Ressurser om bibliotekutdanning: en samleside

I forbindelse med Bibliotekutredningen har ABM-utvikling peilet ut kompetanse som ett av de seks politiske områdene utredningen skal konsentrere seg om. Både NBF og ABM ønsker innspill fra bibliotek-miljøet til utredningsprosessen.

På denne samlesiden finner du lenker og referanser til et utvalg ressurser om bibliotekutdanning, med særlig vekt på utdanningen i Oslo. Siden er oppdatert i oktober 2005, bl.a. med lenker til nye artikler om utdanning fra IFLA.

Innspill fra Høgskolen i Oslo

Bibliotekarstudentenes blad Sine nomine er nyoppstått 2005.

Opp Amaryllis! Hva er en bibliotekar? En utfordring til Høgskolen i Oslo. Det er bibliotekstudent Kari Frodesen som skriver denne nye bloggen:

Bibliotek er på mange måter en utsatt bransje, og vi er helt avhengige av at rekrutteringen løpende tilfører feltet ny energi.

Fjorårets undersøkelse blant førsteårsstudentene viste at mange opplever utdanningen som fragmentert. Diskusjoner "på gangen" denne høsten bekrefter dette inntrykket.

Studentene strever med pedagogikk og litteraturanalyse, klassifisering og katalogisering, statistikk og programmering, men savner overordnede føringer som gir mål og mening til arbeidet.

Innspill til utredningen

I sitt brev til ABMU i desember 2004 skriver HanneBrunborg, biblioteksjef ved Gol bibliotek - - og fungerende leder for Bibliotekarforbundet:

Vi har ingen sertifisering av utdanningen pr i dag, slik at hva som helst og hvem som helst kan kalle seg bibliotekar. Det er heller ikke noe sentralt organ som dermed ”godkjenner” hvem som er det, det nærmeste en kommer formelt sett er biblioteksjefdefinisjonen i bibliotekloven (som ser ut til å stå for fall).

Dette bør drøftes prinsipielt av ABM, utdanningsinstitusjonene, NBF og BF, slik at en i alle fall kan komme fram til visse retningslinjer jfr Gundersens rapport (NBF, 2004). Ellers er det fare for at faget og yrkesidentitien undermineres.

I sitt innspill til NBFs strategikonferanse i månedsskiftet august/september skriver Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk:

Når befolkningen jevnt over får høyere kompetanse, stiller de også høyere krav til bibliotekets tjenester. Framtidas bibliotek vil få stadig færre rutineoppgaver. De vil ha behov for ansatte med høy teknisk og sosial kompetanse i alle stillingskategorier. Den vanlige treårige bibliotekutdanningen innebærer at personalet befinner på samme utdanningsnivå som den typiske bibliotekbruker. For å yte gode tjenester til de nye brukergruppene trenger bibliotekene og yrkesutøverne å styrke sine faglige forutsetninger.

SFP går derfor inn for et systematisk arbeid med faglige normer for bibliotekvirksomhet ... Det bør gå sammen med en styrking av studietilbudene i Oslo og Tromsø, slik at vi får en vesentlig økning i antall bibliotekarer med mastergrad. SFP ønsker også rask framdrift i arbeidet med studietilbud og formelle kvalifikasjoner for bibliotekansatte uten formell bibliotekarutdanning.

Utdanningsnettverk
NBF har et eget utdanningsutvalg som består av Ragnar Audunson, JBI (leder); Tove Pemmer Sætre, HIB; Elisabeth Rafste, HIA; Andreas Vårheim, UITø; Arne Gundersen, UFD; Mariann Schjeide, Ålesund bibliotek; Representant fra NFF; Morten Haugen. Utvalget arrangerte et spennende og godt besøkt seminar: Hvorfor bibliotekfaglig utdanning? - ved Høgskolen i Oslo i juni 2005.

EUCLID er det europeiske nettverket av bibliotekutdanninger. Norge er for tida solidrepresentert: Ragnar Audunson er leder og Tor Henriksen er sekretær.

