Plinius flytter fra Blogger til Wordpress

Fra og med søndag 8. januar 2006 vil Søndag kveld, og Plinius forøvrig, bli publisert hos Wordpress: http:/plinius.wordpress.com.

Blogger var utmerket - men Wordpress har flere tekniske muligheter. Alle Pliniusposter etter nyttår 2006 er også kopiert til Wordpress. De arkiverte postene fra 2005 vil selvsagt bli bevart. Foreløpig blir de liggende hos Blogger.

Jeg skal lage et lite register for året 2005 - som vil finnes både hos Wordpress og hos Plinius.

Utviklingsfronten: elleve aktuelle 2.0-spørsmål

I begynnelsen av desember skrev Peter Brantley et åpent brev til Tim O'Reilly. Spørsmålene han tok opp gjelder brukernes framtidige vilkår på nettet - og er brennaktuelle for bibliotekene. Hvem skal legge premissene for utviklingen framover?

Noen må fremme allmennhetens interesser - mot de rent kommersielle selskapene. Både Open Content Alliance og Google Library program har adgang til mye stoff som ikke er copyrightbelagt og som kan spres fritt for lesing og gjenbruk. Det vi mangler, sier Brantley, er en åpen dialog (unfettered dialogue) for å diskutere de nye tjenestene som nå blir mulige.

Vi får adgang nye, dype kunnskapskilder - som kan brukes i undervisning, forskning og til personlig berikelse. Disse kildene krever at vi stiller spørsmål ved dagens forståelse av begreper som "bok" og "lesning".

Brantley nevner tjenester som:

1. leseranbefalinger / recommending service
2. høytlesing / read aloud
3. gjenbruk av tekster / textual re-use
4. oppretting av personlig bibliotek / personal library creation
5. personlig og sosial annotering / personal and social annotation
6. forvaltning av bibliografiske henvisninger i faglige fellesskap / distributed citation management services for professional and research communities
7. automatisk oppdatering og vedlikehold av ontologier / automated ontology maintenance
8. gjenfinning med kontekstbaserte krysshenvisninger på tvers av medietyper / contextual cross-media referrals in search retrievals
9. databoring som støtter begrepskartlegging og dynamiske datasøk i forbindelse med forskningsprosjekter / data-mining to support dynamic research queries and concept mapping
10. RSS-baserte varslings- og publiseringstjenester / notification and publication services based on technologies such as rss+extensions
11. lenker til mange rike og gratis tilgjengelige kilder for artikler - som PubMed (fra National Library of Medicine) / linkages to rich, and often freely available pools of journal literature such as NLM's PubMed

Teknologien er på plass - men vi trenger koordinering og vilje til framdrift. Brantley viser til sine kolleger ved Harvard, Berkeley, MIT, Michigan, UCLA, Stanford, og mange andre FoU-miljøer.

Han ber O'Reilly - som først formulerte begrepet Web 2.0 - støtte et faglig symposium for å se på de bredere problemstillingene Web 2.0 gjør synlige. Målgruppen er forleggere, digitale bibliotekarer, system- og teknologileverandører, ebok- og lesespesialister og enkelte akademiske forskere.

To uker senere er forberedelsene i full sving. Nitten organisasjoner har kjøpt seg inn - og flere ventes:

1. Adobe
2. Amazon
3. British Library
4. CALIS (China Academic Library and Information System)
5. CDL (California Digital Library)
6. CNI (Coalition for Networked Information)
7. Elsevier
8. Google
9. Harvard University
10. Internet Archive
11. JSTOR
12. LANL (Los Alamos National Laboratory)
13. NCBI NLM (National Library of Medicine)
14. OCLC (Online Computer Library Center)
15. O'Reilly Publications
16. The Andrew W. Mellon Foundation
17. Univ. of Michigan
18. Univ. of Pennsylvania
19. Yahoo

Tungvektere, altså. Kina er i boks - men ellers er det mye amerikanere. Brantley har imidlertid håp om å få med de europeiske nasjonalbibliotekene - spesielt folk fra deres digitaliseringsprosjekter.

Kreativ masse

Årets 2.0-bok ser ut til å være Thomas Friedmans The World is Flat. Jeg har bestilt, men venter fortsatt på amazonene.

Espen Andersen har oppsummert - og en sympatisk amerikansk blogger (David Warlick) trekker fram at fire typer mennesker vil blomstre i en flatere verden

• de spesielle — Michael Jordon, Robert Redford, Katherine Hepburn
• de rotfestede — som tilbyr personlige tjenester som ikke kan erstattes av systemer, nettverk eller roboter
  
• de spesialiserte — som vet eller mestrer etterspurte ting de andre ikke behersker
• de lærevillige — som fort og lett lærer nye ferdigheter

De spesielle klarer seg sjæl. De rotfestede - rørleggere, frisører og dyktige kokker - trenger kunder.

Økonomien står og faller med kunnskapsarbeiderne: de høyt spesialiserte og de konstant lærevillige. Alle rutiner står for fall. Den kreative klassen er ikke en kulturell, men en produktiv masse.

Hvor havner bibliotekarene?

SK 1/06: Lett å følge med?

Protest og paradigme

Debatten om bibliotek er mangfoldig. Den dreier seg både om faget og om institusjonen, om Norge og om verden, om teknikk og om politikk, om akutte problemer og om langsiktige strategier.

Året som gikk var usedvanlig livlig - med bibliotekutredning og IFLA, med partipolitikk og bibliotekkampanje, med medieoppslag og Web 2.0. Innholdet i debatten forandrer seg stadig. Faget drives framover av en massiv teknologisk utvikling - til lyst og glede for de neofile - og til frykt og lede for de mer stabile.

Men nå begynner tåka å lette. I høst har de nye tendensene i faget fått en fastere form. Framtidas konturer tegner seg imidlertid tydeligere i utlandet enn i Norge.

Jeg opplever at de danske og svenske, de britiske og de amerikanske debattfrontene ofte ligger foran de norske. Vi har teknologien - mens de har språket og begrepene.

Bibliotek-Norge kan selvsagt ikke importere alt det glupe våre utenlandske kolleger har oppdaget, i rå og ubearbeidet form. Norge er annerledes.

Men vi trenger heller ikke utvikle alt fra bånn av. Norge er ikke så veldig annerledes. Når det gjelder gode ideer, ser jeg for meg noen år med importoverskudd.

Sagt på en annen måte: bibliotekfaget er internasjonalt. Norges behov for oppdatering er økende. Men vi trenger ikke reise over Dammen for å følge med. Det er nok å delta på nettet. Eller kanskje besøke Drammen ...

Den åpne offentlige kommunikasjonen blir bredere, raskere og mere demokratisk - med lavere terskler og reduserte kvalitetskrav. Det ene er en konsekvens av det andre. Men når mange nok deltar, blir de beste bidragene likevel bedre enn det de fleste redaksjoner klarer å produsere.

