Krim på topp

Listetoppene

De fleste norske folkebibliotek bruker biblioteksystemet Bibliofil. Hver måned lager Bibliofil en samlet liste over de mest utlånte titlene siste halvår. Denne listen er nyttig for de som vil føle lesernes interesser - og bibliotekenes virksomhet - på pulsen.

La oss se på de hundre mest utlånte bøker sommeren og høsten 2005 - sammenlignet med 2003. Bibliofils liste er ordnet etter popularitet (antall utlån). Nederst på Bibliofilsiden finner du lenker til eldre lister.

For å få en bedre oversikt over hvilke sjangre og forfattere som dominerer, har jeg stokket om på titlene og laget grupperte lister: se 2003 og 2005.

To tredjedeler krim

Konklusjonen er enkel: underholdningslitteraturen, med hovedvekt på krim, utgjør omtrent to tredjedeler av de mest utlånte titlene for voksne lesere.

I 2003 ble de lette sjangrene i noen grad dominert av oversatte bøker - 35 oversatte mot 29 norske titler. I 2005 har norske forfattere tatt over, med 34 norske mot 27 oversatte bøker.

Om dette avspeiler noen dypere trend, vet jeg ikke. De som kjenner bokmarkedet bedre, kan sikkert forklare hva tallene betyr.

En tredjedel romaner

Romanene utgjør en snau tredjedel. Her står norske forfattere langt sterkere, med 30 av 34 titler i 2003 - og med 23 av 29 i 2005.

Kort sagt: den mest populære bokcocktailen består av 2/3 krim og 1/3 roman - pluss en liten dash fagbøker, gjerne med skjønnlitterær aroma (Baigent, Seierstad). Alt ristes grundig og serveres mens bøkene ennå er gode og varme.

Utlån og besøk

Hva mer er det å si?

Det er lett å måle hva folk låner fra biblioteket. Det er vanskelig å måle hva folk gjør på biblioteket. Derfor er det lett å undervurdere bibliotekets rolle som møteplass. Vi registrerer utlånet i detalj - men har bare en vag anelse om besøkene.

Jeg vil tippe at aktivitetene inne i bibliotekrommet, i dagens Norge, har blitt like viktige som utlånet. Store norske bibliotek, sier rapporten Fritt valg (s.11).har registrert at bare 30 % av de besøkende låner med seg noe når de går.

Noen er nok innom ens ærend bare for å levere, men det er sannsynlig at minst halvparten av besøkene ikke dreier seg om sirkulasjon, men om aktiv bruk av biblioteket som sted.

Når bibliotekstatistikken skal revideres - arbeidet starter etter nyttår sier ABM - bør besøksstatistikken stå sentralt. Også museene vil ha stor nytte av bedre metoder for å kartlegge aktivitetsprofilen hos de besøkende.

Store undersøkelser

Svenskene har undersøkt bibliotekbesøk i 2002 (Kulturbarometern 2002, s. 62) - og har tallfestet en rekke aktiviteter utover utlån og innlevering: lest bøker; søkt etter informasjon; lest aviser eller tidskrifter; brukt PC; lyttet til musikk; lyttet til video; besøkt et arrangement; drevet slekts- eller lokalforskning.

I forbindelse med bibliotekutredningen har ABM-utvikling gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å gjennomføre en større brukerundersøkelse høsten 2005 (kilde). DXet har vært gjennomført tilsvarende undersølelser i 1978, 1988 og 1998.

2005-undersøkelsen vil bygges over samme lest som 1998-undersøkelsen for å få sammenlignbare data.

Den vil imidlertid utvides til å omfatte alle typer bibliotek og et viktig moment er å undersøke bruk av bibliotek på tvers. I tillegg vil det også settes søkelys på ikke-brukere av bibliotek.

Undersøkelsen vil også gi mer informasjon om biblioteket som møteplass og som læringsarena. Rapporten fra undersøkelsen ventes januar 2006.

Jeg har brukt noen av dataene fra 1988 og 1998 i IFLA-artikkelen (2005) Comparing libraries - se del 4 om Loans, users and visits - og ser jeg fram til nye og fyldigere tall fra 2005.

Hvordan skal vi tolke utlånstoppen?

Listetoppen forteller en god del om lesevaner. Publikum etterspør underholdning. Fortrinnsvis av god kvalitet. Og hvorfor ikke - når jobben er gjort og hjernen er vridd som en vaskefille.

De aller beste timene på dagen, sa Leon Trotsky, hadde han sent på kvelden. Da kunne han legge kommissærfrakken og den Røde Arme til side - og avslutte dagen i senga med franske underholdningsromaner.

Før TV-en erobret stua, gjorde Agatha Christie og Ed McBain, Knut Gribb og Nero Wolfe samme nytten som Politiagentene og Kalde spor. Livsledens banemenn. Sløvhetens tyggegummi. Herlig ansvarsfri lesetid. Norge i femtiåra - det var kjedelig, det!

Det er i grunnen rart at så mange forbrytere blir tatt her i landet - etter tredve års lesing vet vi jo alt om fingeravtrykk, tropiske giftplanter og alibiets edle kunst. Kanskje er det omvendt: at alle uoppklarte mord skyldes bibliotekets flittige brukere? Det er de femti prosentene som ikke besøker biblioteket som havner på tiltakebenken.

Utlånsstatistikken i Storbritannia forteller om enda større omsetning av triviallitteratur. Britene besøker sine folkebibliotek omtrent like hyppig som nordmennene. Men de bruker dem i langt høyere grad som utlånsstasjoner.

Utlånstallene pr. hode er høyere i Storbritannia - men bruken av tilbud inne på biblioteket ligger lavere. De slår seg ikke ned innendørs på samme måte som i Norge, eller Sverige, eller Danmark.

Uansett - både krim og fotball hører med til det utbedrede kulturbegrep. Men når vi lager bibliotekstrategier, er det kanskje ikke krimmen vi bør satse mest på?

Norske bibliotek får stadig større betydning som steder der det foregår noe. Dette blir tema for neste Søndag kveld 27.11. En ekte statistisk cliff-hanger, altså ...

Ressurser

Oversatt litteratur lider
- Den sterke norske støtteordningen skviser oversatt litteratur ut av bibliotekhyllene. Kundene risikerer å gå glipp av gode utenlandske bøker fordi de norske bøkene har tatt fullstendig overhånd.

Verdensbiblioteket
hundre klassikere på topp