SK 44: Bibliotek på banen

På kontaktmøtet for tillitsvalgte på Vettre holdt Eirik Newth et spennende innlegg om NBFs fremtidige publiseringspolitikk. Det kan du lese på NBFs nye wiki. Her vil jeg spinne videre på noen av Eiriks ideer.

Et vendepunkt: 2005

Året 2005, aner jeg, blir et slags vendepunkt. Det er en ny tone i den internasjonale bibliotekdebatten. Nå får nerdene gjennomslag. Google Print var en brannfakkel - men en mengde initiativer er på gang. En strøm av nye sosiale dataverktøy sprer seg blant millioner av helt vanlige nettbrukere.

Forventningene stiger. Du kan høre det sitrer hos sentrale skribenter i USA og Storbritannia - folk som Sheila Webber og Lorcan Dempsey, Michael Stephens og Laura Crosset. Organisasjonene begynner å bevege seg. Den amerikanske foreningen for universitets- og høgskolebibliotek - Association of College and Research Libraries - har nettopp startet å blogge. Sirkuset kommer til byen.

Her hjemme har NBF tatt på seg turstøvlene. Blogg og bibliotek var et foregangstiltak. Den nye NBF-veven og de første forsøkene med wikisider peker framover. Vi prøver ut nye former for offentlig samtale og debatt i vårt eget miljø. Dermed vinner vi erfaringer som kan anvendes ut i samfunnet.

Eirik Newth foreslår å utvide debattmulighetene. Teknikken er lett tilgjengelig.

Utgangspunktet er slett ikke dårlig. Engasjerte bibliotekfolk deltar i mange sammenhenger. De opptrer på nasjonale og internasjonale konferanser. Vi har tre sentrale bibliotektidsskrifter. Dyktige studenter skriver spennende oppgaver. Aktiviteten på biblioteknorge viser at ytringsviljen er til stede.

Det sies mye viktig om bibliotek - men kildene er spredt. Det tar for lang tid å finne stoffet. Dermed blir samspillet mellom debattantene for svakt.

Jeg tror, med Eirik, at NBFs nye nettsted kan samle de spredte energiene. Vi trenger en faglig møteplass på nettet. Vi kan få sterkere, lengre, mer gjennomtenkte debatter enn i dag - fordi gløden hos en person tenner gløden hos en annen.

Når vi blir tydeligere innad, kan vi bli mer profilerte utad. Da blir det også lettere å få politikerne i tale, fordi vi har noe nytt - og faktisk spennende - å si om de offentlige samtalene.

Ytringsfrihet og demokrati er en av NBFs flaggsaker. Både prinsipprogrammet og virkeplanen for denne perioden (2004-06) åpner med dette punktet. Det moderne demokratiet forutsetter at viktige saker blir drøftet i full åpenhet, mellom engasjerte borgere, i det offentlige rommet.

Men hvordan kom vi hit? La oss gå baklengs.

Den tredje offentligheten: 2000 e.Kr.

I disse årene skifter offentligheten karakter. I det digitale mediet blir nye kanaler og nye samtalerom blir tilgjengelige. Ytringer, nyheter og debatter dukker opp på rare og uvante steder.

Kontakten mellom borgerne og staten blir også digitalisert. Tjenestene blir mer personlige: etter informasjonsportalen Norge.no (som holder et høyt nivå) kommer MinSide - en felles inngang til elektroniske tjenester, en mulighet for enkel dialog med det offentlige og en oversikt over informasjon som er registrert om den enkelte.

De fleste har vent seg til postlistene. De er nyttige til å spre informasjon, og til å gi raske reaksjoner. Men de gir fort for mye informasjon - egner seg dårlig for mer prinsippielle offentlige debatter. Den digitale offentligheten utspiller seg ikke bare på nettet. Folk vil fortsette å se på TV, høre på P3 og lese Bergens Tidende. Vi vil fortsattt krangle muntlig og skriftlig, på gata og på kammerset.

Offentligheten blir digital når de vesentlige diskusjonene blir nettbaserte, når de viktige dokumentene lettest kan oppsøkes på nettet, og når bruk av nettets kanaler blir avgjørende for å bli hørt.

For oss har den digitale offentligheten to konsekvenser. For det første kan bibliotekene bygges ut som arenaer for nye ytringsformer. Vi kan rett og slett ha digital ytringsfrihet som prosjekt. Det er flunkende nytt og helt tradisjonelt samtidig. Demokrati dreier seg fortsatt om lesing og skriving og debatt: gamle oppgaver i nye kanaler.

For det andre kan bibliotek-Norge fornye sin egen interne ytringsfrihet. Her løper tre debatter ved siden av hverandre: den tekniske, den fagstrategiske og den politiske. Men skillet mellom de tre er heller ikke så tydelig lenger. Så lenge samtalens teknologier forandrer seg, vil valget av kanaler samtidig bli et politisk valg.

De som tar blogger og wikier inn i sin hverdag, opplever og skaper en annen forståelse av hva som er i ferd med å skje. De ulike kanalene når ulike grupper og utvikler ulike debattkulturer. I bibliotek-Norge var en håndfull bloggere først ute. Nå har spesialgruppen SIKT samlet det nye miljøet - og tråkker fortsatt opp nye løyper, som podkasting.