Siden K-en i IKT står for kommunikasjon, skifter debatten form og innhold samtidig. Nye medier skaper nye samtaletyper. Samtalene flytter seg fra papir til nett. Bokstavtekstene erstattes av frodige lappetepper av ord, bilde, lyd og video.

Nettets puls er høyere enn papirets. Nyhetene strømmer vilt og uhemmet gjennom Skype og chat, blogger og epost, MSN og RSS. På det virtuelle verdenstorget sirkulerer nye memer og problemstillinger raskere enn en saftig fortelling på stamkafeen.

De som kaster seg på veven følger en kjappere rytme enn de som nøler. Vi lever i et virtuelt Manhattan - I sing the body electric. Om noen år vil "alle" være på nettet. Men i en overgangsperiode vil avstanden - og muligheten for gjensidig irritasjon - være stor. Verdensbildene - eller vår forståelse av hva som egentlig foregår - skiller lag.

Dette er en gammel historie. La querelle des anciens et modernes heter den i litteraturhistorien. Thomas Kuhn bruker begrepet paradigmeskifte, i The structure of scientific revolutions. Skal vi kaste vår gode latin over bord?

Paradigmer er rotfestede måter å forstå verden på. De endres ikke ved debatt, men ved generasjonsskifter. Selv om det kalles livslang læring, er omskolering en form for hjernevask. Seilskuteskipperne og losoldermenne trekker seg tilbake til hvite hus på Sørlandet. De erstattes av flotte flykapteiner og frekke flygeledere. Vil du være med, så heng på!

Bibliotek i bevegelse

Bibliotekarene er ikke de verste. De fleste lærere og de fleste forfattere virker langt mer konservative i sitt forhold til teknologi. Bibliotekene har vært gjennom viktige tekniske endringer allerede. Det startet i sekstiårene. Nå er kortkatalogene borte og søk i bibliografiske databaser er en selvfølge. Det er verdensveven vi strever med. Den krever en ny forståelse av biblioteket som institusjon.

Når det gjelder faglig utvikling i bibliotekmiljøet, synes jeg året 2005 har vært oppløftende. Nå begynner de gode redskapene for oversikt og kontroll å komme på plass. Det har blitt mulig å følge med på hovedtrekkene i den faglige utviklingen uten å ofre halve arbeidstida og hele fritida.

NBF-posten

Den største nyvinningen i 2005 var vår nye bibliotekavis, med den innbitte mossing Anders Ericson som redaktør, fotograf, journalist, typograf og allment faktotum. Jeg sier avis - for NBFs nyoppussede nettsted har blitt en aktuell nyhetskanal. Den har ikke fått noe eget navn - kanskje fordi den "bare" er en videreutvikling av det gamle nettstedet.

Men jo mer jeg kjenner etter, jo mer oppfatter jeg dette som en ekte nettavis. Avisa er der. Møteprogrammer og styreprotokoller har blitt en tilleggstjeneste. Hva med en bibliotekarisk dåp? Etter en liten navnekonkurranse? Med bokbadet som døpefont?

Bloggende bibliotekarer

Det finnes knapt tjue norske bibliotekblogger. De fleste blir overvåket av den danske bloggportalen Bibfeeds. Omfanget er ikke større enn at jeg kan følge med på alle - og bare det gir jo et mangefasettert bilde av bibliotek-Norge.

Hvis vi regner med femten ulike bloggere eller bloggrupper - i et miljø på fire tusen voksne mennesker - er bibliotek-Norge kommet ganske langt. Den norske bloggingen er forøvrig utpreget personlig, mens danskene har langt flere institusjonsblogger. De større bibliotekene har ennå ikke kastet seg utpå.

Den nystriglete NBF-posten er innovasjon i bredden. Den leses av mange. Poddkasting er innovasjon i dybden. Den krever lydkort. I høst (2005) har Thomas Brevik slått til igjen, med bloggen Bibliotek 2.0 og assosiert lydblogg. Bravo for Brevik, hipp, hipp, hurra!

Når det gjelder mine hovedinteresser - altså bibliotekteknologi, -politikk og -strategi - vil jeg drysse litt nyttårsglitter over:

1. Magnus Enger. Magnus Engers blogg
2. Thomas Brevik og Even Flood. Blogg og Bibliotek
3. Torunn Helene Fredriksen. Helenes Hengekøye
4. Carol van Nuys m.fl. Norsk digitalt bibliotek

Jeg har også lyst til å feire "utdanningsbloggen" til Kari Frodesen (Opp Amaryllis!) og den brede og energiske satsingen på blogging i og for skolebibliotek som Niels Damgaard ved Biblioteksentralen står for - med Maren Brit Baadshaug og Johan Koren som medspillere (Informasjonskompetanse og skolebibliotek).

Dette er målbevisst bruk av blogg som verktøy. I 2006 er det skolebibliotekene som overtar kampanjen http://www.dittbibliotek.no/, og jeg ser fram til neste års nyheter fra de tre redaktørene .

Venner av biblioteket

Men det kan lønne seg å kaste garnet litt lengre ut. Norge har en gjeng spennende bloggere som ikke er bibliotekarer, men som er gode venner av bibliotekene. Dette er folk som både skriver godt og som har et svært bevisst forhold til bloggen som medium. De har en klar personlig stil og tone. De jeg selv har lært mest av i 2005 er nok:

1. Eirik Newth: Eiriks forfatterblogg
2. Espen Andersen: Applied abstractions
3. Jill Walker: jill/text
4. Torill Mortensen: thinking with my fingers.
   

De farer rundt i geografien og samler godbiter, servert med skarpe points of view. Tre av dem skriver på engelsk. Det gjør ikke Eirik Newth - til gjengjeld er han jo engelsk. Forstå det, den som kan.

Hybride tidsskrifter

Det norske bibliotekmiljøet har tre større bransjeblader: Bibliotekforum, Bok og bibliotek og Bibliotekaren (se lenke hos Bibliotekarforbundet). På engelsk har vi Scandinavian Public Libraries Quarterly, som for tiden redigeres av Bibliotekstyrelsen i Danmark.

Papirtidsskriftene blir i økende grad også tilgjengelige over nett. Når det gjelder de norske tidsskriftene, var Bibliotekaren først ute. Alle nummer siden september 2002 kan leses i fulltekst (PDF). I 2003 (nr. 5b) begynte Bok og bibliotek å legge ut sine artikler. I dag kan du lese en del artikler direkte på nett i det bladet kommer ut - og resten noen uker seinere. Omtrent halvparten av artiklene i Bibliotekforum blir også publisert på nettet.

Etter hvert som bibliotekmiljøet får flere nyheter og mere fagstoff tilgjengelig på nettet, blir det viktigere å tilby leserne nettversjoner for å bli hørt av flest mulig. Papirutgavene er fortsatt populære, og jeg leser dem selv med glede. Men jeg ønsker gode digitale arkiver for alt stoff som kan ha en verdi i framtida. Effektiv gjenbruk forutsetter digital tilgang.

