SK 1/06: Lett å følge med?

Protest og paradigme

Debatten om bibliotek er mangfoldig. Den dreier seg både om faget og om institusjonen, om Norge og om verden, om teknikk og om politikk, om akutte problemer og om langsiktige strategier.

Året som gikk var usedvanlig livlig - med bibliotekutredning og IFLA, med partipolitikk og bibliotekkampanje, med medieoppslag og Web 2.0. Innholdet i debatten forandrer seg stadig. Faget drives framover av en massiv teknologisk utvikling - til lyst og glede for de neofile - og til frykt og lede for de mer stabile.

Men nå begynner tåka å lette. I høst har de nye tendensene i faget fått en fastere form. Framtidas konturer tegner seg imidlertid tydeligere i utlandet enn i Norge.

Jeg opplever at de danske og svenske, de britiske og de amerikanske debattfrontene ofte ligger foran de norske. Vi har teknologien - mens de har språket og begrepene.

Bibliotek-Norge kan selvsagt ikke importere alt det glupe våre utenlandske kolleger har oppdaget, i rå og ubearbeidet form. Norge er annerledes.

Men vi trenger heller ikke utvikle alt fra bånn av. Norge er ikke så veldig annerledes. Når det gjelder gode ideer, ser jeg for meg noen år med importoverskudd.

Sagt på en annen måte: bibliotekfaget er internasjonalt. Norges behov for oppdatering er økende. Men vi trenger ikke reise over Dammen for å følge med. Det er nok å delta på nettet. Eller kanskje besøke Drammen ...

Den åpne offentlige kommunikasjonen blir bredere, raskere og mere demokratisk - med lavere terskler og reduserte kvalitetskrav. Det ene er en konsekvens av det andre. Men når mange nok deltar, blir de beste bidragene likevel bedre enn det de fleste redaksjoner klarer å produsere.

Siden K-en i IKT står for kommunikasjon, skifter debatten form og innhold samtidig. Nye medier skaper nye samtaletyper. Samtalene flytter seg fra papir til nett. Bokstavtekstene erstattes av frodige lappetepper av ord, bilde, lyd og video.

Nettets puls er høyere enn papirets. Nyhetene strømmer vilt og uhemmet gjennom Skype og chat, blogger og epost, MSN og RSS. På det virtuelle verdenstorget sirkulerer nye memer og problemstillinger raskere enn en saftig fortelling på stamkafeen.

De som kaster seg på veven følger en kjappere rytme enn de som nøler. Vi lever i et virtuelt Manhattan - I sing the body electric. Om noen år vil "alle" være på nettet. Men i en overgangsperiode vil avstanden - og muligheten for gjensidig irritasjon - være stor. Verdensbildene - eller vår forståelse av hva som egentlig foregår - skiller lag.

Dette er en gammel historie. La querelle des anciens et modernes heter den i litteraturhistorien. Thomas Kuhn bruker begrepet paradigmeskifte, i The structure of scientific revolutions. Skal vi kaste vår gode latin over bord?

Paradigmer er rotfestede måter å forstå verden på. De endres ikke ved debatt, men ved generasjonsskifter. Selv om det kalles livslang læring, er omskolering en form for hjernevask. Seilskuteskipperne og losoldermenne trekker seg tilbake til hvite hus på Sørlandet. De erstattes av flotte flykapteiner og frekke flygeledere. Vil du være med, så heng på!

Bibliotek i bevegelse

Bibliotekarene er ikke de verste. De fleste lærere og de fleste forfattere virker langt mer konservative i sitt forhold til teknologi. Bibliotekene har vært gjennom viktige tekniske endringer allerede. Det startet i sekstiårene. Nå er kortkatalogene borte og søk i bibliografiske databaser er en selvfølge. Det er verdensveven vi strever med. Den krever en ny forståelse av biblioteket som institusjon.

Når det gjelder faglig utvikling i bibliotekmiljøet, synes jeg året 2005 har vært oppløftende. Nå begynner de gode redskapene for oversikt og kontroll å komme på plass. Det har blitt mulig å følge med på hovedtrekkene i den faglige utviklingen uten å ofre halve arbeidstida og hele fritida.