Det jeg synes er oppmuntrende, er at hele NBF - pluss gode, gamle NOLUG (Norsk online user group) - nå tar de nye nettverkstjenestene i aktiv bruk. Vi lærer ved å bruke. Vi lærer mer ved å møte motstand. Når teknikken spenner bein på oss, er vi nødt til å ta den på alvor.

Jeg kan ikke si at bibliotek-Norge raser framover, som en gjeng maratonløpere når startskuddet går. Men vi er i siget.

Den andre offentligheten: 1800 e.Kr.

I den borgerlige offentligheten - den vi kjenner best - står skriften i sentrum. De store debattene foregår i massemedia. Møtene bygger på saksdokumenter. Valg av representanter foregår ved skriftlige voteringer.

Den moderne borgerlige offentlighet oppsto i årtiene rundt år 1800. Den forutsetter et samfunn med tilgang på selvstendige aviser og tidsskrifter og med et voksende sjikt av lesende og skrivende borgere.

Lenge var tidsskriftene viktigere for meningsdannelsen enn avisene. Avisene var billigere, nådde større grupper og ble utsatt for hardere sensur. Tidsskriftene var rettet mot en kultivert leserkrets, som kunne diskutere brennbare spørsmål i prinsippielle former. Derfor fikk de mer armslag enn "oppviglerske" medier som aviser, flygeblad og pamfletter.

Senere overtok avisene rollen som samtalearena. I industrilandene, med allmenn stemmerett og jevnt stigende levestandard, ble avisene den viktigste kanalen for politisk debatt, både nasjonalt og lokalt. Etter 1970 har radio og fjernsyn presset seg inn.

De nasjonale etermediene har større gjennomslagskraft enn avisene - men muligheten for å delta i debattene er langt mindre. Det er teknologien som setter grenser. De fleste skrivende mennesker kan produsere et brukbart avisinnlegg. De færreste kan lage et radio- eller TV-innslag som holder en minimumsstandard.

Vi har opplevd mange forsøk med nærradio og nær-TV. De har absolutt hatt sin misjon. Men de har ikke klart å utvikle lokale offentligheter på linje med lokalavisene. De riksdekkende kanalene er for sterke.

Den første offentligheten: 450 f.Kr.

Når det gjelder demokrati, kan vi med rette snakke om de gamle grekere. Deres offentlighet var muntlig. I Athen ble de store politiske beslutningene tatt i folkeforsamlingen (ekklesia), der opptil fem tusen mennesker kunne delta samtidig.

Fattigdom var ingen hindring. De som møtte opp, fikk en drakme om dagen - det svarte til lønnen for en dagarbeider. Men grunnen til at Athen hadde råd til å betale, var deres høyst udemokratiske makt over andre greske byer. Pengene kom fra tributten de måtte betale ....

Det gamle greske demokratiet foregikk der og da. Du måtte selv være til stede for å delta. I Norge har vi bevart nærvær og muntlighet i stortingssalen, i styrer og bedriftsforsamlinger, på årsmøter og i de fleste besluttende organer. Men fysisk deltakelse gjelder bare siste fase i prosessene.

Det var Athen på 400-tallet (f. Kr.) som utviklet demokratiet som et praktisk styresett. Den store kreative perioden var årene etter at perserne var slått tilbake ved Maraton og Salamis (479) - og før den ødeleggende krigen mellom Athen og Sparta (431-404).

Åpenbart var det bare noen få av de fem tusen som kunne rekke å få ordet i løpet av en dag. Samtalene mellom folk flest måtte foregå andre steder, som på markedsplassen (agora). Det var her Sokrates vandret rundt - og lokket folk inn i dype diskusjoner om politiske og etiske prinsipper.

Filosofen begynner så uskyldig, med enkle, dagligdagse eksempler: bonden på marka og gjeteren på fjellet, pottemakeren ved hjulet og skipperen som styrer skuta. Men gradvis vikler han sin enfoldige partner inn i et klungerkratt av motsigelser og umulige valg.

Hvem skal styre statens skute? Hvilke ferdigheter kreves? Sokrates spør - og avgrunner åpner seg. Tilskuerne ler.

Kvinnene holdt seg hjemme. En gresk husfrue gikk minst mulig ut. Hennes domene var hus og barn, mat og tøyer. Det greske demokratiet var ennå mer kvinneundertrykkende enn det romerske rikmannsveldet.

Slavene sto litt friere - i hvert fall de som holdt til i byene. De kunne selvsagt ikke delta i forsamlingene. Men mange arbeidet side om side med frie borgere i verksteder og butikker - og hadde også meninger om styre og stell.

I Athen var det nærmest en synd å ikke engasjere seg i politikk. De som holdt seg unna de offentlige samtalene, og bare bekymret seg om sitt eget private liv, ble kalt selvopptatte. På gresk heter "selv" idios. Upolitiske mannfolk var altså de opprinnelige idioter. Jeg sier ikke mer.

Ressurser

1. SK18: Agenda, forum og debatt: offentlighetens vilkår i en digital verden
2. SK 42: Det sosiale nettet
3. Why an ACRLog

Norge - det nye Alexandria?

Hva ville det koste å digitalisere alle verdens bøker? Mindre enn du kanskje tror.

Siden Gutenberg er det utgitt mellom 5o og 100 millioner boktitler (se estimat). Hvis vi bruker tallet 100 millioner og antar at gjennomsnittsboka (i høyden) har 300 sider, dreier jobben seg om 30 milliarder sider. Hver enkelt side koster kanskje en krone å skanne, i følge Open Library.