Scandinavian Public Libraries Quarterly har, i likhet med Bibliotekaren, vært tilgjengelig i fulltekst siden 2002. Det spesielle med SPLQ er at bladet utgis på engelsk, for et internasjonalt publikum, samtidig som artiklene er av stor interesse for det norske og nordiske miljøet. Med tanke på formidlingen i Norden har jeg foreslått at SPLQ også kan legge ut artiklene på originalspråket. Spørsmålet vil bli tatt opp på et møte i redaksjonsrådet til sommeren.

Biblioteknorge

Gode, gamle biblioteknorge er fortsatt en viktig kilde til informasjon og debatt. Men de nye samtaleformene på nettet bidrar til en langsom marginalisering av denne tradisjonsrike postlisten. En god del interessante debatter starter på listen. Men de dør ut fordi alle snakker i munnen på hverandre og ingen ivaretar ordstyringen.

Jeg liker biblioteknorge. Som umoderert faglig liste for et helt miljø fungerer listen usedvanlig godt. Det norske bibliotekmiljøet har både et sterkt sosialt og et sterkt faglig fellesskap. Men jeg tror de nærmeste årene vil kreve dypere debatter og større faglige omstillinger enn vi er vant til.

En helt ustrukturert liste blir for svak til å føre diskusjonen framover. Biblioteknorge er en arena for de uforpliktende samtaler - som er viktige nok. Men våre meninger om mangt kan ikke erstatte faglig forpliktende diskusjoner om fagets voksende utfordringer.

Heftige debatter

Tre eksempler fra 2005:

1. Den såkalte "mp3-loven" førte til en uvanlig intens debatt om bibliotek og brukerrettigheter. Bibliotekenes og brukernes talsmenn fra NBF og EFN (Elektronisk Forpost Norge) ble utsatt for skarpe personlige angrep - men svarte ikke med samme mynt. Våre folk hadde gjort sitt hjemmearbeid. De kjente problemstillingene i dybden og visste hvor de kunne stå trygt.

2. Over en femårsperiode vil hele publiseringssystemet i bibliotek-Norge gjennomgå dramatiske endringer - som jo denne artikkelen handler om. Forsøket på å lage et nytt selskap, ABM-media, for å gi ut Bok og bibliotek, Museumsnytt og eventuelt et arkivblad, har møtt store hindringer. NBF, Bibliotekarforbundet og nå sist Biblioteksentralen har sagt nei til å delta.

Jeg ser denne uenigheten som et tegn på ulike framtidsvisjoner - og en betydelig usikkerhet - hos aktørene. Et langsomt jordskjelv er på gang - og vi mangler gode modeller for å tolke det som skjer. Selv ikke ECONs bibliotekscenarier er til noen hjelp.

3. Vårt prektigkledde nasjonalbibliotek ble åpnet under IFLA-konferansen. Etter flere år med heftig ombygging og ditto omorganisering er det mange som venter på bibliotekets utadrettede satsing. Pretty is as pretty does. Men også her ligger det miner i terrenget.

Prosjektet felles lånekort var - synes jeg - et godt og dristig skritt inn i den usikre framtida vi alle beveger oss inn i. Nasjonalbiblioteket trakk seg i siste øyeblikk - og de øvrige deltakerne har høyt og tydelig markert sin forbauselse. Mellom linjene leser jeg: vi er mektig irritert.

Omtrent samtidig har NB foreslått at BIBSYS bør skifte sin teknologiske platform - fra selvbygd system til tilpasset hyllevare. Ideen er interessant - men hvor er den faglige debatten?

Spørsmålene som har kommet opp i forbindelse med kopibeskyttelse, ABM-media, felles lånekort og BIBSYS, er saklig innfløkte samtidig som de gnistrer av interesser. De neste 5-10 årene vil være preget av slike problemknuter, der fag, politikk og framtidsvisjoner er uløselig sammenvevd.

Våre kamper mot budsjettkutt og for politisk oppmerksomhet er enkle i sammenlikning. Der er det svart mot hvitt og oss mot dem. Men vi trenger bedre debattfora for å håndtere våre interne uenigheter. Våre sentrale utfordringer skyldes ikke dumme partier og stumme politikere, men Verdensvevens barske vindkast.

Portens voktere

En av sosiologiens grunnregler sier: mennesker lar seg ikke overbevise av tekster - bare av andre mennesker. Både i hverdagen og i vitenskapen finner vi et lite mindretall som former meninger - og et stort flertall som lar seg forme.

I opinionsforskningen blir dette uttrykt gjennom totrinnshypotesen: skal du overbevise en befolkning, må du først overbevise opinionslederne. De som formidler meninger videre, er folk med en viss troverdighet og status: politikere og bedriftsledere; filosofer og lærere; journalister og forfattere. Religiøse ledere er viktige: prester og guruer, rabbier og imamer. Men også helt vanlige mennesker kan bli opinionsledere i kraft av alder og visdom, diplomati og talegaver.

I vitenskapssosiologien snakker man om gatekeepers. Det er de personene i et fagmiljø som bruker mye tid på å følge med på "det som skjer ute i verden". De leser mye og bredt, de deltar på mange møter og konferanser og de har store personlige nettverk. Men først og fremst sørger de for å formidle sin kunnskap og sin entusiasme til sine fagfeller og studenter. De vokter fagets byporter og slipper inn (og ut) ideer de selv synes er nye, spennende og nyttige.

De beste bloggerne fungerer som portvakter. Det er derfor det har blitt så lett å følge med.

Enten vi liker det eller ikke, så ligger bibliotekenes faglige sentrum i USA. La oss bruke ordet bibliotekar for en person som arbeider på et bibliotek. Det er rett og slett så mange av dem i USA. Norge har omtrent fire tusen bibliotekarer - mens USA har to hundre tusen.

Og jeg må innrømme at det er amerikanske bibliotekarer som tilbyr den beste faglige oversikten. Mitt hovedvitne kommer riktignok fra Storbritannia - der han hadde en serie sentrale stillinger mht. digital bibliotekutvikling. Men i dag er Lorcan Dempsey strategi- og utviklingssjef ved bibliotekfagets kanskje mektigste profesjonelle miljø - nemlig OCLC i Ohio.

Hvis du vil følge med - og bare vil lese en blogg - anbefaler jeg Lorcan Dempsey's weblog. Han skriver ofte, mye, personlig og poengtert.

Hvis du heller vil få din oversikt fra et tidsskrift, foreslår jeg imidlertid britenes Ariadne, som kommer hvert kvartal, framfor amerikanernes D-lib magazine (månedlig). Ariadne er i det store og hele mer relevant for norske forhold.