NBF-posten

Den største nyvinningen i 2005 var vår nye bibliotekavis, med den innbitte mossing Anders Ericson som redaktør, fotograf, journalist, typograf og allment faktotum. Jeg sier avis - for NBFs nyoppussede nettsted har blitt en aktuell nyhetskanal. Den har ikke fått noe eget navn - kanskje fordi den "bare" er en videreutvikling av det gamle nettstedet.

Men jo mer jeg kjenner etter, jo mer oppfatter jeg dette som en ekte nettavis. Avisa er der. Møteprogrammer og styreprotokoller har blitt en tilleggstjeneste. Hva med en bibliotekarisk dåp? Etter en liten navnekonkurranse? Med bokbadet som døpefont?

Bloggende bibliotekarer

Det finnes knapt tjue norske bibliotekblogger. De fleste blir overvåket av den danske bloggportalen Bibfeeds. Omfanget er ikke større enn at jeg kan følge med på alle - og bare det gir jo et mangefasettert bilde av bibliotek-Norge.

Hvis vi regner med femten ulike bloggere eller bloggrupper - i et miljø på fire tusen voksne mennesker - er bibliotek-Norge kommet ganske langt. Den norske bloggingen er forøvrig utpreget personlig, mens danskene har langt flere institusjonsblogger. De større bibliotekene har ennå ikke kastet seg utpå.

Den nystriglete NBF-posten er innovasjon i bredden. Den leses av mange. Poddkasting er innovasjon i dybden. Den krever lydkort. I høst (2005) har Thomas Brevik slått til igjen, med bloggen Bibliotek 2.0 og assosiert lydblogg. Bravo for Brevik, hipp, hipp, hurra!

Når det gjelder mine hovedinteresser - altså bibliotekteknologi, -politikk og -strategi - vil jeg drysse litt nyttårsglitter over:

1. Magnus Enger. Magnus Engers blogg
2. Thomas Brevik og Even Flood. Blogg og Bibliotek
3. Torunn Helene Fredriksen. Helenes Hengekøye
4. Carol van Nuys m.fl. Norsk digitalt bibliotek

Jeg har også lyst til å feire "utdanningsbloggen" til Kari Frodesen (Opp Amaryllis!) og den brede og energiske satsingen på blogging i og for skolebibliotek som Niels Damgaard ved Biblioteksentralen står for - med Maren Brit Baadshaug og Johan Koren som medspillere (Informasjonskompetanse og skolebibliotek).

Dette er målbevisst bruk av blogg som verktøy. I 2006 er det skolebibliotekene som overtar kampanjen http://www.dittbibliotek.no/, og jeg ser fram til neste års nyheter fra de tre redaktørene .

Venner av biblioteket

Men det kan lønne seg å kaste garnet litt lengre ut. Norge har en gjeng spennende bloggere som ikke er bibliotekarer, men som er gode venner av bibliotekene. Dette er folk som både skriver godt og som har et svært bevisst forhold til bloggen som medium. De har en klar personlig stil og tone. De jeg selv har lært mest av i 2005 er nok:

1. Eirik Newth: Eiriks forfatterblogg
2. Espen Andersen: Applied abstractions
3. Jill Walker: jill/text
4. Torill Mortensen: thinking with my fingers.
   

De farer rundt i geografien og samler godbiter, servert med skarpe points of view. Tre av dem skriver på engelsk. Det gjør ikke Eirik Newth - til gjengjeld er han jo engelsk. Forstå det, den som kan.

Hybride tidsskrifter

Det norske bibliotekmiljøet har tre større bransjeblader: Bibliotekforum, Bok og bibliotek og Bibliotekaren (se lenke hos Bibliotekarforbundet). På engelsk har vi Scandinavian Public Libraries Quarterly, som for tiden redigeres av Bibliotekstyrelsen i Danmark.

Papirtidsskriftene blir i økende grad også tilgjengelige over nett. Når det gjelder de norske tidsskriftene, var Bibliotekaren først ute. Alle nummer siden september 2002 kan leses i fulltekst (PDF). I 2003 (nr. 5b) begynte Bok og bibliotek å legge ut sine artikler. I dag kan du lese en del artikler direkte på nett i det bladet kommer ut - og resten noen uker seinere. Omtrent halvparten av artiklene i Bibliotekforum blir også publisert på nettet.