1. EUCLID newsletter 17, May 2005 (PDF).
2. EUCLID position paper on the Bologna process (PDF).
3. Kommentar til prosjektet LIS education in Europe.
4. EUCLID / ALISE. Coping with contnual change - change management in SLIS. Bradford (UK): Emerald, 2005. - 175 p. Proceedings of the EUCLID and ALISE Joint Conference, Potsdam, Germany, 31 July - 1 August 2003. Edited by Linda Ashcroft.

IFLA har en egen seksjon for Utdanning og opplæring : IFLA Education and Training Section Den arrangerer møter med papers på de årlige IFLA-konferansene. Her blir utviklingstendenser og nye trender fort synlige. Se også: Ole Harbo and Russell Bowden. Development of the Profession: a history of the IFLA Section for Education & Training from 1974 to 2003

Artikler om utdanning i Plinius

Femårig utdanning
SK 35: Født som mester?
SK 28: En styrket profesjon?
SK 27: Kan vi mestre kunnskapsøkonomien?
SK 25: Lastet med kunnskap
SK 24: Dype eller brede bibliotekarer? Bibliotekaren, nr. 8 (august), 2005, s. 8-11.
SK 22: Bibliotekets vesen

Andre artikler om profesjonen og utdanningen

- Enter the dragon. From print to web in library education. Publisert i Polen 2005.
- Kutt og konkurranse. Bibliotekaren, nr. 6 (juni), 2005, s. 12-14.
- Bønder og bøker i bakleksa. Bibliotekforum, mars 2005.
- Kampen om jobbene. Delvis inkludert i Plinius.

Rapporter, utredninger og evalueringer

1. Christensen, Kari; Mariam Ginman og Ole Harbo. Ekstern evaluering av den faglige virksomheten ved Høgskolen i Oslo, bibliotek- og informasjonsstudiene. HiO-notat 1998, nr. 14. - 32 s.
2. Dæhlen, Marianne (Senter for profesjonsstudier, HiO). "Usikre, dedikerte, engasjerte og distanserte". (= HiO-rapport 2001 nr 12. 105 kr). ... Bibliotekarstudentene er faktisk de som er minst sikre på eget yrkesvalg, og de er den studentgruppen som har fått flest oppfordringer hjemme til å begynne nettopp med det studiet. Ellers er det et generelt trekk at mor er den som påvirker studenter mest til å velge studium (Hans Martin Fagerli)
3. Gundersen, Arne . Bibliotekutdanning i krise?. Rapport fra en internasjonal konferanse (2004) om hva som bør være bibliotekutdanningens kjerneområder.
4. Gundersen, Arne. Samordning og akkreditering av bibliotekutdanning i andre land . En undersøkelse utført på vegne av Norsk bibliotekforenings utvalg for bibliotekutdanning og –forskning. NBF, 2004.
5. Pors, Niels Ole. Forskeruddannelser i biblioteks- og informationsvidenskab i Norden. - Helsingfors : NORDINFO, 2000. - 77 s.
6. Usherwood, Bob et al. Recruit, retain and lead: the public library workforce (PDF). Sheffield: University of Sheffield. Department of Information Studies. Centre for the Public Library and Information in Society & Resource: The Council for Museums, Archives and Libraries 2001. – 178 p.

Bibliotekdebatt

1. Sine nomine. Tidsskrift for bibliotekstudenter 2000-2001.
2. Sine nomine. Nyoppstått 2005.
3. Nora Finne. Seminar om bibliotekarprofesjonens fremtid!

Etter evalueringen:

Magnus Halle. Stay behind. Sine nomine.
Linda Rasten - leder for Studentutvalget 1998/99. Innlegg.
Øivind Frisvold. BoB og bibliotekarutdanning - nok en gang

Hovedoppgaver fra bibliotek- og informasjonsstudiet i Oslo 1997-2004
Fullstendige referanser finner du hos Læringssenteret ved JBI.