Du kan også oppdatere deg en gang i året - fra ALAs årlige trendanalyse. Dvs. det er ALAs teknologiseksjon LITA som står bak. LITA er USAs store parallell til SIKT.

Jeg skrev litt om fjorårets analyse i går kveld - i Termer og trender i året som gikk. Neste prognose fra LITA kommer ut på vinteren - den har jo bare så vidt begynt. Gjev eg var i eit varmare land!

Det er i det hele tatt lett å følge med - enten du vil bruke noen timer i året, noen timer i måneden eller noen timer i uka. Det er det neste skrittet - den adekvate handling - som er problemet. Da må vi bevege oss på et dansegulv tettpakket av tær. Såre tær.

Som Lenin så riktig skrev: hva skal vi gjøre?

Godt nytt år i 2006!

Ressurser

1. Ariadne
2. Blogg i vei! (= Søndag kveld 40/05)
3. Liste over norske bibliotekblogger
4. Lorcan Dempsey's weblog
   
5. Mye nytt på ordfronten
6. Nye norske blogger - med litt bloggstatistikk

Husleie på bibliotek

De som vil analysere bibliotekenes utgifter til husleie, står overfor en nesten umulig oppgave. I 2004 var det bare 187 bibliotek som leverte husleietall - altså langt under halvparten av landets folkebibliotek. De øvrige hadde antagelig "fri stasjon": de aktuelle utgiftene blir ikke ført på bibliotekets budsjett, men havner i en bredere kommunal sekkepost.

Samtidig synes tallene fra de bibliotek som faktisk oppgir husleie , å variere langt mer enn de "reelle" kostnadene skulle tilsi. Noen bibliotek leier sine lokaler - og da kan det være mulig å bestemme en relevant markedspris. Dersom bygningene er kommunale, må husleien fastsettes ut fra andre prinsipper - og disse kan variere mye fra sted til sted.

Jeg har tatt en titt på husleie og areal for de største norske kommunene - fra de tretten kommunene med mer enn femti tusen innbyggere. Året er 2002 - for senere har ikke tallene for areal og husleie blitt publisert av ABM-utvikling.

Byene Oslo og Stavanger faller bort, siden de ikke har oppgitt noe areal. Når det gjelder Deichman, er bygg- og arkivforholdene på hovedbiblioteket så spesielle at det vel har liten mening å telle kvadratmeter. Sølvberget i Stavanger er et ganske nytt bygg, men der er det kanskje vanskelig å skille mellom bibliotekdelen og resten av kulturhuset.

Vi står igjen med elleve bibliotek. De fleste har rundt fem tusen kvadratmeter. Da er filialene medregnet. Det nye biblioteket i Asker (i Trekanten kulturhus), det gamle biblioteket i Tromsø og biblioteket i Skien er en del mindre, mens biblioteket i Trondheim er omtrent dobbelt så stort.

Men husleien som bibliotekene betaler pr. kvadratmeter i året, varierer langt, langt mer - fra null, niks og ingenting i Sandnes til 2.400 kroner i Bærum. Du finner hele tabellen her.

Med disse leieprisene ville en kjekk familielighet på hundre kvadratmeter koste

• 20 tusen kroner måneden i Bærum,
• 9 tusen i Kristiansand,
• 5 tusen i Asker
• 1.300 kroner i Drammen - og
• 600 kroner i Fredrikstad

Jeg tror jeg velger Asker: stilig bygning, kort vei til toget, rask tur til Oslo og kultur på alle bauer og kanter.

Konklusjonen er enkel: Husleiestatistikken er morsom å leke med - men den forteller åpenbart lite om de økonomiske realiteter i bibliotek-Norge. Den bør ikke brukes av politikere, rådmenn eller økonomikonsulenter uten grundig opplæring i datagrunnlaget. De må først ta et skikkelig bibliotekhusleiestatistikkurs - det blir sikkert veldig populært!

Termer og trender i året som gikk

Det er lett å følge med.

Hver vinter ber American Library Association en gruppe fagfolk med innsikt i ny teknologi om å vurdere hvilke utviklingstrender som er viktige for bibliotekene. På møtet i Boston for et år siden - 16. januar 2005 - løftet de fram disse ni faktorene:

1. Lagringskapasitet (Storage)
2. Blogger, bibliotek og barfotjournalistikk (Blogs, Libraries and Citizen Journalists)
3. E-bøker (E-Books)
4. OPACer, FRBR og design av grensesnitt (OPACs, FRBR, and interface design)
5. Trådløse soner (WiFi)
6. Bredbånd og nettbasert telefoni (Broadband and VoIP)
   
7. Google Print, Google Scholar og metasøk (Google Print, Scholar, and MetaSearching)
8. Folksonomier/Sosial tagging (Folksonomies)
9. Tekniske systemer for forvaltning av copyright (Digital Rights Management)
   

Ekspertene som ble samlet for å swnakke om de sentrale teknologispørsmålene i dagens bibliotek var: Karen G. Schneider, Andrew K. Pace, Joan Frye Williams, Clifford Lynch, Walt Crawford, Tom Wilson, and Marshall Breeding.

I norsk sammenheng er vel Tom Wilson, ved bibliotekutdanningen i Sheffield, nå professor emeritus (2000-), den mest kjente. Han har hatt nær kontakt med bibliotekutdanningen i Oslo i mange år og er fortsatt i full sving som forsker, konsulent og redaktør av tidsskriftet Information journal.

Jeg har også stor sans for Clifford Lynch, som har vært direktør for den amerikanske paraplyorganisasjon Center for Networked Information (CNI) siden 1997.

CNI, jointly sponsored by the Association of Research Libraries and EDUCAUSE, includes about 200 member organizations concerned with the use of information technology and networked information to enhance scholarship and intellectual productivity.

I motsetning til den skeptiske avstanden som preger ALA-president Gorman, har Lynch arbeidet systematisk for å realisere en digital bibliotekutvikling i USA. CNIs program er rettet mot:

• å dele kunnskap om arkitektur og standarder for nettbasert informasjon / share knowledge about architectures and standards for networked information
• å forbedre vitenskapelig kommunikasjon / improve scholarly communication
• å studere de økonomiske sidene ved nettbasert informasjon / study the economics of networked information
• å fremme internettets teknologi og infrastruktur / advance Internet technology and infrastructure
• å styrke undervisning og læring / enhance teaching and learning
• å forstå de organisatoriske og faglige konsekvensene av nettbaserte praksismiljøer/ understand the institutional and professional implications of the networked environment
• å styrke tilbudet av offentlig informasjon på nettet / expand government information on the Internet

Karen Schneider kaller seg teknobibliotekar, skribent, provokatør og frilans kommentator. En amerikansk versjon av Thomas Brevik, altså: Techno-Librarian. Writer. Gadfly. Commentator-at-Large.

Hun skriver bloggen Free range librarian - og ble betatt av filmen om Narnia. Selv om C.S. Lewis var en ganske så konservativ kristen, hadde han en mektig fabulerende evne.