Etter hvert som bibliotekmiljøet får flere nyheter og mere fagstoff tilgjengelig på nettet, blir det viktigere å tilby leserne nettversjoner for å bli hørt av flest mulig. Papirutgavene er fortsatt populære, og jeg leser dem selv med glede. Men jeg ønsker gode digitale arkiver for alt stoff som kan ha en verdi i framtida. Effektiv gjenbruk forutsetter digital tilgang.

Scandinavian Public Libraries Quarterly har, i likhet med Bibliotekaren, vært tilgjengelig i fulltekst siden 2002. Det spesielle med SPLQ er at bladet utgis på engelsk, for et internasjonalt publikum, samtidig som artiklene er av stor interesse for det norske og nordiske miljøet. Med tanke på formidlingen i Norden har jeg foreslått at SPLQ også kan legge ut artiklene på originalspråket. Spørsmålet vil bli tatt opp på et møte i redaksjonsrådet til sommeren.

Biblioteknorge

Gode, gamle biblioteknorge er fortsatt en viktig kilde til informasjon og debatt. Men de nye samtaleformene på nettet bidrar til en langsom marginalisering av denne tradisjonsrike postlisten. En god del interessante debatter starter på listen. Men de dør ut fordi alle snakker i munnen på hverandre og ingen ivaretar ordstyringen.

Jeg liker biblioteknorge. Som umoderert faglig liste for et helt miljø fungerer listen usedvanlig godt. Det norske bibliotekmiljøet har både et sterkt sosialt og et sterkt faglig fellesskap. Men jeg tror de nærmeste årene vil kreve dypere debatter og større faglige omstillinger enn vi er vant til.

En helt ustrukturert liste blir for svak til å føre diskusjonen framover. Biblioteknorge er en arena for de uforpliktende samtaler - som er viktige nok. Men våre meninger om mangt kan ikke erstatte faglig forpliktende diskusjoner om fagets voksende utfordringer.

Heftige debatter

Tre eksempler fra 2005:

1. Den såkalte "mp3-loven" førte til en uvanlig intens debatt om bibliotek og brukerrettigheter. Bibliotekenes og brukernes talsmenn fra NBF og EFN (Elektronisk Forpost Norge) ble utsatt for skarpe personlige angrep - men svarte ikke med samme mynt. Våre folk hadde gjort sitt hjemmearbeid. De kjente problemstillingene i dybden og visste hvor de kunne stå trygt.

2. Over en femårsperiode vil hele publiseringssystemet i bibliotek-Norge gjennomgå dramatiske endringer - som jo denne artikkelen handler om. Forsøket på å lage et nytt selskap, ABM-media, for å gi ut Bok og bibliotek, Museumsnytt og eventuelt et arkivblad, har møtt store hindringer. NBF, Bibliotekarforbundet og nå sist Biblioteksentralen har sagt nei til å delta.

Jeg ser denne uenigheten som et tegn på ulike framtidsvisjoner - og en betydelig usikkerhet - hos aktørene. Et langsomt jordskjelv er på gang - og vi mangler gode modeller for å tolke det som skjer. Selv ikke ECONs bibliotekscenarier er til noen hjelp.

3. Vårt prektigkledde nasjonalbibliotek ble åpnet under IFLA-konferansen. Etter flere år med heftig ombygging og ditto omorganisering er det mange som venter på bibliotekets utadrettede satsing. Pretty is as pretty does. Men også her ligger det miner i terrenget.

Prosjektet felles lånekort var - synes jeg - et godt og dristig skritt inn i den usikre framtida vi alle beveger oss inn i. Nasjonalbiblioteket trakk seg i siste øyeblikk - og de øvrige deltakerne har høyt og tydelig markert sin forbauselse. Mellom linjene leser jeg: vi er mektig irritert.

Omtrent samtidig har NB foreslått at BIBSYS bør skifte sin teknologiske platform - fra selvbygd system til tilpasset hyllevare. Ideen er interessant - men hvor er den faglige debatten?