Samlet pris: 30 milliarder kroner - det samme som et norsk forsvarsbudsjett, Norgesgruppens årlige omsetning eller halvparten av de årlige investeringene i norsk oljesektor. I europeisk sammenheng er dette et helt håndterbart beløp.

I praksis kommer vi langt med 10 millioner titler, vil jeg tro. Verdens største boksamling, på Kongressbiblioteket i Washington, har "bare" 18 millioner. Tre milliarder - det er jo mindre enn et norsk kulturbudsjett.

Det vi får ut, er imidlertid bare et et bilde, ikke en digitalisert tekst. Etter hvert som programmene for mønstergjenkjenning og språkteknologi blir bedre, bør heller ikke konverteringen fra bilde til tekst bli alt for dyr.

Prosjekt Gutenberg hadde som målsetting å digitalisere 10.000 tekster. Og folk tastet og tastet .... Hvis oppstussen rundt Google Print kunne føre til en offentlig digitalisering av bokarven, med nye og rimelige metoder, ville mye vært oppnådd.

Skal vi be Giske sette av halve budsjettet i 2007?

Norsk taoisme høsten 2005

TAO er i dette tilfellet forbokstavene til tre norske kommuner: Trondheim, Asker og Oslo. Det de har til felles er en aktiv utforsking av hva våre nye medier kan bety for bibliotekenes lysende framtid i den norsk-europeiske globalt-digitale kunnskapskulturelle aksjonssfære.

Kort sagt:

I Asker har NBF nettopp avsluttet sitt kontaktmøte for tillitsvalgte - med et muntert kåseri (28.10.) om nye publiseringsstrategier ved forfatter, teknofrik og hovedstyremedlem Eirik Newth. Les det selv på wikien. Hvis du ikke likte det han sa, kan du bare forandre teksten ;=).

I Oslo den 9. november skal NOLUG - se deres wiki - ha ettermiddagsmøte om et stjerneskudd av netttjenester, som Google Earth - del.icio.us - Bibfeed- Flickr - m.m., m.fl.

I Trondheim 10.-11. november vil SIKT-folket snakke om Norsk Digitalt Bibliotek, blogger, podcasting, Open Source og dataspill.

***

Tid til å tenke - hjulene svinger - midtveis i løpet - fra sommerens slapphet til julas kollaps. Sånn er det hver høst og hver vår. Skal vi lære noe nytt, må det skje midt i semesteret.

Statistikkrevisjon hos ABM

Dette er en kommentar til ABM-utviklings brev om revisjon av bibliotekstatistikken.

Revisjonsarbeidet

Jeg synes det er bra at ABM-utvikling tar statistikkproblemet på alvor. Direktoratet sier jo at viktige områder av bibliotekenes tjenestetilbud ikke fanges opp i dagens bibliotekstatistikk. Det er også et mål at den årlige statistikken gir et ... balansert bilde og at det er behov for en gjennomgang av hvilke data som innhentes. ABM-utvikling planlegger å sette i gang et revisjonsarbeid tidlig i 2006 - med bistand av ressurspersoner også utenfor ABM-utvikling.

I 2004 deltok ABM-utvikling i en referansegruppe for kulturstatistikk i regi av Statistisk sentralbyrå og i en arbeidsgruppe for økonomirapportering. For oss som er interessert i dette fagfeltet, ville det være nyttig å vite hva disse gruppene kom fram til, i form av analyser, forslag eller møtereferater, spesielt mht. bibliotekområdet.

Det er ikke aktuelt for ABM-utvikling å basere seg utelukkende på KOSTRA-data, ettersom disse ikke er detaljerte nok. Denne vurderingen er jeg helt enig i. Bibliotek-Norge vil på mange punkter trenger flere detaljer enn det som det er naturlig å ta med i KOSTRA.

Sviktende økonomidata

Men det er også viktig å erkjenne at de - relativt få - indikatorene som havner i KOSTRA, dermed får ekstra stor vekt i beslutningsprosessene. Dagens økonomitall er direkte feilaktige, siden kommunene beregner bibliotekenes utgifter - spesielt husleie - på ulike måter. Det gjelder både i KOSTRA og i den vanlige bibliotekstatistikken.

I ABM-statistikken kan vi få et mer realistisk bilde av økonomien ved å se på lønns- og medieutgiftene. Derfor foreslo jeg - i Plinius 25. september - å ta disse to indikatorene inn i KOSTRA.

Dette er en nødløsning. Det beste ville være å sørge for likeartet rapportering fra kommunene - som sikkert kommer med tid og stunder. For å unngå økonomiske feilvurderinger i mellomtiden, bør SSB bruke de standardiserte økonomitallene vi faktisk har.

Å sammenlikne bibliotek

Når det gjelder bruken av KOSTRA-tall til å sammenlikne bibliotek, viser ABM-utvikling til ISO-dokumenter: indikatorer er først og fremst et verktøy til intern bruk, og at sammenlikning av forskjellige bibliotek "may also be made, but only with extreme caution". ABM-utvikling sier videre at en bør ha en inngående kjennskap til bibliotekene en ønsker å sammenlikne seg med, og en klar oppfatning av hva en sammenlikner.