Jeg ble fanget inn av Narnia-bøkene for mange år siden - og likte filmen. Lewis var forøvrig en nær venn av Tolkien - begge var med i gruppen the Inklings i trettiårene. Tradisjonell britisk kultur har en liflig understrøm av fantasi og naturmystikk - det hedenske har gått under jorda, men pipler fram når du borer dypt.

The Inklings - skriver David Bratman - were a gathering of friends -- all of them British, male, and Christian, most of them teachers at or otherwise affiliated with Oxford University, many of them creative writers and lovers of imaginative literature -- who met usually on Thursday evenings in C.S. Lewis's and J.R.R. Tolkien's college rooms in Oxford during the 1930s and 1940s for readings and criticism of their own work, and for general conversation.

Den uforlignelige Philip Pullmann trekker ikke bare på Miltons Paradise Lost. Shakespeare og Blake, Keats og Wordsworth, Tennyson og Forster formidler også den lekende kosmiske friheten som britene kaller whimsy. Den lever ennå i Peer Gynt, før Ibsen ble problemdikter. Narnia-parentes slutt ...

De andre er nye for meg, men kan lett googles.

Andrew K. Page er teknologisjef for biblioteket ved North Carolina State University - som har et solid digitalt utviklingsmiljø. Joan Frye Williams er en anerkjent konsulent og kursholder - mest kjent som en skarpskodd iakttager av bibliotekenes kulturelle antropologi. Hun har ikke overdreven respekt for bransjens kollektive visdom - det jeg kaller tanteloven.

Joan is best known as an acute--and sometimes irreverent--observer of trends in what she calls "the cultural anthropology of libraries." She is a nationally recognized library futurist and designer of innovative library services.

Walt Crawford har skrevet enmannsbladet Cites & Insights - en bibliotekblekke som kommer ut hver måned - siden 2001 og startet å blogge våren 2005. Januarnummeret 2006 (PDF) er allerede publisert.

Marshall Breeding er Direktør for nyskapende teknologi og forskning ved Jean and Alexander Heard Library ved Vanderbilt University. Så da vet jeg hva han driver med.

Ressurser

• Trender på topp

Wifi: Heller trådløs enn rådløs

Gratis adgang

Ved utgangen av 2005 ga 52 av landets 433 folkebibliotek sine brukere tilbud om gratis trådløst nettverk. Det representerer en spennende utvikling; tilgang uten bøker. Bring din egen bærbare maskin.

Den fullstendige listen finnes på Eirik Newths eminente forfatterblogg: nå har han også blitt datajeger. Som statistiker skal jeg bidra med å tilrettelegge byttet. Det er ikke bare de store byene som oppretter trådløse soner - også en del mindre bibliotek tilbyr denne tjenesten.

1. under 1.500 innbyggere - fire bibliotek
2. mellom 1.500 og fem tusen - sju
3. mellom fem og ti tusen - elleve
4. mellom ti og tjuefem tusen - tolv
5. mellom tjuefem og hundre tusen - femten
6. mellom hundre og tre hundre tusen - to
7. over tre hundre tusen (Oslo) - ett

Fullstendig liste ordnet etter størrelse.

Det regionale Norge

Fordelingen på (nye) geografiske regioner er heller ikke dårlig: 13 Wifi-bibliotek i Nord-Norge, 4 i Trøndelag med Nord-Møre, 5 på Vestlandet, 5 på Sørlandet, 12 i Vestviken (= Telemark,
Vestfold og Buskerud), 6 i Innlandet (Hedmark og Oppland) og 7 i Østviken (Akershus, Østfold og Oslo).

Siden Oslo bare har ett stort bibliotek, er tallet sju litt misvisende. Deichmanskebibliotek har fjorten filialer - og tretten av disse har wifi. Et bedre tall for Østviken blir altså: 7 + 13 = 20.

Etter hvert vil flere bibliotek få wifi rundt omkring på sine filialer - Sør-Varanger har allerede trådløs dekning både på hovedbølet i Kirkenes og på koselige Svanvik filial i Pasvikdalen - fire mil sør for Kirkenes. Men straks vi begynner å telle filialer, blir det vanskeligere å holde oversikten.

Fram mot 2010

Om noen få år vil trådløse soner være en selvfølge ved alle bibliotek, læresteder, hoteller og konferansesentre. Vi er godt på vei. Urbane kafeer, kjøpesentre og hele bykjerner vil også bli koplet opp: Amsterdam og Singapore har store planer.

Samtidig som PC-ene blir mobile, får mobiltelefonene tilgang til WWW. På sikt vil telefon- og datanettverkene fusjonere. Trendforskerne spår at telefoni blir gratis - det er (deler av) innholdet som vi må betale for.

Men svært mye innhold blir også gratis. Reklamesnutter og offentlige budsjetter vil, som i dag, sørge for at mesteparten av den dagligdagse informasjonsstrømmen blir gratis for sluttbruker. Informasjon er reklame, markedsføring, profilering og påvirkning - som vi ikke trenger å betale for. Pengene hentes inn helt andre steder i markedet.

Wifi er rimelig, framtidsrettet - og lærerikt for de som er tidlig ute. Et utmerket valg for fattige bibliotek som vil profilere seg lokalt.

SK 52: Bøkenes hode og hale

Bokmarkedet er todelt. På den ene siden finner vi et lite antall bøker som selger usedvanlig godt. Norske bestselgere går unna i titusener - og undertiden hundretusener - av eksemplarer. Internasjonale bestselgere kan komme opp i mange millioner. Dette er Bokdyrets mektige hode.

På den andre siden har vi tusener på tusener av titler som ikke treffer publikums lunefulle hjerte. Mange er kalt, men få er utvalgt. De fleste forfattere vet imidlertid på forhånd at deres sjanser er minimale. Det hjelper ikke å stable finslipte diktsamlinger, dyptborende essays og krasse skuespill rett foran kassene. Mangelen på interesse kan ikke erstattes av høylydt markedsføring - i det senborgerlige samfunnet er det fortellinger som slår an.

Det samme gjelder fagbøkene. Jo større forkunnskaper og jo mer egeninnsats en bok krever av leseren, jo mindre mulighet har den på markedet. Dramatiske historier om kjente personer har en sjanse. Men det er mange om beinet og intens konkurranse om oppmerksomheten. De aller fleste bøker selger bare sånn måtelig - og havner på Mammutsalg et par år seinere. Det lønner seg ikke å lagre dem.

Dette er Dyrets lange hale: alle de titusener av titler som er kastet ut av bokhandlernes hyller, men som andektig blir oppbevart av bibliotek og antikvariater. De kan jo komme til nytte. Og selv om alle andre eksemplarer skulle forsvinne, skal fjellhulene i Rana bevare en kopi av teksten - for våre etterkommere og framtidas historikere.

