søndag, november 20, 2005

Søndag kveld 47: Digitale tjenester - hvem, hva, hvor?

The future is already here—it is just unevenly distributed.
William Gibson

Store Norske

Den Store Norske Bibliotekutredningen står på beddingen. Fartøyet skal sjøsettes tidlig i 2006 - og overleveres til rederiet 1. mai. Spantene rager høyt til værs. Underleverandørene har begynt å sende inn sine bidrag. Men skipets indre virker fortsatt nokså nakent.

Det aner meg at oppgaven denne gangen er usedvanlig krevende. Da Skredeutvalget var i farta rundt 1990, hadde ingen hørt om Verdensveven. I dag er det veven som preger debattene. For å si noe fornuftig om framtida, må du gripe vevens dynamikk.

I den offentlige debatten finnes ingen konsensus - bare meninger på kryss og tvers. De som vil handle, må velge hvem de vil lytte til. Du kan ikke støtte deg på allment godkjente autoriteter. Nettets utvikling er turbulent og omstridt. Vi har ingen trygg og sikker fasit. De som vil uttale seg, må faktisk ta en risiko.

Sosio-tekniske revolusjoner

Å utrede bibliotekenes framtid under slike forhold krever en forståelse av sosio-tekniske prosesser - altså av samspillet mellom teknologi og samfunn. Siden IKT er en radikal - en grensesprengende - teknologi, krever det også en forståelse av sosiale revolusjoner.

Jeg tenker ikke på politiske revolusjoner, som den franske eller den russiske, men revolusjoner drevet fram av ny teknologi: kull og jern og dampkraft; tekstiler, kjemi og elektrisitet; elektronikk, plast og bensin.

I årene rundt 2005 er teknologihistorie viktigere enn bibliotekhistorie. En rent sosial eller en utpreget humanistisk forståelse blir utilstrekkelig når teknologien slår tungt inn i samfunnsprosessene. De politiske og de økonomiske brillene fungerer heller ikke særlig godt. Det skjer for mye utenfor synsfeltet.

Det er det usedvanlig tette samspillet mellom teknologisk innovasjon, sosial tilpassing, økonomisk utnytting og politisk manøvrering som preger disse årene. Den beste boka jeg kjenner til om historiske situasjoner av vår type, er ikke mastodontverket til Manuel Castells om det nye nettverkssamfunnet, men den klassiske boka til David Landes om den industrielle revolusjon: The unbound Prometheus.

Året det gikk så rundt

Året 2005 tegner til å bli et avgjørende år i nettets utvikling. Bredbånd og trådløs tilgang sprer seg raskt. Lettvint adgang til nettet vil være en selvfølge ved alle læresteder, bibliotek, skoler, konferansehoteller og andre kunnskapsinstitusjoner innen 2010.

Men det er ikke den tekniske infrastrukturen som er mest interessant. Det som preger året 2005 er eksplosjonen av nye brukerorienterte tjenester. Programmet på NOLUG-møtet som ble holdt på Høgskolen i Oslo 9. november (se møtets wiki-side), gir et godt bilde av bredden og kreativiteten i denne prosessen.

For å utrede bibliotekene med innsikt, må vi se bibliotekets tilbud i forhold til alle de digitale tjenester som utvikles av andre aktører. Her stimler de sammen, både kommersielle, offentlige og frivillige organisasjoner. De kalde hoder og de brennende hjerter gyver løs - med kølle, stridsøks og florett - i utenlandske IKT-, media- og bibliotekmiljøer. Fortrinnsvis på nettet.

Bibliotek 2.0

Mange snakker om Web 2.0. Enkelte bibliotekfolk bruker betegnelsen Bibliotek 2.0. I Norge har Thomas Breivik vært raskt ute med å poddkaste budskapet. Bedriftsøkonomene snakker om overgangen fra push til pull: tunge, sentralstyrte virksomheter som dytter sine tjenester ned i halsen på kundene erstattes av lette, freidige, lekende nettverk.

Folk vil ikke bures inn i faste systemer. Nettverkene aksepterer at kundene er ustadige. De satser på føyelighet: å levere det kundene ønsker. Hvor som helst og når som helst.

De sanker inn nye ressurser og partnere etter behov - og setter dem sammen på stadig nye måter. Rekonfigurering blir en normal del av produksjonsprosessen.