Slike råd tror jeg har svært begrenset effekt i forhold til rådmenn og kommunepolitikere. Hele KOSTRA-systemet er basert på at man i det offentlige ønsker å sammenlikne ulike kommuner med hverandre. I tidligere artikler har jeg prøvd å si tydelig fra om problemet mange bibliotek møter.

I budsjettprosessen må det argumenteres skarpt og tydelig. Når vi først publiserer KOSTRA-tall, vil de bli brukt. Vi kan ikke regne med ekstrem forsiktighet. i kommunene. Derfor vil jeg oppfordre ABM-utvikling til å ta klar stilling til dagens bruk av KOSTRA - gjerne ut fra bibliotekenes egne erfaringer med kommunal budsjettering de siste par årene.

SK 43: Bibliotekarer og grønn te

Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk trenger ikke å utgi et eget tidsskrift - for det finnes allerede en utmerket publikasjon som konsentrerer seg om politikk, strategier og viktige prosjekter i folkebiblioteksektoren. Dette tidsskriftet har dessuten den store fordelen at det er nordisk.

Kunnskapsøkonomien og datateknologien ruller fram med samme overveldende kraft i alle de nordiske landene. Men vi håndterer utviklingen forskjellig fra land til land. Dermed kan vi lære av land som ligger foran oss på noen områder - og selv gi oppmuntring til nabolandene på områder der Norge ligger langt framme.

Den eneste "feilen" dette tidsskriftet har, er språket. Scandinavian Public Library Quarterly er nemlig et engelskspråklig tidsskrift - og først og fremst beregnet på en leserkrets utenfor Norden. Denne internasjonale satsingen kan jeg bare berømme.

Bibliotekene er grunnleggende preget av globale nettverk og standarder. Bibliotekfaget er internasjonalt - som medisin; og ikke et typisk nasjonalt fag - som juss og norsk historie.

Derfor er bibliotekene i utgangspunktet godt plassert for å delta i globaliseringsløpet. Det gjelder bare å vite at det dreier seg om et løp, og ikke om en bedagelig spasertur.

Når vi skriver for internasjonale lesere, må vi være kortere, klarere og tydeligere enn hjemme i andedammen. Vi kan ikke ta så mye for gitt. Det vinner artiklene i SPLQ på. De blir skarpere, mer poengterte og prinsippielle.

Tidsskriftet fungerer altså som en god bro mellom Norden og Verden. Men mye vil ha mer - det er derfor verden går framover. Hvis SPLQ også publiserte artiklene på originalspråket, tror jeg de ville bli mere lest og mere brukt innad i det nordiske miljøet.

Bibliotekarene leser nok engelsk - men ikke med lyst og glede. Hastigheten synker. Når språket ikke er vårt daglige, bli det tyngre å assosiere, sitere og debattere.

Jeg tenkte ikke på papirpublisering. Siden tidsskriftet allerede publiseres i fulltekst på nettet, kunne SPLQ rett og slett legge ut de nordiske originaltekstene som et tillegg. Litt arbeid er det jo, men lite i forhold til den økte verdien for det norske og nordiske bibliotekmiljøet.

Samarbeid mellom bibliotek

Det nyeste nummeret handler om samarbeid mellom bibliotek. I Sverige - sier Kerstin Andersson - strømmer studentene til folkebibliotekene. Det hører vi fra Norge også. I et sømløst system må det være mulig for brukerne å få samme type tjenester overalt, selv om tilbudsnivået selvsagt varierer mellom små og store enheter.

Det studentene i praksis ønsker, er at folkebibliotekene (også) skal fungere som filialer for bibliotekene i høyere utdanning. Utviklingen i Sverige ligger nok to-tre år foran Norge.

Samarbeidsprosjektene mellom folkebibliotek, fylkesbibliotek og studiebibliotek er kommet et stykke lenger. Svenskene har også etablert en nasjonal digital spørretjeneste for studenter (Jourhavande bibliotekarie).

Men ser vi noen år framover i Norge, virker det både sannsynlig og fornuftig at vi følger etter. Flere regionale miljøer er godt i gang. Sambiblioteket som skal bygges i Drammen står for en ny tankegang. Kunnskapsparken i Drammen er regional kunnskapspolitikk.

I Danmark er det svært mange som benytter folkebibliotekene som utdanningsbiblioteker. Men denne siden av virksomheten har vært lite diskutert de siste 25 årene (sier Børge Sørensen, hovedbibliotekar i København):

the public libraries have spent a great deal of time developing the cultural and social aspect of their activities, while the numerically heavy part of the activities, support for students in higher education, has been allowed to dwell in comparative obscurity.

En helt aktuell studie av 1700 danske studenter viste at tre av fem studenter bruker folkebiblioteket som en støtte i studiet (Niels Ole Pors: Studerende, Google og biblioteker). Det er særlig studenter i kortere utdanninger og - på høyere nivå - i humanistiske fag som tar folkebiblioteket i bruk:

Den gruppe der anvender bibliotekerne mest er studerende fra de mellemlange uddannelser. Denne gruppe angiver samtidig at der er tæt kontakt mellem uddannelsen og biblioteket.

42 % af de studerende bruger Google dagligt til studieformål og 80 % bruger Google mindst hver uge. Kun 3 % bruger ikke Google. De hyppige Google-brugere er dem der oftest kommer på uddannelsesbiblioteket.