Når vi snakker om bøker og bokpolitikk, bør vi skille klart mellom Hode og Hale, de Brede og de Smale. Hodet klarer seg selv. Forlagene profiterer, forfatterne feteres og bibliotekene strever med etterspørselen: de har aldri nok eksemplarer av de mest populære bøkene.

Når det gjelder Hodet, vil bibliotekenes alltid bli utkonkurrert av bokhandler, kiosker og bokklubber. Bibliotekenes styrke ligger i den lange og smidige Halen.

Verdensveven betyr at informasjon om alle typer bøker - ikke bare bestselgere - blir langt lettere tilgjengelig enn tidligere. En skikkelig bokelsker har kjennskap til - selv om hun neppe har lest - mange tusen bøker. Men tallet ligger sikkert godt under hundre tusen titler. Halen er langt, langt større enn dette: det skal være utgitt omtrent femti millioner titler siden Gutenberg.

Verdensveven synliggjør Halen. Databasen til Amazon omfatter mer enn en million titler. Faste Amazonkunder vil stadig få tips om bøker som ligner på bøker de tidligere har kjøpt - og på bøker som andre med likeartede interesser har kjøpt.

Jeg sjekket for fem minutter siden og fikk forslag som Web Word Wizardry; Inside the Neolithic Mind og From the Gracchi to Nero: History of Rome from 133 B.C.to A.D.68. Fristende, fristende - de kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv ...

Sjette november hadde ti tusen bokelskere registrert 700 tusen bøker på nettstedet LibraryThing - og jeg kan søke etter personlige boksamlinger som likner på min egen. LibraryThing ble startet i august og er fortsatt i beta (dvs. prøveversjon). De tidlige brukerne leser nerdete bøker - se forfatterlisten . Her blir både hode og hale synlig samtidig.

For å vurdere og planlegge bibliotektjenester trenger vi data både om Hodet og om Halen. Halen vet vi foreløpig svært lite om. Men etter hvert som de statistiske rapportene fra de ulike biblioteksystemene blir lettere tilgjengelig, vil vi sikkert få bedre oversikt.

Når det gjelder Hodet, er situasjonen bedre. Gjennom tjenesten Kikkhullet publiserer Bibliofil en del data om de mest utlånte bøkene fra norske folkebibliotek. Dekningen er ikke fullstendig: Bibliofils data omfatter omtrent 60 prosent av utlånet og de større bibliotekene er bedre representert. Men de resterende 40 prosent er neppe vesentlig annerledes.

Nedenfor har jeg satt opp Bibliofils utlånstall for de førti mest utlånte forfatterne (med avrundede utlånstall) i 2004. "Voksne" forfattere i kursiv:

1. Jensen, Jørn 64.000
2. Rowling, Joanne Kathleen 36.000
3. Bergström, Gunilla 34.000
   
4. Lindell, Unni 20.000
5. Fossum, Karin 20.000
   
   
6. Bringsværd, Tor Åge 18.000
7. Nesbø, Jo 18.000
8. Nordqvist, Sven 17.000
9. Nöstlinger, Christine 17.000
10. Elstad, Anne Karin 14.000
    
    
11. Mankell, Henning 14.000
12. Christensen, Lars Saabye 12.000
13. Dahl, Roald 12.000
14. Ewo, Jon 11.000
15. Seierstad, Åsne 10.000
    
    
16. Handford, Martin 10.000
17. Holt, Anne 8.800
18. Eliassen, Ruben 8.000
19. Wolde, Gunilla 7.300
20. Jensen, Marit 7.300 (skole)
    
    
21. Petterson, Per 6.000
22. Staalesen, Gunnar 6.000
23. Marklund, Liza 5.300
24. Gulbrandsen, Jan Erik 5.100 (skole)
    
25. Nilsen, Tove 4.300
    
    
26. Ekeland, Per Roar 3.900
27. Brekke, Toril 3.800
28. Mørck, Sidsel 3.700
29. Kirkegaard, Ole Lund 3.600
30. Egner, Thorbjørn 3.300
    
    
31. Brown, Dan 2.900
32. Wassmo, Herbjørg 2.800
33. Jacobsen, Roy 2.200
34. Wiik, Pål 2.200 (skole)
    
35. Behn, Ari 2.100
    
    
36. Tellus 10 2.100 (skole)
    
37. Tolkien, John Ronald Reuel 2.000
38. Scheen, Kjersti 2.000
39. Dahl, Niels Fredrik 1.800
40. Gaarder, Jostein 1.800

De publiserte dataene gjelder enkelttitler i perioder på 6 måneder. Jeg har slått sammen tallene for første og annet halvår i 2004 og regnet om til forfattere. Denne framgangsmåten har visse feilkilder, men hovedtendensene er holdbare.

Listen omfatter tjue forfattere som her har skrevet for voksne, seksten forfattere av barne- og ungdomsbøker - og fire lærebøker.

Vi ser at bøker for barn og ungdom ligger spesielt høyt. Det samlede utlånet av barne- og ungdomsbøker på denne listen er 249 tusen - eller 16 tusen pr. forfatter. De tjue voksenbøkene ble lånt ut i 160 tusen eksemplarer - eller 8 tusen pr. forfatter. Det skyldes først og fremst at mange barnebøker er små og utgis i serier. En gjennomsnittlig kriminalroman inneholder langt flere ord enn tjue bind Albert Åberg.

Mer fininnstilte analyser forutsetter at vi skiller voksen- og barnebøker fra hverandre. Tilsvarende data finnes også for Sverige - og de viser en ennå sterkere dominans av barnebøker. Det kommer jeg tilbake til - når jeg har fått julen litt mer på avstand.

SK 51:Hva skal biblioteket hete?

Tre nye navn

Kunnskapsspråket er på rask vei inn i politikken. Det betyr både at gamle institusjoner får nye navn, at de endrer karakter, og at helt nye institusjoner oppstår.

Tre eksempler: kunnskapssenter, læringssenter, vitensenter.

På Søndre Nordstrand - som er kjent for en uvanlig flerkulturell befolkning - bygger Oslo kommune "et nytt og framtidsrettet kunnskapssenter". Utdanningsetaten søker en uredd og handlingsorientert grunder. Den modige kandidat vil få jobben som rektor for Søndre Nordstrand videregående skole.

Men kanskje det bør hete administrerende di-rektor. Ett av programområdene er International Baccalaureate.

Prisen for Årets bibliotek gikk til Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo. Gratulerer! Senterets pris er vel fortjent. Et bevisst arbeid gjennom mer enn ti år - med en engasjert stab og med Hans Martin Fagerli som hovedstrateg - ligger bak.

Også språket har vært brukt bevisst. Biblioteket posisjonerer seg i forhold til undervisningsproduksjonen. Den nye "avdelingen" ved HiO viderfører bibliotekets oppgaver, men i en pedagogisk sammenheng. Læringssenteret er et fysisk sted, med tilhørende stab og organisasjon, som er tilrettelagt for selvstyrt læring.