1. (2003) Kvalitet i nettmediet og bibliotekarutdanningenes nettsider
2. (2003) Fjernt eller nært? : en vurdering av fjernstudietilbudet ved Bibliotek- og informasjonsstudiene ved HiO
3. (2001) Bibliotekar - en innovativ utdanning? : tilfredsstiller bibliotekarutdanningen ved HiO yrkeslivets krav og behov?
4. (2001) Bibliotekarutdanninger i Norge : hva er forskjellen mellom dem og hvordan markedsfører de seg.
5. (2000) Bli bibliotekar! : markedsføring av bibliotekarutdanningen med bruk av internett
6. (1999) Bibliotekarstudentenes hovedoppgaver : en kartlegging
7. (1999) På rett kurs-? : en analyse av kursvirksomheten ved SBS-JBI, 1964-1998
8. (1999) Bibliotekarutdanningen under lupen : vurdering av rapporten: "Evaluering av den faglige virksomheten ved Høgskolen i Oslo, bibliotek og informasjonstudiene"
9. (1997) Biblioteket ved Bibliotek- og informasjonsstudiene : en kvalitativ undersøkelse

Bibliotekutdanningen i Borås

For å bli kandidat i Biblioteks- och informationsvetenskap må du ta en treårig utdannelse, der minst halve tiden (1,5 år) er brukt på kurs fra hovedemnet. For å bli magister, må du ta en fireårig utdannelse, med minst 2 år fra hovedemnet. Det er imidlertid mulig å ta opp til 100% av kursene innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskap. Mer om Borås. Se også oversikten over magister- og kandidatoppgaver. De aller fleste oppgavene er tilgjengelige som PDF-filer. Se: Sofia Olausson: Bibliotekarieutbildningen vid BHS 1977 t.o.m 1999. En diskursteoretisk studie. PDF. Borås 2004.

IFLA papers 2005 (PDF-filer)

Recruitment and Careers

1. Høivik, Helge (Oslo University College, Norway) . Critical aspects of the professional socialization of freshmen library school students
2. Kigongo-Bukenya, Dr. Issac (Director of the East African School of Library and Information Sciences, Makerere University, Kampala, Uganda). Global Library and Information (LIS) concerns: the case for International Accreditation of LIS qualifications
3. Kislowska, Malgorzata and Maria Przastek - Samokowa (University of Warsaw, Warsaw, Poland) . Recruitment to MA LIS studies at the Institute of Information and Book Studies, University of Warsaw - the survey of candidates' motivation to different specialties
4. Mariona, Linda et al. (School of Information Systems, Technology and Management, The University of New South Wales, Sydney NSW, Australia) . A tale of two markets: employer expectations of information professionals in Australia and the USA
5. Smith, Kerry and Paul Genoni (Department of Media and Information, Curtin University of Technology, Perth, WA Australia) . Results of the longitudinal study of employment outcomes for Australian ILS graduates
6. Stephens, Derek (Loughborough University, UK) . Embedding employability skills in the Library and Information Management Curriculum in the UK
7. Weech, Terry and Alison Scott (Graduate School of Library and Information Science, University of Illinois at Urbana-Champaign, USA) . Are students really entering careers in librarianship? An analysis of career patterns after graduation from LIS schools

The Nordic tradition in library and information science research and education and international perspectives

1. Audunson, Ragnar (Oslo University College) . Library and information science education: is there a Nordic perspective?
2. Clyde, Dr. LAUREL A. (Faculty of Social Science, The University of Iceland, Reykjavík). The basis for evidence-based practice: evaluating the research evidence
3. Curry, Ann (Canada) . Action research in action: involving students and professionals
4. Hauke, Petra et al. (Institute of Library Science, Humboldt University, Berlin, Germany). Library Science - quo vadis?
5. Hedman, Jenny (Swedish School of Library and Information Science, Sweden). On librarians' occupational identities: ICT and the shaping of information seeking expertise
6. Larsen, Gitte (RSLIS, Denmark). Continuing professional development: trends and perspectives in a Nordic context
7. Lepik, Aira (Graduate School of Social Sciences, Tallinn University, Estonia) . The Nordic-Baltic cooperation in doctoral education: the case of NORSLIS
8. Morris, Anne (Loughborough University, UK). Research methods teaching in information science: UK experience
9. Partridge, Helen and Gillian Hallam (School of Information Systems, Faculty of Information Technology, Queensland University of Technology, Brisbane, Australia) . Great expectations: developing a profile of the 21st century library and information student: a Queensland University of Technology case
10. Uead, Shuichi (Keio University) et al. LIPER (Library and Information Professions and Education Renewal) project in Japan