Den danske undersøkelsen viste også at studentene visste svært lite om hvilke tjenester bibliotekene faktisk kunne tilby. Det er spesielt de nye digitale tjenestene som må markedsføres - med stortromme - for å bli brukt.

De kan være så gode og nyttige de vil. Kampen om oppmerksomhet er intens. Kvaliteten må synliggjøres. Nytten må hamres inn.

Dette betyr også, sier Sørensen, at folkebibliotekene må samarbeide med lærerne i skoleverket og høyere utdanning. Lærerne vet ofte, sier Høivik, svært lite om bibliotekenes digitale tilbud.

Norges bidrag

Norges første bidrag til dette nummeret er en sint artikkel om kinesisk te:

Where are the librarians, those who lose their jobs and see their workplaces disintegrate from within? Are they on the barricades waving banners and shouting at the closure-happy politicians? No, librarians are a disciplined and sophisticated race. They might just conceivably complain to each other, quietly and over a cup of green tea.

Det er sikkert en kjerne av sannhet i dette. Heis flaggene - og fortrinnsvis de nye flaggene - så de synes!

Men dagens politikk avgjøres ikke - fort og enkelt - på barrikadene. Politisk gjennomslag krever en standhaftighet i det daglige - i den vanskelige vekstsonen mellom barken og veden.

Myndighetene tilbyr enkle svar - eller taushet. Når de er usikre, tier de stille. Vi bør snakke høyt om det som skaper vekst: forandringene, tvilen og drakampene om det uferdige (Thomas Mathiesen).

Den andre norske artikkelen handler om vårt nye Felles lånekort - som ble lansert for noen dager siden. Dette er et foregangsprosjekt i Norden.

Sverige og Finland har enkelte regionale fellessystemer. I Danmark blir det nasjonale helseforsikringskortet mye brukt som et bibliotekkort. Men det danske kortet er ikke et dedikert bibliotekkort. Fordelen med det norske kortet ligger i arkitekturen: sentral lagring av adressene (og annen relevant informasjon). Ved flytting kan databasen oppdateres - uten at kortet skiftes ut.

Både Øystein Reiersens artikkel, og debatten rundt lanseringen, viser "eksempelets makt" - til å sette ting i gang. Fordi vi må forholde oss til reelle situasjoner, blir en rekke spørsmål plutselige konkrete, praktiske og brennende aktuelle. Hva skal biblioteket gjøre når låneren fra Drammen vil levere bøkene i Steinkjer?

Noen sier at vi skal tenke før vi handler. Sant nok. Men hvor lenge og grundig skal det grubles før vi heiser noen bannere - høyt - i kjerka? Bibliotekene hører til kunnskapens infrastruktur. Fabrikkproduksjon krever veier og jernbaner. Kunnskapsproduksjon forutsetter tilgjengelighet, flyt og formidling av kunnskap.

Norsk digitalt bibliotek går i riktig retning - men i fotlenkefart. En satsing på NDB betyr ikke mer penger til bibliotekene, men mer kunnskap til samfunnet.

Ressurser

Terri L. Holtze (University of Louisville). 50+ Ways to Reach your Faculty. Poster Session presented at the ACRL Conference, Denver, CO, March 17, 2001. (ACRL = Association of College and Research Libraries)

Blogg, wiki - og flickr

En av de faglig aller tyngste organisasjonene i vårt fagfelt er ASIST - The American Society for Information Science and Technology. I år har de sin konferanse i Charlotte, North Carolina, 28.10.-2.11. Konferansen formidles - utad og innad - gjennom en blogg, en konferansewiki og (nyeste nytt!) en fotokanal hos flickr.

Jeg blir stadig sikrere på at våre diskusjoner om bibliotekenes framtid må knyttes tett til hva vi faktisk vet om bibliotek, brukere og bibliotekarer - og om bibliotekenes heftige konkurrenter. Hva assosierer kvinnen og mannen og ungene i gata - med informasjonssøking?

Google? ABC startsiden? Bibliotek?

De som ikke var i Brisbane for noen dager siden, kan følge den tredje internasjonale konferansen om Evidence Based Librarianship på bloggen. Og de som vil skrive om EBL, kan satse på tidsskriftet Evidence Based Library and Information Practice.

Første nummer kommer våren 2006. Tidsskriftet er nettbasert, med fri adgang - og fagfellevurdert: The purpose of the journal is to provide a forum for librarians to discover research which can contribute to best-practice decision making. Utgis av Learning Services, University of Alberta.

Tidsriktig, altså. Nettet undergraver kunnskapsmonopolene. Springer og Elsevier bør tenke seg om ...

Forlagene og MicroSoft tenker kontroll. Google tenker nettverk: slipp kreftene løs, støtt andres kreatvitet - og plasser deg slik at du likevel tjener på det. Google har søking i sentrum, og plusser kontinuerlig på med nye eksperimenter. Her er deres innspill til studentene: College life - powered by Google.

Google sanker nyheter løpende gjennom Google news. På grasrota er det bloggerne som støvsuger samfunnshuset etter nyheter. Skandinavia blir dekket av Bibfeeds - og Anglonavia av LISFeeds.com 2.1. Bibfeeds dekker i dag 15 norske bibliotekblogger, 19 svenske og 25 danske. LISFeeds har 276.

Var det noen som sa information overload? Men vi leser jo ikke alle norske lokalaviser heller. Kunsten er å finne et høvelig utvalg av "blogger som passer for meg". Pluss skumlesing.