Stil og design er en del av produktet. Varen må virke - det er det første kravet. Men den skal også gi deg en god opplevelse.

How many Californians do you need to change a lightbulb? Three: one to screw the bulb and two to share the experience.
Gummistøvler

Jeg liker i og for seg det trauste og nøysomme i den norske kulturen. Det jevnbyrdige. Granskog, høstregn og geitost.

Men jeg tror ikke på ryggsekker og regnfrakk som økonomisk strategi. Finnene har mer glede av verdensmesteren Nokia i dagens versjon enn for tretti år siden - da selskapet var mest kjent for sine gummistøvler.

Norges vrangside er Jante, der Bøygen rusler rundt i skodda og klager på verdens begredelige tilstand. Kunnskapsøkonomien følger en heftigere takt.

For noen måneder (Plinius. Søndag kveld 27, 2. juli 2005) siden skrev jeg:

Utfordringen kommer utenfra. I de første par tiårene etter år 2000 står norske bibliotek og norske bibliotekarer overfor en oppgave vi gjerne kan kalle historisk: vi må mestre overgangen fra en industribasert velferdsstat til en kunnskapsbasert markedsøkonomi.

Denne høsten er vi ved et vendepunkt. Et stemningsskifte. Kritisk masse.

Å mestre overgangen: sitater

Lorcan Dempsey sier på sin blogg:

We seem to have turned a corner: we recognize that it is vital to put the library in the user environment. It is nice when the user comes to the library environment, but we cannot assume that they always will: we need to be where they are.

Dempsey er en av nøkkelpersonene i det globale bibliotekmiljøet: visepresident og hovedstrateg i OCLC - som kanskje kan sammenlignes med Biblioteksentralen i Norge. Men mye, mye, mye større. OCLC styrer bl.a. hele Deweysystemet.

Før han startet ved OCLC var han direktør for helt sentrale britiske utviklingsmiljøer: UK Office for Library and Information Networking (UKOLN) og Resource Discovery Network (RDN).

Roy Tennant:

Librarians are better consensus builders than leaders. That makes us inclusive, cooperative, and willing to build on the work of others. However, we don't always rise to the occasion on an individual basis.

In an attempt to include everyone in decision-making, we end up watering down the decision.

All makt til alle! er profesjonens motto. Alle må bevege seg på likt ...

Tennant er nesten på nivå med Dempsey. Han leder store prosjekter ved California Digital Library. Han etablerte og ledet Berkeley Digital Library SunSITE, som fungerte som inkubator for The Librarian's Index to the Internet, KidsClick! og Swish-e.


En ny rapport fra OECD :

The increasing online availability of research data is changing research practices and the growing trend of making primary data sources directly accessible is changing the business models of the scientific publishing industry. ...

Scientific publishing embraced on-line distribution early with an estimated 75% of published scholarly journals already available online.

De ti gode rådene nedenfor - les detaljene i Ten steps - gjelder bibliotekledere som vil ha med seg staben når de prøver å bytte ut våre gamle. kjære teknologier - som Word, skrivemaskin eller fjærpenn - med nymotens dilldall fra utlandet:
  1. Listen to Your Staff
  2. Involve Staff in Planning
  3. Tell Stories
  4. Be Transparent
  5. Report and Debrief
  6. Do your Research
  7. Manage Projects Well
  8. Offer training for All technologies you Roll Out
  9. Let them Play
  10. Celebrate Successes

Michael Stephens skriver dette i bloggen Tame the web. Stephens er Special Projects Librarian ved St. Joseph County Public Library i South Bend, Indiana.

Stanford - ett av de beste universitetene i USA - synger ut i Stanford Report:

Today, the university will publicly debut a project called Stanford on iTunes, providing Stanford-related audio content via the iTunes Music Store, Apple's popular music jukebox and online music store. ...

Stanford on iTunes will provide alumni—as well as the general public—with a new and versatile way of staying connected to the university through downloads of faculty lectures, campus events, performances, book readings, music recorded by Stanford students and even podcasts of Stanford football games.

John Hagel beskriver de nye forretningsmodellene - From Push to Pull :
Push models treat people as passive consumers (even when they are producers like workers on an assembly line) whose needs can be anticipated and shaped by centralized decision-makers.

