Femårig utdanning

- Skjerpede krav til allmennlærerstudiet vil på sikt gi læreryrket høyere status og sikre rekrutteringen i hele landet, skriver Sissel Østberg i Dagsavisen i dag, tirsdag 8. november. - Det bør være en femårig utdanning, føyer hun til.

Hun kunne like gjerne snakket om allmennbibliotekaren. Masterstudiet bør ikke være en tilleggsutdannelse for de spesielt interessert og motiverte. Den gamle treårige skolen - å, Dælenenga! - ga bibliotekarene en solid faglig posisjon i industrisamfunnet, der et fåtall hadde høyere utdanning. Drømmen om den allvitende bibliotekar forutsatte forskjeller i kunnskap.

I kunnskapssamfunnet vil - etter hvert - de fleste voksne bibliotekbrukere ha minst en bachelorgrad. De yngre strener inn med mye dataerfaring - og enda mere selvtillit - i baklomma. Mange bibliotekarer føler en viss usikkerhet. Hva er det nå vi kan slå i bordet med

Den eneste profesjonelle godkjenningen som finnes, forutsetter tre års utdanning i alt, hvorav to år med blandede bibliotekfag. Dette er et svært lave minimumskrav, som er tilpasset behovene i små folkebibliotek. I større miljøer gir de ikke noe konkurransefortrinn.

Sissel Østberg er dekan ved Avdeling for lærereutdanning ved Høgskolen i Oslo - og godt orientert om den norske lærerstanden. De fleste norske bibliotekarer er utdannet ved Høgskolen i Oslo, der de får en bred treårig utdanning.

I løpet av de siste ti årene har norske lærere klart å styrke sin politiske betydning. De har satt kunnskap og læring på dagsordenen. De har gjort seg selv synlige. Det krevde en lang og seig mobilisering. Jeg tror vi har mye å lære av lærernes profesjonskamp - og av de nye målene Sissel Østberg trekker opp.

For å markere en særegen faglig styrke, bør bibliotekarene antagelig profilere seg langt tydeligere: dels ved å spesialisere seg tidligere i studiet, og dels ved å satse på et lengre studium som profesjonell standard.

Det betyr ikke å fjerne det brede treårige studieløpet. Dagens bachelor bør beholdes som et tilbud - så lenge det er interesse blant studentene og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Men profesjonen bør satse høyere.

I de neste ti årene kommer datateknologien til å skylle inn over bibliotekene og bibliotekfaget med langt større kraft enn i dag. Brukerne er i bevegelse. Skal bibliotekarene sikre seg en sentral rolle i framtida, må de bevege seg i samme retning - og helst ligge i forkant av brukerne.

Mange i miljøet har sett behovet for etter- og videreutdanning - i digital bibliotekutvikling, i informasjonsarkitektur, i markedsføring og strategisk planlegging, i praktisk pedagogikk. Men tilbudet er for lite og behovet er for stort. De store gratiskursene som JBI arrangerte i åtti- og nittiåra, har forsvunnet pga. nye produksjonskrav.

Den aktuelle bibliotekutredningen har utløst spennende debatter om bibliotekpolitikk og faglige strategier. Miljøet savner helhet, sammenheng, mening - det kommer tydelig fram i innspillene til wikien BibliotekReform. Vi må tenke, tolke, diskutere og provosere fram en dypere debatt om bibliotek og bibliotekarer fram mot 2014.

Grasrota har begynt å diskutere - men flere av de toneangivende aktørene er merkelig tause i forhold til problemstillingene Kari Frodesen, Thomas Brevik og flere andre ønsker å drøfte. ABM-utvikling har sagt fra at kompetanse vil bli et hovedtema i den nye utredningen.

Jeg ser fram til innspillene fra bibliotekutdanningen i Oslo - og gjerne fra Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger også. Men vi er størst, eldst og tyngst. Hvilken vei bør Osloutdanningen gå de neste ti årene? Skal vi følge lærerne?