Bibliotekstatistikken: hva skjer?

Mange i bibliotekmiljøet er opptatt av hvordan bibliotekstatistikken bør utvikles. Nyhetsbrevet på Plinius 25. september - Den store ønskelisten - handlet om dette. For et par uker siden spurte jeg ABM-utvikling om det var

mulig å få vite noe om det utvalget eller komiteen som arbeider med revisjon eller videreutvikling av bibliotekstatistikken, spesielt i forhold til KOSTRA?

Jeg snakket også med saksbehandleren, og vi ble enige om at svarbrevet burde være tilgjengelig for alle interesserte. Derfor publiserer jeg det her på Plinius - og takker samtidig ABM-utvikling for et utførlig svar.

Jeg håper opplysningene kan føre til en bredere faglig debatt (på biblioteknorge?) om hvilke forventninger bibliotekene har - og med rimelighet kan ha - til vårt sentrale fagorgan på dette området.

***

Til Tord Høivik:

Jeg viser til din e-post 6. oktober og påfølgende telefonsamtale, der du etterspør informasjon om arbeidet med videreutvikling av bibliotekstatistikken.

Utviklingen på bibliotekområdet har medført at viktige områder av bibliotekenes tjenestetilbud ikke fanges opp i dagens bibliotekstatistikk, og det er et mål at den nasjonale årlige statistikken gir et så balansert bilde av bibliotekenes virksomhet og rammebetingelser som mulig. Det er derfor behov for en gjennomgang av hvilke data som innhentes i den årlige bibliotekstatistikken.
I forskrift om bibliotekstatistikk, punkt 3.1 står det at "ABM-utvikling utarbeider statistikkskjemaer med veiledninger for de bibliotekkategoriene forskriftene i henhold til punkt 1 gjelder for." Til å bistå oss i dette arbeidet vil vi opprette en rådgivende arbeidsgruppe med ressurspersoner også utenfor ABM-utvikling.

Denne arbeidsgruppen er ennå ikke opprettet, men vi tar sikte på å komme i gang med arbeidet tidlig i 2006. Det vil bli gitt informasjon om gruppens sammensetning m.m. når dette er klart.

I 2004 var ABM-utvikling representert i en referansegruppe for kulturstatistikk i regi av Statistisk sentralbyrå samt en arbeidsgruppe for økonomirapportering. Av direkte relevans for folkebibliotekstatistikken er at en ønsker å unngå dobbeltrapportering på økonomiområdet. Vi vil derfor samarbeide med SSB om en delvis overgang til bruk av økonomidata fra KOSTRA.

Det vil ikke være aktuelt å basere seg utelukkende på KOSTRA-data, ettersom disse ikke er detaljerte nok. Dette gjelder blant annet bibliotekenes medieutgifter, som er en viktig opplysning i bibliotekstatistikken.

I samtalen ble det fremhevet at indikatorer basert på data fra folkebibliotekstatistikken, og da spesielt statistikken som gjøres tilgjengelig i KOSTRA-systemet, blir brukt ukritisk i forbindelse med sammenlikning av folkebibliotek. I den internasjonale standarden ISO11620 Information and documentation - Library performance indicators påpekes det at indikatorer først og fremst er et verktøy til intern bruk, og at sammenlikning av forskjellige bibliotek "may also be made, but only with extreme caution" (punkt 1).

Slik sammenlikning mellom bibliotek kan være svært nyttig for å evaluere og utvikle egne tjenester, det er alltid noe å lære av andre, men det må gjøres med varsomhet. I standarden (punkt 5.3.5) fremheves det også at

[...]comparisons shall always be made with respect for each library's
a) mission, goals and objectives; b) performance on a range of performance indicators; c) resources; d) user groups; e) governance structure; f) procedures.

Dette innebærer blant annet at en bør ha en inngående kjennskap til bibliotekene en ønsker å sammenlikne seg med, og en klar oppfatning av hva en sammenlikner.

Som nevnt over, er ABM-utvikling inneforstått med at det er viktige områder av bibliotekenes tjenestetilbud som ikke omfattes av den nasjonale årlige bibliotekstatistikken, og at det er et forbedringspotensiale her. Selv etter revidering og videreutvikling av den årlige nasjonale statistikken, vil en imidlertid ikke kunne fange opp hele mangfoldet av tjenester og bruken av dem. Det kan derfor være nødvendig for det enkelte bibliotek å hente frem flere data enn det som blir rapportert i den årlige statistikken for å evaluere og synliggjøre bibliotekets aktivitet.

Også på nasjonalt nivå er det behov for flere data enn den årlige statistikken kan bidra med, og ABM-utvikling gjennomfører derfor undersøkelser i tillegg til den årlige statistikken for å skaffe til veie informasjon om bruken av bibliotekenes tjenestetilbud. To eksempler på dette er "Befolkningens vurdering av folkebibliotekene" , gjennomført av TNS Gallup i 2003 og publisert i ABM-utviklings skriftserie, og en undersøkelse om bruken av bibliotekenes tjenestetilbud som gjennomføres av SSB i disse dager.