Spørsmålene som har kommet opp i forbindelse med kopibeskyttelse, ABM-media, felles lånekort og BIBSYS, er saklig innfløkte samtidig som de gnistrer av interesser. De neste 5-10 årene vil være preget av slike problemknuter, der fag, politikk og framtidsvisjoner er uløselig sammenvevd.

Våre kamper mot budsjettkutt og for politisk oppmerksomhet er enkle i sammenlikning. Der er det svart mot hvitt og oss mot dem. Men vi trenger bedre debattfora for å håndtere våre interne uenigheter. Våre sentrale utfordringer skyldes ikke dumme partier og stumme politikere, men Verdensvevens barske vindkast.

Portens voktere

En av sosiologiens grunnregler sier: mennesker lar seg ikke overbevise av tekster - bare av andre mennesker. Både i hverdagen og i vitenskapen finner vi et lite mindretall som former meninger - og et stort flertall som lar seg forme.

I opinionsforskningen blir dette uttrykt gjennom totrinnshypotesen: skal du overbevise en befolkning, må du først overbevise opinionslederne. De som formidler meninger videre, er folk med en viss troverdighet og status: politikere og bedriftsledere; filosofer og lærere; journalister og forfattere. Religiøse ledere er viktige: prester og guruer, rabbier og imamer. Men også helt vanlige mennesker kan bli opinionsledere i kraft av alder og visdom, diplomati og talegaver.

I vitenskapssosiologien snakker man om gatekeepers. Det er de personene i et fagmiljø som bruker mye tid på å følge med på "det som skjer ute i verden". De leser mye og bredt, de deltar på mange møter og konferanser og de har store personlige nettverk. Men først og fremst sørger de for å formidle sin kunnskap og sin entusiasme til sine fagfeller og studenter. De vokter fagets byporter og slipper inn (og ut) ideer de selv synes er nye, spennende og nyttige.

De beste bloggerne fungerer som portvakter. Det er derfor det har blitt så lett å følge med.

Enten vi liker det eller ikke, så ligger bibliotekenes faglige sentrum i USA. La oss bruke ordet bibliotekar for en person som arbeider på et bibliotek. Det er rett og slett så mange av dem i USA. Norge har omtrent fire tusen bibliotekarer - mens USA har to hundre tusen.

Og jeg må innrømme at det er amerikanske bibliotekarer som tilbyr den beste faglige oversikten. Mitt hovedvitne kommer riktignok fra Storbritannia - der han hadde en serie sentrale stillinger mht. digital bibliotekutvikling. Men i dag er Lorcan Dempsey strategi- og utviklingssjef ved bibliotekfagets kanskje mektigste profesjonelle miljø - nemlig OCLC i Ohio.

Hvis du vil følge med - og bare vil lese en blogg - anbefaler jeg Lorcan Dempsey's weblog. Han skriver ofte, mye, personlig og poengtert.

Hvis du heller vil få din oversikt fra et tidsskrift, foreslår jeg imidlertid britenes Ariadne, som kommer hvert kvartal, framfor amerikanernes D-lib magazine (månedlig). Ariadne er i det store og hele mer relevant for norske forhold.

Du kan også oppdatere deg en gang i året - fra ALAs årlige trendanalyse. Dvs. det er ALAs teknologiseksjon LITA som står bak. LITA er USAs store parallell til SIKT.

Jeg skrev litt om fjorårets analyse i går kveld - i Termer og trender i året som gikk. Neste prognose fra LITA kommer ut på vinteren - den har jo bare så vidt begynt. Gjev eg var i eit varmare land!

Det er i det hele tatt lett å følge med - enten du vil bruke noen timer i året, noen timer i måneden eller noen timer i uka. Det er det neste skrittet - den adekvate handling - som er problemet. Da må vi bevege oss på et dansegulv tettpakket av tær. Såre tær.

Som Lenin så riktig skrev: hva skal vi gjøre?

Godt nytt år i 2006!

Ressurser

1. Ariadne
2. Blogg i vei! (= Søndag kveld 40/05)
3. Liste over norske bibliotekblogger
4. Lorcan Dempsey's weblog
   
5. Mye nytt på ordfronten
6. Nye norske blogger - med litt bloggstatistikk