Hele folket på bar

Perverse rikdommer

Får Norge noen skikk på kunnskapsøkonomien? Blir det noen BibliotekReform? Når kommer regionene? Eller drukner vi i et hav av olje.

Før sommeren hadde vi Erling Fossen på besøk i Gjerdrum. Urbanisten, regionalisten, kunnskapsevangelisten. Han svingte svøpen over vår lokale sovebygd - og dro i gang en riktig livlig debatt blant våre lokale politikere.

For et par måneder siden våget han seg ennå lenger fra bomringen. Mellom 22. august og 3. september deltok Fossen på 12 politiske møter, på 12 barer, i 12 forskjellige byer i Sør-Norge. Kampanjen het «Hele folket på bar 2005». Erfaringene er glitrende oppsummert i siste nummer av Samtiden. Morsomt, innsiktsfullt og provoserende.

"Oljepengene skaper en pervers rikdom på sentralt hold, mens den lokale kommuneøkonomien stadig må strammes inn. Derfor oppstår det en særegen klientøkonomi som gjør at mange lokale rådmenn og politikere bruker tid på å pønske ut stadig mer avanserte elendighetsbeskrivelser for å utløse større overføringer fra staten.

Periferien blir stadig mer perifer, og hatet mot Oslo øker dag for dag."

Bibliotek og region

Jeg blir mer og mer overbevist om at bibliotekenes framtid - trist eller storslått - er knyttet til regionenes evne til nyskaping. En sterk bibliotekpolitikk forutsetter en sterk kunnskapspolitikk.

I SFP har vi vært opptatt av hvordan Finland har skapt en av verdens mest innovative økonomier - OG verdens beste biblioteksystem. De finske folkebibliotekene inngår i en nasjonal kunnskapsstrategi.

Hvilken politisk strategi som ligger bak norsk bibliotekpolitikk har jeg vanskelig for å identifisere.

Fritt fall mot Oslo

Erlig Fossen er pessimistisk etter vandringen mellom de lokale oaser.

"Den norske befolkningen er nærmest i fritt fall, sørover og inn til byene. De store taperne er Nord-Norge, fylker uten store byer (for eksempel Sogn og Fjordane) og de to innlandsfylkene. ...

Når forvaltningen er så sentralisert vil dette føre til at næringslivet også sentraliseres fordi nærheten til beslutningstakerne er avgjørende.

For å bøte på dette demokratiske underskuddet er det helt nødvendig å desentralisere mange av de politiske virkemidlene.

Men nesten alle politikerne i samtlige av våre debattpaneler ble fryktelig utydelig når de skulle lage et program for regional motmakt."

Den store politiske lammelsen

Jeg ser nok litt lysere på situasjonen. Han kunne gjerne avsluttet turneen i Tromsø, med et møte på Skarven. Eller Kirkenes. Der bobler andre energier. Så langt nord ser hele Norge annerledes ut.

Men Fossen har mange gode poenger. Og han er befriende tydelig. Vi forstår hva han står for. Søvndyssende offentlige dokumenter og overforsiktige ledere har vi nok av i Norge.

Fossen våger å nevne navn og å utfordre konkrete personer og partier. Det øker temperaturen og debattviljen. Hans analyse av Den store politiske lammelsen som har lagt seg over Norge, virker overbevisende.

Landet oser av ressurser. Men vi sitter på hver vår tue og har store problemer med å samle kreftene til felles løft. Når etternølerne bestemmer farten, går det garantert langsomt framover.