Med vennlig hilsen

Erlend Ra
Rådgiver
Abm-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
Postboks 8145 Dep.
0033 Oslo
Tlf.: 23 11 75 00 / 52
Faks: 23 11 75 01
E-post: erlend.ra@abm-utvikling.no

SK 42: Det sosiale nettet

Nettet utvikler seg kontinuerlig. Tidligere har nettet for de fleste vært et sted for informasjon (Google, ABC startsiden, BIBSYS) - og for sentralstyrt kommunikasjon: nettbanker, innkjøp og bestillinger. Året 2005 ser ut til å bli et gjennombruddsår for den sosiale webben.

Tidligere var det mange som leste og få som skrev. Terskelen for å legge ut egne bidrag lå høyt. Nå strømmer det på med brukervennlige og lett tilgjengelige produksjonsverktøy: blogger og wikier for tekst, flickr for bilder, del.ici.ous for favoritter - og mange flere.

Samtidig blir det lettere å snakke sammen. Telefonsamtaler og videokonferanser flytter fra dyre kommersielle systemer til nettets åpne gratismiljø. Nettet blir en arena for likestilt produksjon og kommunikasjon.

Web 2.0

World Wide Web ble skapt i 1991 som en åpen, ikke-kommersiell arena. De første årene var preget av personlig engasjement, deling og dugnad. Først rundt 1997-98 startet tunge samfunnsaktører å ta WWW på alvor. Vi fikk både en offentlig og en kommersiell satsing.
Markedsaktørene kastet seg over de nye mulighetene - og investerte for stort.

Det er en gammel historie. Europas økonomiske historie er pepret med oppsving og kriser, bobler og brudd. Tulipanmanien på 1600-tallet og Sydhavsboblen på 1700-tallet er eldre eksempler. En enkelt tulipanløk kunne koste 100.000 kroner i dagens mynt .... Jobbetida i 1920-årene var et moderne motstykke.

Dot.com-kollapsen i 2001 avsluttet webbens første fase. De lettvinte, de useriøse og de uheldige aktørene forsvant. De øvrige tok en tenkepause - og lærte mer om forretningsmodeller og økonomiske konjunkturer. Nå er aktiviteten tydelig stigende. Amerikanerne snakker om Web 2.0.

Distribuerte modeller

Den nye webben er et globalt, gratis, allment tilgjengelig distribuert miljø for kommunikasjon og produksjon. Den industrielle økonomien var basert på sentralisering. Maskinell masseproduksjon i fabrikker var rett og slett billigere - per enhet - enn individuell stykkproduksjon i håndverkernes verksteder. Det er dette som kalles economies of scale.

Kunnskapsøkonomien er ikke like skala-avhengig. Et forskningsinstitutt, en IKT-bedrift, et teater - eller et bibliotek - blir ikke mere kreativt og nyskapende jo flere ansatte det har. Evnen til innovasjon henger sammen med toleranse og nysgjerrighet, åpenhet og mangfold.

I produksjonen er det tre modeller som dominerer: markedsøkonomi, offentlig finansiering og frivillig arbeid. De opptrer dels rendyrket og dels i blandingsformer. Overgangen fra industri til kunnskap gjør det mulig å prøve ut nye varianter. Det krever imidlertid kulturelle endringer.

Det produktive arbeidet må faktisk utføres. Alle virksomheter må ha en bærekraftig økonomi. Men deretter er det først og fremst organisasjonskulturen som teller. Evnen til innovasjon ligger mer i miljøet enn hos den enkelte. Kunnskapsproduksjon dreier seg mer om å fornye og mindre om å forsvare.

Emneportaler

Fredag 21. oktober arrangerer Norsk Digitalt Bibliotek et dagsmøte om emneportaler. I programmet står det:

Norsk digitalt bibliotek arbeider for at emneportalene Bibsys og Detektor skal videreutvikles for å kommunisere bedre med tilsvarende tjenester og bli et bedre tilbud for målgruppene. Emneportalene skal være tjenester på nasjonalt nivå i Norsk digitalt bibliotek. ... Deichmanske bibliotek og Bibsys vil presentere emneportalene og åpne for samarbeid.

Det er utmerket. Skal det sømløse bibliotek noen gang bli en realitet, må de sentrale aktørene inngå i et solid, forpliktende, langsiktig strategisk samarbeid. Hittil har Deichman og Bibsys kjørt hvert sitt løp.

Brodd har - på oppdrag fra NDB - sammenliknet de to portalene. Når det gjelder de faglige ressursene er det svært lite overlapping. Det er ikke så rart. Detektor er særlig rettet mot skoleungdom, mens Bibsys emneportal er tiltenkt studenter og fagfolk.

Derimot kunne portalene - mener jeg - samarbeide tett på mange andre plan: felles systemutvikling, intern kompetanseutvikling, samarbeid med utenlandske portaler, markedsføring mot brukere, politisk profilering og omverdensanalyse. Det er jo også slik at brukerne av Bibsys - ideelt sett - bør være oppvokst med Detektor. I et livsløpsperspektiv er det de samme menneskene som vi ønsker som brukere av begge systemene.

Detektor og Bibsys er foreløpig tenkt som sentralstyrte tjenester. Dette har lenge vært hovedmodellen for emneportaler. En redaksjon styrer arbeidet - og et passende antall fagfolk trekkes inn som betalte eller frivillige bidragsytere. ABC startsiden, Yahoo!, BUBL og Googles katalog har samme organisasjonsstruktur.

