SK 49: Å lære av England - krise og fornyelse

Tre oppgaver

For tredve år siden hadde folkebibliotekene bare en hovedoppgave: å låne ut flest mulig gode bøker til flest mulig gode mennesker.

Bak dette oppdraget lå det en enkel tanke: lesing er en god ting. Gode bøker skaper gode mennesker. Mange - spesielt på venstresida - føyde til: gode mennesker skaper gode samfunn. Bibliotek er samfunnsbyggende institusjoner. De bygger nedenfra og opp.

I dag har bibliotekene tre hovedoppgaver:

1. å låne ut bøker - samt andre medier
2. å organisere kunnskaps- og kulturaktiviteter i bibliotekets lokaler
3. å levere tjenester over Verdensveven

En oppegående biblioteksjef må fordele sine ressurser mellom alle tre. Brukerne forventer å finne de nyeste bøkene - og et bredt spektrum av nye medier som lydbøker, musikk på CD, videogrammer, interaktive språkkurs og fengende dataspill.

Aktivitetene inne på biblioteket blir stadig viktigere. Jo dypere vi vandrer inn i kunnskapsskogen, jo større blir etterspørselen etter gode læringsarenaer. Jo mer mangfoldig samfunnet blir, jo større blir behovet for trygge, sosiale, meningsfulle møteplasser.

Kravet til nettbaserte tjenester er i ferd med å eksplodere. Ressursene på nettet blir en selvsagt del av dagliglivet, skolehverdagen og rutinene på jobben. Dersom bibliotekarene overlater nettet til andre profesjoner og leverandører, havner vi på et sidespor.

Biblioteket dreier seg ikke om tilgang til papir, men tilgang til kunnskap og kultur. Når forfatterne og leserne forflytter seg mot nettet, må bibliotekene følge etter - eller gradvis isoleres.

Storbritannia

Britene har det på samme måte. Utlånet er under press - og balansen mellom utlån og besøk forandrer seg. Satsingen på nettet får jeg kommentere en annen gang. Men jeg har nettopp gått gjennom en nyhetsside fra den britiske National Literacy Campaign: A few facts and figures on libraries.

Jeg har en god og en dårlig nyhet. Den gode er at besøkstallene skyter i været. Den dårlige er at utlånet fortsetter å synke. Samtidig.

Flere besøk

Fra 2002 til 2004 økte besøkstallene i Storbritannia fra 280 til 300 millioner besøk. Dette var den første økningen siden 1993. En fersk rapport fra CIPFA (Chartered Institute of Public Finance and Accountancy) knytter veksten til britenes bevisst satsing på dataferdigheter og nettbruk i folkebibliotekene.

Det nasjonale dataprosjektet People's Network har blitt finansiert med lotterimidler. Det har gitt bibliotekene 32 tusen bredbåndsterminaler - og skaffet alle bibliotekansatte tilstrekkelig opplæring til at de kan veilede brukerne. De gamle og nedslitte lokale, med hyllene stappet fulle av herregårdsromaner og krim, våkner til nytt liv.

Mark Wood, som leder britenes ABM-utvikling (Museums, Libraries and Archives Council - MLA), sa det slik:

"Libraries have been tremendously successful at keeping up with the times, offering broadband internet access, wifi and SMS alongside traditional services."

Kulturminister David Lammy la mer vekt på lesing og leseferdigheter, men føyde til at bibliotokene blomstrer på andre områder også:

"Reading groups, homework clubs and creative activities for young and old alike show how the library service continues to give people what they want."

Færre utlån

Fra 92-93 til 03-04 sank bokutlånet fra 560 til 340 millioner titler - en nedgang på nesten førti prosent. Eller fire bøker per brite.

I 92-93 lå Storbritannia over dobbelt så høyt som Norge, med 9,7 mot 4,7 boklån pr. innbygger. I fjor var tallene henholdsvis 5,8 og 4,1. Nå ligger britene bare førti prosent over nordmennene.

