SK 52: Bøkenes hode og hale

Bokmarkedet er todelt. På den ene siden finner vi et lite antall bøker som selger usedvanlig godt. Norske bestselgere går unna i titusener - og undertiden hundretusener - av eksemplarer. Internasjonale bestselgere kan komme opp i mange millioner. Dette er Bokdyrets mektige hode.

På den andre siden har vi tusener på tusener av titler som ikke treffer publikums lunefulle hjerte. Mange er kalt, men få er utvalgt. De fleste forfattere vet imidlertid på forhånd at deres sjanser er minimale. Det hjelper ikke å stable finslipte diktsamlinger, dyptborende essays og krasse skuespill rett foran kassene. Mangelen på interesse kan ikke erstattes av høylydt markedsføring - i det senborgerlige samfunnet er det fortellinger som slår an.

Det samme gjelder fagbøkene. Jo større forkunnskaper og jo mer egeninnsats en bok krever av leseren, jo mindre mulighet har den på markedet. Dramatiske historier om kjente personer har en sjanse. Men det er mange om beinet og intens konkurranse om oppmerksomheten. De aller fleste bøker selger bare sånn måtelig - og havner på Mammutsalg et par år seinere. Det lønner seg ikke å lagre dem.

Dette er Dyrets lange hale: alle de titusener av titler som er kastet ut av bokhandlernes hyller, men som andektig blir oppbevart av bibliotek og antikvariater. De kan jo komme til nytte. Og selv om alle andre eksemplarer skulle forsvinne, skal fjellhulene i Rana bevare en kopi av teksten - for våre etterkommere og framtidas historikere.

Når vi snakker om bøker og bokpolitikk, bør vi skille klart mellom Hode og Hale, de Brede og de Smale. Hodet klarer seg selv. Forlagene profiterer, forfatterne feteres og bibliotekene strever med etterspørselen: de har aldri nok eksemplarer av de mest populære bøkene.

Når det gjelder Hodet, vil bibliotekenes alltid bli utkonkurrert av bokhandler, kiosker og bokklubber. Bibliotekenes styrke ligger i den lange og smidige Halen.

Verdensveven betyr at informasjon om alle typer bøker - ikke bare bestselgere - blir langt lettere tilgjengelig enn tidligere. En skikkelig bokelsker har kjennskap til - selv om hun neppe har lest - mange tusen bøker. Men tallet ligger sikkert godt under hundre tusen titler. Halen er langt, langt større enn dette: det skal være utgitt omtrent femti millioner titler siden Gutenberg.

Verdensveven synliggjør Halen. Databasen til Amazon omfatter mer enn en million titler. Faste Amazonkunder vil stadig få tips om bøker som ligner på bøker de tidligere har kjøpt - og på bøker som andre med likeartede interesser har kjøpt.

Jeg sjekket for fem minutter siden og fikk forslag som Web Word Wizardry; Inside the Neolithic Mind og From the Gracchi to Nero: History of Rome from 133 B.C.to A.D.68. Fristende, fristende - de kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv ...

Sjette november hadde ti tusen bokelskere registrert 700 tusen bøker på nettstedet LibraryThing - og jeg kan søke etter personlige boksamlinger som likner på min egen. LibraryThing ble startet i august og er fortsatt i beta (dvs. prøveversjon). De tidlige brukerne leser nerdete bøker - se forfatterlisten . Her blir både hode og hale synlig samtidig.

For å vurdere og planlegge bibliotektjenester trenger vi data både om Hodet og om Halen. Halen vet vi foreløpig svært lite om. Men etter hvert som de statistiske rapportene fra de ulike biblioteksystemene blir lettere tilgjengelig, vil vi sikkert få bedre oversikt.

Når det gjelder Hodet, er situasjonen bedre. Gjennom tjenesten Kikkhullet publiserer Bibliofil en del data om de mest utlånte bøkene fra norske folkebibliotek. Dekningen er ikke fullstendig: Bibliofils data omfatter omtrent 60 prosent av utlånet og de større bibliotekene er bedre representert. Men de resterende 40 prosent er neppe vesentlig annerledes.

Nedenfor har jeg satt opp Bibliofils utlånstall for de førti mest utlånte forfatterne (med avrundede utlånstall) i 2004. "Voksne" forfattere i kursiv:

1. Jensen, Jørn 64.000
2. Rowling, Joanne Kathleen 36.000
3. Bergström, Gunilla 34.000
   
4. Lindell, Unni 20.000
5. Fossum, Karin 20.000
   
   
6. Bringsværd, Tor Åge 18.000
7. Nesbø, Jo 18.000
8. Nordqvist, Sven 17.000
9. Nöstlinger, Christine 17.000
10. Elstad, Anne Karin 14.000
    
    
11. Mankell, Henning 14.000
12. Christensen, Lars Saabye 12.000
13. Dahl, Roald 12.000
14. Ewo, Jon 11.000
15. Seierstad, Åsne 10.000
    
    
16. Handford, Martin 10.000
17. Holt, Anne 8.800
18. Eliassen, Ruben 8.000
19. Wolde, Gunilla 7.300
20. Jensen, Marit 7.300 (skole)
    
    
21. Petterson, Per 6.000
22. Staalesen, Gunnar 6.000
23. Marklund, Liza 5.300
24. Gulbrandsen, Jan Erik 5.100 (skole)
    
25. Nilsen, Tove 4.300
    
    
26. Ekeland, Per Roar 3.900
27. Brekke, Toril 3.800
28. Mørck, Sidsel 3.700
29. Kirkegaard, Ole Lund 3.600
30. Egner, Thorbjørn 3.300
    
    
31. Brown, Dan 2.900
32. Wassmo, Herbjørg 2.800
33. Jacobsen, Roy 2.200
34. Wiik, Pål 2.200 (skole)
    
35. Behn, Ari 2.100
    
    
36. Tellus 10 2.100 (skole)
    
37. Tolkien, John Ronald Reuel 2.000
38. Scheen, Kjersti 2.000
39. Dahl, Niels Fredrik 1.800
40. Gaarder, Jostein 1.800

De publiserte dataene gjelder enkelttitler i perioder på 6 måneder. Jeg har slått sammen tallene for første og annet halvår i 2004 og regnet om til forfattere. Denne framgangsmåten har visse feilkilder, men hovedtendensene er holdbare.

Listen omfatter tjue forfattere som her har skrevet for voksne, seksten forfattere av barne- og ungdomsbøker - og fire lærebøker.

Vi ser at bøker for barn og ungdom ligger spesielt høyt. Det samlede utlånet av barne- og ungdomsbøker på denne listen er 249 tusen - eller 16 tusen pr. forfatter. De tjue voksenbøkene ble lånt ut i 160 tusen eksemplarer - eller 8 tusen pr. forfatter. Det skyldes først og fremst at mange barnebøker er små og utgis i serier. En gjennomsnittlig kriminalroman inneholder langt flere ord enn tjue bind Albert Åberg.

Mer fininnstilte analyser forutsetter at vi skiller voksen- og barnebøker fra hverandre. Tilsvarende data finnes også for Sverige - og de viser en ennå sterkere dominans av barnebøker. Det kommer jeg tilbake til - når jeg har fått julen litt mer på avstand.