Bibliotekparaply og faglige normer

Regn med oss!

Bibliotekene må være ett av de tettest organiserte fagmiljøene i Norge. De ulike organisasjonene har ikke identiske interesser - men de har mange felles anliggender og mye de kan lære av hverandre.

Dette er typisk for de fleste bransjeorganisasjoner. Alle aktører ønsker seg en stor og voksende bransje - samtidig som de tautrekker hvordan kaken skal fordeles.

Vi vet at forfattere og forlag har blandede motiver. Det samme gjelder bibliotekfolk. Og det må være usedvanlig greit. Tautrekking i åpent lende er sunt for tankemusklene.

Det er de tause utøverne av makt som forsurer hverdagen. Den store Bøjgen vinder alting med lempe (Runeberg).

For noen år siden tok NBF initiativ til å opprette et samarbeidsorgan - Bibliotekparaplyen - for å diskutere spørsmål av felles interesse. Det er nå elleve organisjoner som deltar. Dette året (2005) er det Fagforbundetds "Råd for bibliotekansatte" som har ansvar for Paraplyen - og i 2006 overtar Kulturforbundets Fagråd for bibliotek.

Torsdag 23. november hadde Paraplyen invitert meg og Bozena Rasmussen til å innlede om - henholdsvis - Bibliotekstandarder og Den finske modellen. Notatene nedenfor er kortversjonen av mitt innlegg. Den fullstendige teksten ligger på den nyopprettede bloggen Vesuv.

Nok om det. Foredrag følger.

Del 1. Hvorfor faglige normer?

1. Norge er i bevegelse.
2. Et høyt utviklet industrisamfunn blir et ennå mer avansert kunnskapssamfunn.
3. Vi trenger å diskutere bibliotekenes og bibliotekfagenes oppgaver i et framtidig Norge.
4. Vi trenger å handle strategisk for å skaffe oss en framskutt plass i Norge om ti år.
5. Satsing på faglige normer er en strategi for å styrke institusjonen og dens profesjoner.
6. Det danske BF sier: Fagligheden skal være spydspids for forandring og nytænkning.
7. Vi skal udfordre den faglige viden, metode og praksis for at fremtidssikre vort fag og vor faglighed.
8. Fagligheden skal kunne forklares og ikke forsvares.
9. Bibliotekene må bli lærende organisasjoner.
10. Yrkene må bli lærende profesjoner.

Del 2. Normer, ord og handling

1. Normer kan omfatte alle sider av bibliotekenes og bibliotekarenes virksomhet.
2. Meningsfulle normer stiller krav, skaper forventninger og fører til handling.
3. Noen faglige normer stiller krav til personer.
4. Noen faglige normer stiller krav til tjenester.
5. Noen faglige normer stiller krav til organisasjoner.
6. Tallfestede krav er lette å måle.
7. Grensene er tydelige: 120 SP bibliotekfag; 2.000 titler pr. tusen ib.; svar innen 3 dager.
8. Kvalitative krav kan lett bli soveputer. Fromme ønsker. Meningsytringer. Tomme ord.
9. Reell innflytelse er knyttet til makt og myndighet. Holdning og handling går hånd i hånd:
10. Hvem handler når normene utfordres?

Del 3. Krav til personer

Faglig kompetanse

1. Når befolkningen jevnt over får høyere kompetanse, stiller den også høyere krav
2. Framtidas bibliotek vil få stadig færre rutineoppgaver. De vil ha behov for ansatte med høy teknisk og sosial kompetanse i alle stillingskategorier.
3. Jeg tror profesjonen bør satse på å løfte selve bibliotekarbegrepet fra bachelor- til til masternivå. Danmark har Bibliotekar DB. Hva med en norsk Bibliotekar MA?
4. En mulig bibliotekfaglig stige
   • Trinn 1. Minimum et kvart studieår (15 SP) med praktisk bibliotekkunnskap. Vanligvis kombinert med andre fag.
   • Trinn 2. Et fullt studieår (60 SP) med praktisk bibliotekkunnskap
   • Trinn 3. Bachelorbibliotekar. Minst to år med godkjente bibliotekfag - som ledd i en treårig utdanning.
   • Trinn 4A. Masterbibliotekar = Master med bibliotekfag som hovedfag. Minst fire år med godkjente bibliotekfag - som ledd i en femårig utdanning.
   • Trinn 4B. Fagreferent = Master med andre hovedfag. Minst ett år med godkjente bibliotekfag - som ledd i en femårig utdanning.

Yrkesetikk

1. Prosessen fram mot yrkesetiske retningslinjer har vært motsetningsfylt.
2. Motsetningene har ikke knyttet til selve verdigrunnlaget, men til eierskap og makt.
3. Det britisk forbundet CILIP sier: Please note the term 'librarian' throughout this document includes all library and information personnel, however styled.

Del 4. Krav til tjenester

Eksempel A, Design av Digitale spørretjenester

1. DS bør være lette å finne og enkle å bruke - for alle typer kunder.
2. Før selve transaksjonen starter, bør tjenesten klargjøre hva den tilbyr.
3. DS bør gi mulighet for effektive referanseintervjuer.
4. Spørsmål bør besvares så raskt som mulig. Forventet tidsbruk bør angis.
5. DS skal gi adgang til oppdatert informasjon og ekspertise.
6. Tjenestene bør bør øke brukernes fagkunnskap og søkekompetanse.

Eksempel B. Standarder for samlingsutvikling i folkebibliotek

1. - A well-resourced library, sier IFLA-eksperten Nick Moore, trenger mellom 1500 og 2000 bind pr. tusen innbyggere. La oss si 2.000, for å gjøre det enkelt.
2. En kommune med ti tusen innbyggere bør altså ha maksimalt 20.000 bind i sin aktuelle samling av bøker til utlån.
3. Norske kommuner rundt ti tusen innb. hadde i snitt 55 000 enheter i 2003.
4. Dette betyr at bibliotekene bør kassere mer enn halvparten av sine samlinger.
5. Den aktive samlingen bør fornyes i sin helhet hvert sjuende år.

Del 5. Krav til organisasjoner

Bibliotekledelse

Bibliotekledelse, selv av små bibliotek, er faglig krevende. Skal bibliotekene styrke sin faglighet, må kravene til størrelse og faglig nivå heves. I diskusjonen er mange ulike modeller og interesser i omløp. Men jeg har sans for tredelingen til Ruth Ørnholt. La meg formulere min versjon slik. De kommunale bibliotekene plasseres i tre kategorier:

1. hovedbibliotek - med minst ti ansatte og med krav til administrativ (real)kompetanse hos leder
2. basisbibliotek - med minst fire ansatte og med krav til mastergrad hos leder
3. familiebibliotek - med faglig ledelse fra et større bibliotek

***

Bibliotekparaplyen

- er en uformell samarbeidsarena for følgende norske organisasjoner:

Bibliotekarforbundet (BF)
Forskerforbundets Bibliotekforening (FBF)
Fylkesbiblioteksjefkollegiet
Norsk online brukergruppe (NOLUG)
Norsk Bibliotekforening (NBF)
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS)
Norsk Fagbibliotekforening (NFF)
Norsk Kommuneforbund "Råd for bibliotekansatte" (RFB)
Kulturforbundet i KFO
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Skolebibliotekarforeningen i Norge (SIN)