Pull models treat people as networked creators (even when they are customers purchasing goods and services) who are uniquely positioned to transform uncertainty from a problem into an opportunity.

Den digitale utviklingen truer mange etablerte interesser - og inviterer til heftige kamper om hvem som skal tjene penger på de nye produktene. En kvass deltaker i den norske debatten - som jeg følger på postlista til Elektronisk Forpost Norge - er kunstkritikeren Grethe Melby fra Bergen:

At arbeidstaker skal ha visse rettigheter og friheter, at en borger i et samfunn skal ha det samme, enten det er som borger eller som forbruker, er kontroversielle spørsmål i USA, men langt mindre her til lands.

Men gjennom å adoptere teknologi som ikke tar hensyn til denne type problemstillinger, adopteres også en rekke holdninger. Og vennlige som vi er, signerer vi troskyldig. En stund. Så kommer aktører som LinPro, Mopo, Skolelinux og dets like og spør: "Hvorfor?"....

Dan Saffer: The Web 2.0 Experience Continuum
Our whole toolset will need to adapt and change. Users will be more interested in doing things on the Web than in visiting places on the Web.
Det lysner både i øst og vest.
How many Swedes do you need to change a lightbulb? Three: one to hold the bulb and two to turn him around.
Fortere og fortere rundt.

4 Comments:

Blogger Esben Fjord said...

Hej Tord

Superspændende perspektiver, du her bringer frem i den aktuelle biblioteksdebat.

Hvis jeg skal pegge på den største udfordring i denne omstilling fra push til pull eller web 1.0 til web 2.0 eller for den sags skyld fra bibliotek 1.0 til bibliotek 2.0, så må det være bibliotekernes evne til:

1. Afgive kontrol og frigive data
2. Evne og vilje til at samarbejde med eksterne partnere og
3. Personalets evne til at omstille sig til det nye paradigme, hvor samarbejde og networking med brugere er af altafgørende betydning for den kommende transformation.

Esben

1:53 p.m.  
Blogger Tord Hoivik said...

Takk til Esben - jeg er helt enig i det du sier. Jeg synes oppsummeringen til Lorcan Dempsey på foredraget i Edmonton (gå til hans side med Presentations) er presis - men noe tungt tilgjengelig pga. fagsjargongen.

Noen hovedpunkter:

The web is the information space.
Amazoogle defines what is ‘on-web’
The texting generation
Rip, mix and burn
Network workflows emerging to help manage time spent in network
The library has to be in those workflows
Flattening requires more fluid communications – cf ILL
Zero sum funding and …
… growing requirements
Collaborative/sourced processes.


***
Vi er i starten av en innovasjonssyklus
i bibliotekene. Den forrige store endringen gjaldt innføringen av digitale kataloger og bibliografiske databaser. Den prosessen varte et par tiår (1965-1985).

Deretter kom en webfase, der bibliotekene tok til seg nettet som en samling av sentraliserte informasjonskilder. Bibliotekene var selv en slik kilde (Web 1.0).

De to første fasene var reformer - innenfor en etablert organisasjonsform.

Tredje fase - den sosiale veven - vil gripe langt dypere inn i bibliotekets virkemåte og selvforståelse.

Omstillingen vil sikkert ta et tiår. Men vi får brette opp ermene og invitere folk til å se på hva som skjer
på utviklingsfronten.

2:19 p.m.  
Anonymous Magnus Enger said...

Tror du virkelig vi har et helt tiår på oss? Jeg er stygt redd for at vi må ta et kraft-tak NÅ om vi skal klare å være på høyden og ikke bli akterutseilt!

10:57 a.m.  
Blogger Tord Hoivik said...

Hei Magnus!

Jeg mener at krafttaket burde ha kommet for ti år siden - eller før . Ongstad prøvde. Og vi arrangerte Bibliotek 2020 i 1991 ...

Poenget er at dagens tiltak ikke må sikte på nåtida eller 2006, men på et mål som ligger 5-10-15 år framme. ABM-utredningen bruker symbolåret 2014 - men hittil uten å foreta noen skikkelig analyse av 2014, riktignok.

Det tar ti år å snu et slagskip, eller å få en ny organisasjon til å fungere greit (høgskolene etter 1994, ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket etter omorganisering). Tregheten ligger i kulturen.

Tord

11:40 a.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home