søndag, desember 11, 2005

SK 50: Å lære av USA - vekk med datafag?

Bibliotekutdanningen er i krise, sier Michael Gorman. Bibliotekskolene har sluppet alt for mange nye fagfolk inn i staben og studiene. De nye informasjonsfagene er i beste fall marginale, og i verste fall skadelige, for det profesjonelle bibliotekarbeidet.

Krisen har også en kjønnsdimensjon. Informasjonslærerne er menn. Biblioteklærerne er kvinner. Det er et voksende gap mellom det studentene lærer og det bibliotekene gjør. Svaret, sier Gorman, er å etablere et felles nasjonalt kjernepensum for alle bibliotekutdanninger i USA.

Gorman er det verdt å ta på alvor. Han er en viktig stemme i bibliotekdebatten - og ble nylig ble valgt til president for American Library Association (05-06).

Jeg er enig med Gorman når det gjelder årsaken til problemene. Utdanningene står overfor massive utfordringer på grunn av den nye datateknologien. Jeg er langt på vei enig når det gjelder å peke ut fagets kjerneområder. Derimot er jeg dypt uenig i hans forståelse av datateknologien og World Wide Web.

Dersom bibliotekskolene marginaliserer IKT-fagene, vil de drastisk svekke sin egen posisjon. Skottene mellom gamle bibliotekfag og nye IKT-fag er er skadelige. Men det nytter ikke å holde datafagene på avstand.

Gorman definerer i praksis IKT som noe ytre og fremmed. Det er en farlig linje. Vi bør heller betrakte digitale medier og de tilhørende dataverktøy som den viktigste forutsetningen for framtidas bibliotekvirksomhet.

Bibliotek og teknologi

Bibliotekene er teknologiske institusjoner. Bibliotekfaget har alltid hatt tunge tekniske komponenter. Alle tradisjonelle medier, fra leirtavler til Gutenberg, har klare teknologiske forutsetninger.

Kunnskap om boka som fysisk objekt har lenge vært en naturlig - og høyt spesialisert - del av bibliotekfaget (oppbevaring, restaurerering). Langsiktig lagring av papirdokumenter dreier seg om anvendt fysikk og kjemi. Katalogen var en papirbasert forløper for databasene.

Nå presser nye medieteknologier seg på. E-posten har danket ut papirbrevet. Postvesenet skrumper tilsvarende. I Norge bruker vi mer tid ved hjemme-PC-en enn med avisene, 34 mot 30 minutter daglig i 2004. I løpet av noen få år har Google blitt verdens mest brukte informasjonsressurs.

Med OpenURL blir også bibliotekets kataloger - og en hærskare av andre databaser - søkbare gjennom Google. Den radikale skolemannen Olav Storstein utga boka "Fra Jæger til Falk" - en samling litterære essays - i 1950. Enkelte norske bibliotek, sies det, plasserte boka under Jakt og fiske ...

Når jeg søker på tittelen i Google (frasesøk), får jeg opp en håndfull nettsider - og dessuten en kataloginnførsel fra et bibliotek som faktisk har boka i sin samling. Boka finnes i stadsbiblioteket i Borås - og var ikke utlånt 28.10.05.

BIBSYS har registrert 27 eksemplarer - men jeg må gå via BIBSYS sitt grensesnitt for å finne dem. Etter hvert vil BIBSYS og norske bibliotek gjøre sine kataloger like søkbare som Borås. Da bygges en bro fra det kaotiske nettet over mot den ordnede og kvalitetssikrede katalogen.

Samtidig bygger bibliotekmiljøet en bro den andre veien - fra katalogen og til det åpne nettet. Bibliotekene fletter utvalgte nettressurser inn mellom sine vanlige katalogdata. Hvem bygger fortest? Hvem vil bli mest brukt? Jeg har mine mistanker.

Men kom tilbake om et par år, så får vi se.

Et kjernepensum

Gorman ønsker en fokusert bibliotekutdanning. Gjerne det. Han går inn for et "core curriculum" med sju komponenter:


  1. Aksesjon og samlingsutvikling
  2. Katalogisering
  3. Referanse- og veiledningsarbeid
  4. Lagring, vedlikehold og sirkulasjon
  5. Systemarbeid
  6. Administrasjon og ledelse
  7. Kunnskap om ulike bibliotektyper
Denne listen kan tolkes tradisjonelt, med boka og det trykte tidsskriftet i sentrum. Da blir IKT oppfattet som et hjelpefag utenfor bibliotekvitenskapen og mer enn gjerne overlatt til en spesialist - f.eks. med tittelen systembibliotekar.

Men listen kan også tolkes innovativt. Når brukerne i stadig høyere grad leser, samsnakker og arbeider med digitale medier, må bibliotekene følge etter. Det betyr at bibliotekarene må løse samme type oppgaver som før - men nå i en digital medieverden.

Bibliotekarer må fortsatt være eksperter på organisering, beskrivelse, lagring, gjenfinning og tilrettelegging av kunnskapens og kulturens tekster.

Digital erfaring

Bibliotekutdanningens problem skyldes dynamikken i det digitale feltet. Det digitale mediet er langt mer åpent, mangfoldig, usikkert og turbulent enn papirets verden.

Gorman klager over invasjonen av datafolk. De kan IKT, men ikke bibliotek. Sett dem på sidelinja! ALAs leder vil heller ha lærere med tilstrekkelig bibliotekerfaring til å integrere praktisk innsikt og teoretiske modeller.

Men dersom praktikerne ikke har tilegnet seg det digitale mediet, er vi like langt. Institusjonen og faget kan ikke basere seg på en papirbasert forståelse. Bibliotek og bibliotekarer må overleve i intenst digitale miljøer.

