Meningsløse driftsutgifter

Solveigs sang

De viktigste tabellene i folkebibliotekstatistikken for 2004 er nå på plass hos ABM-utvikling. De vil bli studert i mange bibliotek og økonomiavdelinger rundt om i Norge. Men vil de bli tolket fornuftig?

For et par måneder siden (Den store ønskelisten) oppfordret jeg ABM-utvikling og Statistisk Sentralbyrå om å styrke statistikken, slik at tallene ikke blir mistolket av kommuner og politikere med liten tid og stor sparekniv.

ABM-utvikling vil starte et utredningsarbeid over nyttår. Det er bra. Men i Norge er vi ikke forvent med raske utredninger. Det kan gå både vinter og vår før nye indikatorer er på plass i KOSTRA. Jeg gjentar hovedpoenget fra september:

Tallene som publiseres om norske folkebibliotek i KOSTRA har på kort tid fått stor betydning for bibliotekenes budsjetter. En rekke kommuner har opplevd at tallene brukes til å vurdere bibliotekenes effektivitetet - i betydningen utlån per årsverk. Bibliotek med "for lav effektivitet" har opplevd budsjettkutt helt opp til flere millioner kroner på årsbasis.

Solveig kunne tillate seg å vente. Hun hadde ingen budsjettøks hengende over hodet.

Nå kommer tallene fra 2004. De må tolkes. Folkebibliotekene må sørge for å forklare - høyt og tydelig - hva dagens statistikk forteller om bibliotekenes virksomhet. Vi må også forklare hva tallene ikke kan brukes til.

Bibliotekenes lønns- og medieutgifter pr. innbygger gir et rimelig godt bilde av hvor store ressurser kommunene bruker på sine bibliotektjenester. De kan sammenliknes fra en kommune til en annen.

Bibliotekenes samlede driftsutgifter pr. innbygger kan ikke sammenliknes. Det skyldes at utgiftene til husleie, som er den største overheadposten, bare inngår i førti prosent av bibliotekbudsjettene. Nesten seksti prosent av kommunene gir bibliotekene "fri stasjon": husleien dekkes av kommunen sentralt og føres ikke på bibliotekets eget budsjett.

Andre overhead-utgifter, som datautstyr, vaktmestertjenester og vask, kan også bli postert sentralt. Det varierer, og ingen har særlig oversikt. Moralen er: sammenlign gjerne bibliotekenes utgifter til lønn og mediekjøp pr. innbygger - men se bort fra de samlede driftsutgiftene. Driftstallene måler ikke sammenlignbare størrelser.

Dessverre er det de meningsløse driftsutgiftene, og ikke de meningsfulle lønns- og medieutgiftene, som er tatt inn i KOSTRA. Skyt ikke på meg - jeg satt ikke i komiteen som valgte å gjøre det slik.

Over hodet på folk

Det er lett å dokumentere meningsløsheten. Jeg bruker tallene fra min egen kommune, Akershus, men hvem som helst kan gjøre det samme i andre fylker. Tallene kan hentes fra ABM-statistikken.

I Akershus (2004) varierte utgiftene til lønn og medier fra omtrent 90 kroner pr. innbygger i den "fattigste" kommunen til 240 kroner pr. innbygger i Asker. Gjennomsnittet for Akershus var 176 kroner - og for hele Norge 183 kroner pr. innbygger.

Dette er store og reelle forskjeller. De avspeiles i utlånet og sikkert i aktivitetsnivået forøvrig. Den første kommunen hadde en "omsetning" på 3,4 utlån pr. innbygger - mens Asker lånte ut mer enn dobbelt så mye (7,2).

Hvis vi setter (L+M)-gjennomsnittet for Akershus til 100 %, lå Asker på 138 %. Den nederste verdien var 52 %. Dette er meningsfulle tall.

Asker har hatt råd til å satse pga. sin fine plassering. Her bor det mange godt lønnede folk med jobb i Oslo-området. Den sosiale sammensetning er en gave fra Himmelen - eller fra nyere norsk Historie. Kommunen har i tillegg valgt å satse på flott kulturhus og standsmessig bibliotek. Det må den roses for.

Heldig-flinke Asker kjenner jeg ganske godt. Jeg er vokst opp i Bærum og har fjerne slektninger fra gården Syverstad i Asker. Den uheldige kommunen har jeg bare passert på gjennomreise. Den ligger selvsagt i Akershus Øst, i Oslos mørke slagskygge, langt fra vekstaksen som spruter av energi og dyre konsulenter fra Sinsenkrysset til Gardermoen.

Hvor mye av det lokale bibliotekbudsjettet som er politikernes ansvar, og hvor mye som må tilskrives Historiens dampveivals vet jeg ikke. Men det var nå heller ikke mitt poeng.

Her kan vi fortsatt sammenlikne og forklare. Tallene gir mening.

Selvskudd utlagt

Vi kan beregne overheadpostene ved å ta de samlede driftsutgifter og trekke fra lønn og medier. Da får vi noen pussige tall. De tre kommunene som ligger på overheadtoppen i Akershus er Bærum, Sørum og Gjerdrum.

Gjennomsnittet for Akershus er 55 kroner pr. innbygger. Det flotte Asker-biblioteket ligger på 56. Sytten av 22 Akershuskommuner ligger under gjennomsnittet. De som ligger lavest, ligger rent utrolig lavt: Ski med 12, Frogn med 8 og Nannestad med 5 kroner pr. innbygger.

Tre bibliotek ligger langt høyere enn de øvrige. Bærum er oppført med 139, Sørum med 125 og Gjerdrum med 108 kroner pr. innbygger. Det eneste disse tre kommunene har til felles, er at de heter Rum til etternavn: den stilige herr Bæ Rum i vest, den sedate fru Sø Rum i øst - og grønne frøken Gjerd Rum som er lykkelig som liten.

Dette er faktisk mine hjemtrakter. Jeg vokste opp i Bærum. Mere presist: jeg vokste opp på bibliotekene i Bærum, med årelang traving mellom filialene på Stabekk, Høvik, Sandvika, Eiksmarka og hovedbølet på Bekkestua.

Min aktive og engasjerte lærerkollega fra bibliotekskolen - Rannveig Egerdal Eidet - havnet som rådmann i Sørum. Det er nabobygda. I min Faders Hus er der mange Rum.

Jeg bor i Kulsrudgutua, like ved Ask, som både er et vakkert veikryss og kommunesenteret i Gjerdrum. Biblioteksjefen i Gjerdrum stikker ofte innom og spiser middag - hun skal visstnok være gift med meg når hun ikke flyr på møter.

De budsjetterte utgiftene til overhead har åpenbart intet med de reelle utgiftene å gjøre. Når ett bibliotek "bruker" fem og ett bruker 139 kroner pr. innbygger, måler de ikke samme fenomen. Tallene skyldes ulik budsjettpraksis.

Tanken med KOSTRA var å standardisere innrapporteringen fra kommunene. Det har ennå ikke skjedd når det gjelder bibliotekstatistikken. Inntil brukbare tall er på plass, må KOSTRA utstyres med en stor og tydelig plakat:

Håndteres forsiktig! Selvskudd utlagt!