Nordnorsk vitensenter ble stiftet i 2002.

Nordnorsk vitensenter skal inspirere til undring over og kunnskap om sammenhenger i naturens prosesser og over det enkle og komplekse i teknologien. Vitensenteret skal skape forståelse for at matematikk, naturvitenskap og teknologi er grunnpilarer både i næringsutvikling og kulturliv.

Nordnorsk vitensenter skal være et knutepunkt for vitensenteraktiviteten i Nord-Norge.

Flott, fint og utmerket! Her møter både museer og bibliotek sunn og stimulerende konkurranse. Folkebibliotek og skolebibliotek skal jo også "inspirere til undring over og kunnskap om sammenhenger i naturens prosesser". Går jeg ut fra.

Det er jo derfor vi formidler populærvitenskapelig litteratur og svarer på vitenskapelige spørsmål fra barn og unge.

Biblioteket som begrep

Språk er makt, sier Rolv Mikkel Blakar. Diskursen dikterer, sier Foucault. Du må snakke stammens språk for å bli hørt. Erobrer du språket, erobrer du virkeligheten.

Derfor er debatten - og kampen - om biblioteket som begrep viktig. Jeg regner med at det er greit å kalle biblioteket et lærings-, kunnskaps- ellet vitensenter - så lenge forbokstavene holder seg små. Men å døpe om gullungen til Læring, Kunnskap eller Viten er mindre populært. Vi snakker jo om et vaskeekte Bibliotek.

Jeg tror det er lurt å skille mellom Betegnelse og Innhold. Det vi kaller bibliotek er en institusjon som ivaretar et sett med oppgaver knyttet til samfunnets bruk av skriftlige dokumenter.

Vi er midt inne i en overgang fra papirbaserte til digitale dokumenter. Papiret forsvinner ikke, men blir gradvis mindre viktig som medium for tekstproduksjon. Digitaliseringen skjer raskest i yrkeslivet. Det er langt lettere å bevege filer enn papir. Våre skrive- og samarbeidsprosesser blir digitale.

Læringsmiljøene digitaliseres langsommere, men utviklingen er entydig. Digitale medier er mer sosiale og egner seg bedre for våre nye kollektive læringsprosesser.

Når det gjelder fritidslesningen, formidles skjønnlitteraturen fortsatt på papir - i all hovedsak. Lydbøkenes andel er imidlertid økende. Folk ønsker å lese mens de kjører bil. Samtidig blir de litterære fortellingene digitalisert, til film og dataspill.

Når det gjelder fagstoff, er skiftet av medium kommet mye lenger. Nettaviser, faglige nettsteder og blogger blir en del av folks hverdag.

Bibliotekets tradisjon siden Gutenberg er knyttet til papir. Det samme gjelder bibliotekfaget og dermed bibliotekarenes kompetanse. Det digitale mediet krever nye arbeidsmåter og nye kompetanser. Enkelt og greit. Arbeidets innhold blir et annet.

Skal vi dermed skifte navn? Det er heller et strategisk valg. Begrepet "læringssenter" knytter bibliotekets tjenester - nye og gamle - tett opp til læringsarbeidet. Det er fornuftig når planer legges og budsjetter fordeles. Det skriftlige er det virkelige.

Samtidig har jeg sans for ordet bibliotek som merkelapp og logo. Når bibliotekNorge nå skal bygge sitt sømløse drømmeslott, kan vi gjerne beholde den greske betegnelsen for boksamling: biblio-theke.

Vi er jo ikke bundet av etymologiene. A-tomos betyr "det som ikke kan deles", selv etter atombomben. Også menn kan bli hysteriske, selv om hysteron betyr livmor. I Tromsø går det ingen isbjørner i gaten, selv om Arktis er bjørnens land: det greske ordet for bjørn er Arktos.

Det kan vi lære mer om både på det nye Vitensenteret og på det børnevennlige Folkebiblioteket i Tromsø.

SK 50: Å lære av USA - vekk med datafag?

Bibliotekutdanningen er i krise, sier Michael Gorman. Bibliotekskolene har sluppet alt for mange nye fagfolk inn i staben og studiene. De nye informasjonsfagene er i beste fall marginale, og i verste fall skadelige, for det profesjonelle bibliotekarbeidet.

Krisen har også en kjønnsdimensjon. Informasjonslærerne er menn. Biblioteklærerne er kvinner. Det er et voksende gap mellom det studentene lærer og det bibliotekene gjør. Svaret, sier Gorman, er å etablere et felles nasjonalt kjernepensum for alle bibliotekutdanninger i USA.

Gorman er det verdt å ta på alvor. Han er en viktig stemme i bibliotekdebatten - og ble nylig ble valgt til president for American Library Association (05-06).

Jeg er enig med Gorman når det gjelder årsaken til problemene. Utdanningene står overfor massive utfordringer på grunn av den nye datateknologien. Jeg er langt på vei enig når det gjelder å peke ut fagets kjerneområder. Derimot er jeg dypt uenig i hans forståelse av datateknologien og World Wide Web.

Dersom bibliotekskolene marginaliserer IKT-fagene, vil de drastisk svekke sin egen posisjon. Skottene mellom gamle bibliotekfag og nye IKT-fag er er skadelige. Men det nytter ikke å holde datafagene på avstand.

Gorman definerer i praksis IKT som noe ytre og fremmed. Det er en farlig linje. Vi bør heller betrakte digitale medier og de tilhørende dataverktøy som den viktigste forutsetningen for framtidas bibliotekvirksomhet.

Bibliotek og teknologi

Bibliotekene er teknologiske institusjoner. Bibliotekfaget har alltid hatt tunge tekniske komponenter. Alle tradisjonelle medier, fra leirtavler til Gutenberg, har klare teknologiske forutsetninger.

Kunnskap om boka som fysisk objekt har lenge vært en naturlig - og høyt spesialisert - del av bibliotekfaget (oppbevaring, restaurerering). Langsiktig lagring av papirdokumenter dreier seg om anvendt fysikk og kjemi. Katalogen var en papirbasert forløper for databasene.

Nå presser nye medieteknologier seg på. E-posten har danket ut papirbrevet. Postvesenet skrumper tilsvarende. I Norge bruker vi mer tid ved hjemme-PC-en enn med avisene, 34 mot 30 minutter daglig i 2004. I løpet av noen få år har Google blitt verdens mest brukte informasjonsressurs.

Med OpenURL blir også bibliotekets kataloger - og en hærskare av andre databaser - søkbare gjennom Google. Den radikale skolemannen Olav Storstein utga boka "Fra Jæger til Falk" - en samling litterære essays - i 1950. Enkelte norske bibliotek, sies det, plasserte boka under Jakt og fiske ...