Den digitale forståelsen må forankres i en praksis. Det er viktig å lese om digitale medier, å reflektere og diskutere. Men hvis vi ikke praktiserer, blir kunnskapen flyktig og overfladisk. Ordene bærer ikke. De mangler dybde og resonans.

Biblioteket er et praksisfelt, enten vi arbeider med papir- eller databaserte dokumenter. Erfaringene må slå rot i kroppen. Studentene trenger en opplevd autoritet.

Utdanning, forskning og praksis

Koplingen mellom forskning og praksis er viktig. Bibliotekstudiet skal ikke være en yrkesskole (vocational study). Men forskningen må være relevant for praksisfeltet.

Gullalderen, sier Gorman, var årene 1935-1975. Da drev de amerikanske bibliotekutdanningene med nyttige og anvendbare prosjekter. Nå fortaper lærerne seg i sære emner som user modeling, information visualization, human-computer interaction, strategic intelligence and computational linguistics.

Jeg steiler. Her blir bruddflaten tydelig. I min verden er brukermodellering og språkteknologi sentrale faglige emner for en moderne bibliotekarutdanning. De er ikke spesifikt bibliotekfaglige, men de er nødvendige for å forstå bibliotekenes virksomhet i framtida.

Gorman har omtanke for bibliotekfaget og biblioteket som institusjon. Hans kritikk av datadominerte undervisningsmiljøer høres troverdig ut. Når teknologene toger inn, tripper tantene ut.

Men Gormans perspektiv er farlig for bibliotekskolene. Bibliotekenes valg dreier seg ikke om kultur versus teknologi, men om gammel teknologi versus ny teknologi. Dersom de ikke griper de digitale mediene med samme begjær som de hittil har grepet boka, marginaliserer de seg selv.

Konflikten mellom tradisjon og teknologi har vært til stede ved Oslo-utdanningen også. Men Norge ligger langt fra USA. Tittelen på det gamle sivilbibliotekarstudiet var programmatisk: informasjonskunnskap og EDB. Den fremste forkjemperen for data ved det norske studiet - dosent Per Ongstad - sto for en dyp integrasjon av bibliotekforståelse og informatikk.

For å sikre sin posisjon i årene framover, må bibliotekarene rette blikket utover. En rivende utviklingen er på gang innenfor beskrivelse, oppbevaring og gjenfinning av digitale tekster. Mye - kanskje det meste - skjer utenfor de tradisjonelle bibliotekfaglige miljøene.

Det som opprettholder biblioteket som institusjon, innenfor samfunnets kollektive arbeidsdeling, er behovet for gjenbruk av allment tilgjengelige dokumenter.

Det mener nok Gorman også - se hans paper on education for librarianship. Men han vil ikke gjenoppfinnes.

Når dokumentene og dokumentflyten digitaliseres (som i Låtlån), må faget forankres i det digitale mediet. Hvis utviklingen på web (blogger, Web 2.0) oppfattes som noe ytre og fremmed - a la Gorman - kan bibliotekene fort dele skjebne med postverket.

Vi utveksler langt flere brev enn tidligere - men klarer oss bra med færre postbud, frimerker og fine røde postkasser. Posten har store tradisjoner. Ingen har planer om å nedlegge Posten. Papirposten. SnDen bare skrumper langsomt og ubemerket inn.

Ressurser

  1. EUCLID / ALISE. Coping with continual change - change management in SLIS. Bradford (UK): Emerald, 2005. - 175 p. Proceedings of the EUCLID and ALISE Joint Conference, Potsdam, Germany, 31 July - 1 August 2003. Edited by Linda Ashcroft.
  2. Gorman, Michael. Revenge of the Blog People!, Library journal, February 15, 2005.
  3. - . Whither library education. I EUCLID / ALISE op.cit., s. 1-5.
  4. - (2005). A paper on education for librarianship and ALA' s Standards for the Accreditation of Master' s Programs in Library and Information Studies, 1992.
  5. Gundersen, Arne. Bibliotekutdanning i krise. Rapport fra konferansen i Potsdam 2003.
  6. Shirky, Clay. Ontology is Overrated: Categories, Links, and Tags.

3 Comments:

Blogger Rocke-D said...

Jeg reagerer og steiler også. Å kalle de nye informasjonsfagene for "marginale" er skivebom, i alle fall hvis målet ikke er å gjøre bibliotek til en gammeldags og totalt utgått institusjon for ytterst spesielt interesserte. Med andre ord en institusjon det vil være lett å overse og marginalisere

11:12 a.m.  
Anonymous Ty Oldaker said...

I am interested in your blogs.

6:29 p.m.  
Blogger Thomas said...

Gorman har kommet i konflikt med deler av den amerikanske bibliotekstanden, spesielt de som blogger etter sine nokså nedlatende "Blog people" artikler og uttalelser på konferanser etc. Samtidig er det naturlig at slike konflikter oppstår i en situasjon som jeg oppfatter som et tidsskille i faglig praksis og teori. Bibliotekfaget har vært preget av konsensustanke og aversjon for konflikter. Gorman har klart å røre litt i vepsebolet, og fått fram noen konfliktlinjer i amerikansk bibliotekpraksis. Det blir spennende å se om de samme dukker opp her på berget. Jeg tror Gorman ikke er på linje med en majoritet av bibliotekarene i sitt eget land og internasjonalt. De fleste bibliotekarer er ganske pragmatiske i forhold til sitt eget fag og har sett verdien av alle de nye måtene å se eget fagfelt på. Gorman representerer en "tilbake til de grunnleggende verdier" tankegang som nok er besnærende i den omskiftelige verden vi lever i, men jeg holder nok heller med Michael Casey som sier at "Librarians must get used to the thought of constant change".

Thomas

11:55 a.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home