Tar vi også med "nye medier" som video, musikk og lydbøker, blir forskjellen mellom Norge og Storbritannia ennå mindre. Hele nitti prosent av det britiske utlånet består av bøker. Tjuefem prosent av det norske utlånet gjelder nye medier.

(Det britiske tallet gjelder 03-04, det norske 2004).

Det synkende britiske utlånet har flere årsaker. Åpningstidene spiller helt klart en rolle. Dagens brukere forventer tider som passer deres - varierte - arbeidsrytme. Vanlige butikker har tatt konsekvensen av det. Mange bokhandlere har kveldsåpent. Kiosker og bensinstasjoner selger lesestoff hele døgnet.

Konkurransen om fritida øker. Folk bruker tid og penger på andre fritidsaktiviteter enn boklesing. Underholdning er det nok av. Tegneserier, dataspill, kino og videofilmer forteller fengslende historier i nye former.

Mediebudsjettene fortsetter å synke. For å få tak i de mest populære bøkene, må mange stille seg på venteliste. Da velger de ofte å kjøpe dem i stedet. Folk har bedre råd enn før, og bestselgerne har blitt billigere i forhold til folks inntekter.

Ser vi på den britiske utlånstoppen, kan vi vel også spørre om dagens innkjøpsprofil, med lettleste underholdningsforfattere på rekke og rad, har utspilt sin rolle.

Danielle Steel har skrevet 65 internasjonale bestxselgere. Josephine Cox, Catherine Cookson og evigunge Agatha Christie driver omløpstallene i været. Damene har rangen. Men er denne satsingen på raske serial killers den beste modellen for et framtidsrettet folkebibliotek? Der som her?

En by i provinsen

Hva betyr tredelingen utlån, besøk og nett for planleggingen av bibliotekets tjenester? La meg dikte et eksempel.

Biblioteket i en norsk by med femti tusen innbyggere disponerer gjerne rundt tjue årsverk. Dette er steder som Bodø, Sarpsborg og Skien. Hvis vi antar at en fjerdel av dette må brukes på generell administrasjon, disponerer sjefen femten årsverk til å levere spesifikke bibliotektjenester.

Hvis vi fordeler årsverkene likt på nettbaserte tjenester, besøk (aktiviteter) og utlånsvirskomhet, får vi fem årsverk til hver av hovedoppgavene. På nettet kan det for eksempel dreie seg om:

1. å delta i den nasjonale spørretjenesten Biblioteksvar
2. å lage nettbaserte utstillinger
3. å lage ressurssider for barn og ungdom
4. å digitalisere lokalt bildemateriale
5. å digitalisere viktige lokalhistoriske dokumenter
6. å levere innhold til det regionale kulturnettet
7. å utvikle nettbaserte debattfora for lokalsamfunnet
   
8. å bistå kommunen med brukervennlig informasjonsarkitektur
   

- og selvsagt

1. å bygge opp nok kompetanse til å håndtere denne typen oppgaver
2. å dele kompetanse og erfaringer med andre personer, institusjoner og miljøer

På besøkssiden er typiske tiltak:

1. å svare på spørsmål fra voksne og barn
2. å veilede publikum i bruk av biblioteket
   
3. å hjelpe elever og studenter med informasjonssøking
   
4. å arrangere utstillinger, forfatterbesøk, konserter og opplesninger
5. å bistå frivillige organisasjoner med ideer, materiell og lokaler
   
6. å organisere og presentere aviser og nye tidsskrifter
   
7. å arrangere foredrag og konserter - gjerne med lokale krefter
8. å veilede publikum i bruk av digitale produksjonsverktøy (epost, tekstbehandling, blogger, billedbehandling, ...)
   

- og selvsagt

1. å bygge opp nok kompetanse til å håndtere denne typen oppgaver
2. å dele kompetanse og erfaringer med andre personer, institusjoner og miljøer
   

På utlånssiden gjelder det som før:

1. å veilede lånere om "bøker som passer for dem"
2. å registrere utlån og innlevering
3. å stille opp innleverte bøker ogt andre medier
4. å vurdere, velge, bestille og betale bøker.
   
