søndag, desember 18, 2005

SK 51:Hva skal biblioteket hete?

Tre nye navn

Kunnskapsspråket er på rask vei inn i politikken. Det betyr både at gamle institusjoner får nye navn, at de endrer karakter, og at helt nye institusjoner oppstår.

Tre eksempler: kunnskapssenter, læringssenter, vitensenter.

På Søndre Nordstrand - som er kjent for en uvanlig flerkulturell befolkning - bygger Oslo kommune "et nytt og framtidsrettet kunnskapssenter". Utdanningsetaten søker en uredd og handlingsorientert grunder. Den modige kandidat vil få jobben som rektor for Søndre Nordstrand videregående skole.

Men kanskje det bør hete administrerende di-rektor. Ett av programområdene er International Baccalaureate.

Prisen for Årets bibliotek gikk til Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo. Gratulerer! Senterets pris er vel fortjent. Et bevisst arbeid gjennom mer enn ti år - med en engasjert stab og med Hans Martin Fagerli som hovedstrateg - ligger bak.

Også språket har vært brukt bevisst. Biblioteket posisjonerer seg i forhold til undervisningsproduksjonen. Den nye "avdelingen" ved HiO viderfører bibliotekets oppgaver, men i en pedagogisk sammenheng. Læringssenteret er et fysisk sted, med tilhørende stab og organisasjon, som er tilrettelagt for selvstyrt læring.

Nordnorsk vitensenter ble stiftet i 2002.

Nordnorsk vitensenter skal inspirere til undring over og kunnskap om sammenhenger i naturens prosesser og over det enkle og komplekse i teknologien. Vitensenteret skal skape forståelse for at matematikk, naturvitenskap og teknologi er grunnpilarer både i næringsutvikling og kulturliv.

Nordnorsk vitensenter skal være et knutepunkt for vitensenteraktiviteten i Nord-Norge.

Flott, fint og utmerket! Her møter både museer og bibliotek sunn og stimulerende konkurranse. Folkebibliotek og skolebibliotek skal jo også "inspirere til undring over og kunnskap om sammenhenger i naturens prosesser". Går jeg ut fra.

Det er jo derfor vi formidler populærvitenskapelig litteratur og svarer på vitenskapelige spørsmål fra barn og unge.

Biblioteket som begrep

Språk er makt, sier Rolv Mikkel Blakar. Diskursen dikterer, sier Foucault. Du må snakke stammens språk for å bli hørt. Erobrer du språket, erobrer du virkeligheten.

Derfor er debatten - og kampen - om biblioteket som begrep viktig. Jeg regner med at det er greit å kalle biblioteket et lærings-, kunnskaps- ellet vitensenter - så lenge forbokstavene holder seg små. Men å døpe om gullungen til Læring, Kunnskap eller Viten er mindre populært. Vi snakker jo om et vaskeekte Bibliotek.

Jeg tror det er lurt å skille mellom Betegnelse og Innhold. Det vi kaller bibliotek er en institusjon som ivaretar et sett med oppgaver knyttet til samfunnets bruk av skriftlige dokumenter.

Vi er midt inne i en overgang fra papirbaserte til digitale dokumenter. Papiret forsvinner ikke, men blir gradvis mindre viktig som medium for tekstproduksjon. Digitaliseringen skjer raskest i yrkeslivet. Det er langt lettere å bevege filer enn papir. Våre skrive- og samarbeidsprosesser blir digitale.

Læringsmiljøene digitaliseres langsommere, men utviklingen er entydig. Digitale medier er mer sosiale og egner seg bedre for våre nye kollektive læringsprosesser.

Når det gjelder fritidslesningen, formidles skjønnlitteraturen fortsatt på papir - i all hovedsak. Lydbøkenes andel er imidlertid økende. Folk ønsker å lese mens de kjører bil. Samtidig blir de litterære fortellingene digitalisert, til film og dataspill.