Når jeg søker på tittelen i Google (frasesøk), får jeg opp en håndfull nettsider - og dessuten en kataloginnførsel fra et bibliotek som faktisk har boka i sin samling. Boka finnes i stadsbiblioteket i Borås - og var ikke utlånt 28.10.05.

BIBSYS har registrert 27 eksemplarer - men jeg må gå via BIBSYS sitt grensesnitt for å finne dem. Etter hvert vil BIBSYS og norske bibliotek gjøre sine kataloger like søkbare som Borås. Da bygges en bro fra det kaotiske nettet over mot den ordnede og kvalitetssikrede katalogen.

Samtidig bygger bibliotekmiljøet en bro den andre veien - fra katalogen og til det åpne nettet. Bibliotekene fletter utvalgte nettressurser inn mellom sine vanlige katalogdata. Hvem bygger fortest? Hvem vil bli mest brukt? Jeg har mine mistanker.

Men kom tilbake om et par år, så får vi se.

Et kjernepensum

Gorman ønsker en fokusert bibliotekutdanning. Gjerne det. Han går inn for et "core curriculum" med sju komponenter:

1. Aksesjon og samlingsutvikling
2. Katalogisering
3. Referanse- og veiledningsarbeid
4. Lagring, vedlikehold og sirkulasjon
5. Systemarbeid
6. Administrasjon og ledelse
7. Kunnskap om ulike bibliotektyper

Denne listen kan tolkes tradisjonelt, med boka og det trykte tidsskriftet i sentrum. Da blir IKT oppfattet som et hjelpefag utenfor bibliotekvitenskapen og mer enn gjerne overlatt til en spesialist - f.eks. med tittelen systembibliotekar.

Men listen kan også tolkes innovativt. Når brukerne i stadig høyere grad leser, samsnakker og arbeider med digitale medier, må bibliotekene følge etter. Det betyr at bibliotekarene må løse samme type oppgaver som før - men nå i en digital medieverden.

Bibliotekarer må fortsatt være eksperter på organisering, beskrivelse, lagring, gjenfinning og tilrettelegging av kunnskapens og kulturens tekster.

Digital erfaring

Bibliotekutdanningens problem skyldes dynamikken i det digitale feltet. Det digitale mediet er langt mer åpent, mangfoldig, usikkert og turbulent enn papirets verden.

Gorman klager over invasjonen av datafolk. De kan IKT, men ikke bibliotek. Sett dem på sidelinja! ALAs leder vil heller ha lærere med tilstrekkelig bibliotekerfaring til å integrere praktisk innsikt og teoretiske modeller.

Men dersom praktikerne ikke har tilegnet seg det digitale mediet, er vi like langt. Institusjonen og faget kan ikke basere seg på en papirbasert forståelse. Bibliotek og bibliotekarer må overleve i intenst digitale miljøer.

Den digitale forståelsen må forankres i en praksis. Det er viktig å lese om digitale medier, å reflektere og diskutere. Men hvis vi ikke praktiserer, blir kunnskapen flyktig og overfladisk. Ordene bærer ikke. De mangler dybde og resonans.

Biblioteket er et praksisfelt, enten vi arbeider med papir- eller databaserte dokumenter. Erfaringene må slå rot i kroppen. Studentene trenger en opplevd autoritet.

Utdanning, forskning og praksis

Koplingen mellom forskning og praksis er viktig. Bibliotekstudiet skal ikke være en yrkesskole (vocational study). Men forskningen må være relevant for praksisfeltet.

Gullalderen, sier Gorman, var årene 1935-1975. Da drev de amerikanske bibliotekutdanningene med nyttige og anvendbare prosjekter. Nå fortaper lærerne seg i sære emner som user modeling, information visualization, human-computer interaction, strategic intelligence and computational linguistics.

Jeg steiler. Her blir bruddflaten tydelig. I min verden er brukermodellering og språkteknologi sentrale faglige emner for en moderne bibliotekarutdanning. De er ikke spesifikt bibliotekfaglige, men de er nødvendige for å forstå bibliotekenes virksomhet i framtida.

Gorman har omtanke for bibliotekfaget og biblioteket som institusjon. Hans kritikk av datadominerte undervisningsmiljøer høres troverdig ut. Når teknologene toger inn, tripper tantene ut.

Men Gormans perspektiv er farlig for bibliotekskolene. Bibliotekenes valg dreier seg ikke om kultur versus teknologi, men om gammel teknologi versus ny teknologi. Dersom de ikke griper de digitale mediene med samme begjær som de hittil har grepet boka, marginaliserer de seg selv.

Konflikten mellom tradisjon og teknologi har vært til stede ved Oslo-utdanningen også. Men Norge ligger langt fra USA. Tittelen på det gamle sivilbibliotekarstudiet var programmatisk: informasjonskunnskap og EDB. Den fremste forkjemperen for data ved det norske studiet - dosent Per Ongstad - sto for en dyp integrasjon av bibliotekforståelse og informatikk.

For å sikre sin posisjon i årene framover, må bibliotekarene rette blikket utover. En rivende utviklingen er på gang innenfor beskrivelse, oppbevaring og gjenfinning av digitale tekster. Mye - kanskje det meste - skjer utenfor de tradisjonelle bibliotekfaglige miljøene.

Det som opprettholder biblioteket som institusjon, innenfor samfunnets kollektive arbeidsdeling, er behovet for gjenbruk av allment tilgjengelige dokumenter.

Det mener nok Gorman også - se hans paper on education for librarianship. Men han vil ikke gjenoppfinnes.

Når dokumentene og dokumentflyten digitaliseres (som i Låtlån), må faget forankres i det digitale mediet. Hvis utviklingen på web (blogger, Web 2.0) oppfattes som noe ytre og fremmed - a la Gorman - kan bibliotekene fort dele skjebne med postverket.

Vi utveksler langt flere brev enn tidligere - men klarer oss bra med færre postbud, frimerker og fine røde postkasser. Posten har store tradisjoner. Ingen har planer om å nedlegge Posten. Papirposten. SnDen bare skrumper langsomt og ubemerket inn.

Ressurser

1. EUCLID / ALISE. Coping with continual change - change management in SLIS. Bradford (UK): Emerald, 2005. - 175 p. Proceedings of the EUCLID and ALISE Joint Conference, Potsdam, Germany, 31 July - 1 August 2003. Edited by Linda Ashcroft.
2. Gorman, Michael. Revenge of the Blog People!, Library journal, February 15, 2005.
3. - . Whither library education. I EUCLID / ALISE op.cit., s. 1-5.
4. - (2005). A paper on education for librarianship and ALA' s Standards for the Accreditation of Master' s Programs in Library and Information Studies, 1992.
5. Gundersen, Arne. Bibliotekutdanning i krise. Rapport fra konferansen i Potsdam 2003.
6. Shirky, Clay. Ontology is Overrated: Categories, Links, and Tags.