgskolelov. Felles organer (UHR). Regionalt ansvar.
2. Uformell utdanning - der den som lærer selv definerer sine mål og sin progresjon (selvstyrt læring)
3. Næringsutvikling - der læringen er rettet mot produksjon av nye (eller forbedrede) varer og tjenester (innovasjon)

Biblioteket dreier seg om bruk av tekster. Ikke om utøvende kultur. Ikke om sang og dans og teater. Ikke i sentrum av virksomheten.

Biblioteket dreier seg om bruk av tekster. Ikke om bruk av kroppen. Ikke om sport og idrett og fysisk fostring. Ikke i sentrum.

Biblioteket er en parallell til idretten. Begge er gyldige: mens sana in corpore sano.

Biblioteket dreier seg om lesning i aller videste forstand. Og om egen produksjon av tekster.

Tekster & medier. Kunnskap & kultur. Begge deler. Både og.