Når det gjelder fagstoff, er skiftet av medium kommet mye lenger. Nettaviser, faglige nettsteder og blogger blir en del av folks hverdag.

Bibliotekets tradisjon siden Gutenberg er knyttet til papir. Det samme gjelder bibliotekfaget og dermed bibliotekarenes kompetanse. Det digitale mediet krever nye arbeidsmåter og nye kompetanser. Enkelt og greit. Arbeidets innhold blir et annet.

Skal vi dermed skifte navn? Det er heller et strategisk valg. Begrepet "læringssenter" knytter bibliotekets tjenester - nye og gamle - tett opp til læringsarbeidet. Det er fornuftig når planer legges og budsjetter fordeles. Det skriftlige er det virkelige.

Samtidig har jeg sans for ordet bibliotek som merkelapp og logo. Når bibliotekNorge nå skal bygge sitt sømløse drømmeslott, kan vi gjerne beholde den greske betegnelsen for boksamling: biblio-theke.

Vi er jo ikke bundet av etymologiene. A-tomos betyr "det som ikke kan deles", selv etter atombomben. Også menn kan bli hysteriske, selv om hysteron betyr livmor. I Tromsø går det ingen isbjørner i gaten, selv om Arktis er bjørnens land: det greske ordet for bjørn er Arktos.

Det kan vi lære mer om både på det nye Vitensenteret og på det børnevennlige Folkebiblioteket i Tromsø.

2 Comments:

Blogger Thomas said...

OCLCs Perceptions of libraries and information sources (http://www.oclc.org/reports/2005perceptions.htm) tar opp nettopp denne problemstillingen. "The library as brand". Merkevaren bibliotek har høy gjenkjennelsesfaktor, men lav representasjon av det virkelige innholdet. Minst to veier er mulige, bytte merkenavn og lage en ny identitet, eller prøve å endre oppfatningen av det gamle og svært godt kjente merkenavnet. Som de fleste bibliotekarer er jeg sterkt knyttet til ordet bibliotek, og har vanskeligheter med å se for meg et nytt navn, samtidig ser jeg tydelig at vi også har et problem med ordet og at det å skifte til et mer "oppdatert" og tydelig navn kan nå fler og symbolisere en større bredde av innholdet i våre tjenester. Dette bør diskuteres...

11:30 a.m.  
Blogger Tord Hoivik said...

BI stod en gang for Bedriftsøkonomisk Institutt. Nå står det ikke for noe annet enn "seg selv", uansett hva institusjonen utvikler seg til.

La oss beholde BIBLIOTEK som merkelapp på en institusjonstype - som gradvis utvikler nye former og strukturer. En HUND er en domestisert ulv - og finnes nå i tusen former og størrelser.

Er HAUGEN en ekte bokhandel? Er NKS en skole? Er WORLD OG WARCRAFT et samfunn? Er HUNDENS natur til stede i en chihuahua?

I biologien gir genene svaret. En chihuahua er en liten og vennligsinnet ulv.

I sosiologien er det - til syvende og sist - språkbruken - en bærekraftig språklig fellesforståelse (workable lingustic consensus) - som avgjør.

Jeg går inn for å beholde betegnelsen bibliotek på en sosial institusjon som spesialiserer seg på å tilrettelegge tekster for gjenbruk ved utvelgelse, koding, lagring og formidling.

Google er ikke et bibliotek - bare nesten. Google tilrettelegger for gjenbruk ved å fulltekstindeksere nettdokumenter, men foretar ingen utvelgelse. Yahoo, derimot, er et (virtuelt) bibliotek.

Amazon er ikke et bibliotek - bare nesten. Gjenbruksdimensjonen mangler.
Men gjennom sitt samarbeid med antikvariater og tilbud om tilbakekjøp posisjonerer Amazon seg meget nær den posisjonen folkebibliotekene har i dag.

Jeg går sterkt inn for gratis bibliotektjenester - men kan vanskelig si at en institusjon som tar seg betalt for å låne ut bøker ikke er et bibliotek.

11:18 a.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home