5. å gjøre det samme for lydbøker, musikk-CDer, videogrammer, dataspill, tegneserier og ørten andre medietyper
   
6. å pakke ut, katalogisere, plaste, merke og stille opp bøker - og ditto ditto for andre medier
7. å stille ut og presentere viktige bøker, nye bøker, glemte bøker, lokale helter ...
   
8. å fjerne og eventuelt kassere ukurante bøker, lydbøker, ....
   

- og selvsagt

1. å bygge ut kompetanse for disse oppgavene - f.eks. konkret bok- og mediekunnskap
2. å dele kompetanse og erfaringer med andre personer, institusjoner og miljøer
   

I en kommune med femti tusen innbyggere ligger det gjennomsnittlige utlånet på ca. to hundre tusen bøker og ca. seksti tusen andre medier i året. De fem som skal håndtere dette, får det rimelig travelt ...

Det betyr ikke at de ti andre kan slappe av i lunsjrommet. I gjennomsnitt skal de fem besøksvertene - hvis vi kaller dem det - håndtere femti tusen besøk hver. Minst halvparten - og kanskje så mye som sytti prosent av besøkene - dreier seg om andre ting enn utlån.

Når det gjelder nettbaserte tjenester er feltet i rivende utvikling. Biblioteket må selvsagt få bredbånd, trådløs dekning, datamaskiner og programvare på plass. Det er den enkle biten.

Så må de fem involverte - og gjerne hele staben - få nok opplæring til at biblioteket blir i stand til å produsere på nettet og til å veilede andre. Det er den middels vanskelige biten. Til sist må nettproduksjon innarbeides i hverdagen. Det er her det tunge kunnskapsløftet finner sted.

Nettet må bli en del av stabens, politikernes og publikums bilde av Biblioteket - selv om femtiåringene ikke kan mimre om sin barndoms dataspill på Askøy filial. Det sømløse virtuelle biblioteket kan ikke være et evig prosjekt. For dagens ungdom er Verdensveven like traust og selvsagt som lånekort og bokhyller. Når alle tenker slik, er den digitale omveltningen fullført.

Det å produsere sømløse tjenester tar tid og koster penger - som alt mulig annet. Jeg har satt av fem årsverk. De må bevise sin berettigelse på linje med alle andre tjenester. Derfor må vi - snarest mulig - begynne å måle hva vi får igjen for den digitale utviklingsinnsatsen.

Vi skal ikke være overforsiktige. Nettutvikling innebærer risiko og krever entreprenørskap. Men vi må klargjøre hva vi ønsker å få til på nettet - i åpen debatt, og vi bør overvåke hva som skjer utenfor den biblioteknorske plaskedam. Som i Storbritannia - der JISC har holdt på lenge og ligger laaangt framme.

The Joint Information Systems Committee (JISC) supports further and higher education by providing strategic guidance, advice and opportunities to use Information and Communications Technology (ICT) to support teaching, learning, research and administration. JISC is funded by all the UK post-16 and higher education funding councils.

Norge har større økonomiske ressurser enn britene. Men britene har tenkt, diskutert, planlagt og prøvd ut digitale bibliotek siden midten av nittiåra. Alt er godt dokumentert i deres utmerkede meldingsblad Ariadne (1996- ). Den strategiske debatten på ledernivå har - er mitt inntrykk - kommet lenger enn i Norge.

Noen feiltrinn er uunngåelige. Men vi trenger jo ikke å repetere feilene andre bibliotekmiljøer allerede har tatt lærdom av. Derfor er kontakt med utviklingsmiljøene i andre land særs nyttige.

Ressurser

1. The Decline in Adult Book Lending in UK Public Libraries, Journal of Documentation, 60 (6), 2004, pp. 609-657.
2. JISC. Publications list.
   
3. Meldingsbladet Ariadne (1996- )
4. National Literacy Campaign: A few facts and figures on libraries.
5. Storbritannia. Utlånstoppen, 2002-2003.