Spørsmålet er om denne modellen er skalerbar. Kan en tradisjonell hierarkisk organisasjon levere gode nok tjenester når nettet vokser - og vokser - og vokser? Verdens største emneportal, Open Directory Project, følger en annen modell: her er det tusenvis av frivillige som vurderer nettstedene.

På det strategiske plan tror jeg alle som utvikler emneportaler bør se nøye på overgangen fra Web 1.0 til Web 2.0 - altså fra sentralisert til distribuert produksjon på nett. En emneportal er en nettbasert tjeneste. Den har bare verdi hvis den faktisk blir brukt. Den vil bare bli hyppig brukt, hvis den gir brukeren verdier som ikke er lettere og raskere tilgjengelig andre steder.

Brukerne ser først og fremst på tid og relevans. Tjenesten må gi raske svar - og svarene må være tilpasset brukernes behov. Emneportalene konkurrerer med Google og Wikipedia. Google er raskere enn noen annen tjeneste. Relevansen er høyst variabel, men den vil stadig bli forbedret. Wikipedia er rask nok - og relevansen er langt bedre enn hos Google.

Wikipedia er ikke definert som en emneportal, men siden innførslene ofte er utstyrt med ressurslister, kan wikipediamiljøet fungere som en veiviser til interessante faglige ressurser.

Dette er portalenes største konkurrenter. Bare brukernes erfaringer - supplert med empiriske studier - kan bestemme hvem som vinner dette løpet. Både Detektor og Bibsys emneportal trenger noen år - og tilstrekkelig støtte underveis - til å prøve seg som leverandører. Men vi kan ikke ta det for gitt at de overlever.

Wikipedia

I 2004 omfattet Encyclopædia Britannica 120 tusen artikler. Gjennomsnittslengden var 367 ord - omtrent det samme som en vanlig bokside - eller en A4-side med 2.000 anslag. I alt inneholdt EB 44 millioner ord.

Den unge Aldous Huxley skal i sin tid ha lest hele Britannica - for moro skyld. Den som vil imitere Huxley i dag, bør sette av et fullt år. En hurtig leser klarer kanskje ti ord i sekundet, altså 600 ord i minuttet. Du vil trenge tolv hundre konsentrerte lesetimer - og sikkert en god del pauser inn i mellom.

Den engelske utgaven av Wikipedia er imidlertid vesentlig større enn Britannica. I juli 2005 inneholdt Wikipedias database 236 millioner ord - fordelt på ca. sju hundre tusen artikler. Artiklene i Wikipedia er i gjennomsnitt litt kortere enn artiklene i Britannica: 337 mot 367 ord. Det skyldes særlig at Wikipedia inneholder mange "stubs" - det vil si noen få linjer om et tema, som skal anspore folk til å skrive mer. Jeg sjekket femti tilfeldige artikler i forrige uke og fant ti "stubber".

Men EB er uansett sjanseløs. For tida kommer det inn ca. 1.500 helt nye innførsler hver dag. Det betyr at leksikonet vil krysse milliongrensen en gang i mars eller april neste år. Mot slutten av 2006 vil Wikipedia være ti ganger større enn Britannica. Veksten er å så rask at den som vil lese hele Wikipedia, aldri vil bli ferdig.

Tysk og japansk har også gått forbi. Den tyske utgaven inhentet Britannica for knapt et år siden, i oktober 2004. Den japanske passerte i ytre bane for noen uker siden.

Wikipedias styrke ligger i det sosiale. Wikipedia er et nettbasert samfunn, der mennesker arbeider og snakker sammen om saker de er opptatt av. Det elegante tekniske systemet er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig, forutsetning for suksess.

Der MicroSoft vekker irritasjon, skaper Wikipedia engasjement. Google ligger midt i mellom - halvt børs og halvt allmenning. For å forstå hvordan WWW transformerer seg selv, er det disse aktørene vi bør holde øye med. Våre sømløse drømmer skal realiseres i et miljø der Wikipedia, Google og MicroSoft står for alternative modeller.

Ressurser

1. Information Wants To Be Free. - A librarian and tech geek reflecting on the profession and the tools we use to serve our patrons.
2. Tim O'Reilly. What is web 2.0?

SK 41: Biblioteket har svaret - men hva med konkurrentene?

Hva skal bibliotekene gjøre i framtida? Skal de fortsatt svare på spørsmål fra brukerne? Hva skjer med referansearbeidet - når verden rundt oss blir digital?

Biblioteksvar

Norge var tidlig ute med digitale spørretjenester. Deichmans spørrekasse - Spør biblioteket - startet i oktober 1997. Året etter skrev Gunnar Dypdahl en artikkel om oppstarten:

"Spør biblioteket" fører til at vi får alle typer spørsmål. Mange av dem har en svært høy vanskelighetsgrad. Brukere med egne spesialbibliotek som f. eks. universitets- og høgskolestudenter sender referansespørsmålene til oss i stedet for å gå til det egne biblioteket.

Spør biblioteket brukte bare epost. Vestfold fylkesbibliotek startet prøveprosjektet Bibliotekvakten med chatbasert referanse våren 2002. Spør biblioteket og Bibliotekvakten ble slått sammen våren 2004. I dag heter den nasjonale spørrekassen Biblioteksvar og sender kunnskap på tre kanaler: epost, chat og SMS.

Forsøkene med SMS startet også våren 2002: Trondheim folkebibliotek begynte i juni 2002. I dag kan alle sende SMS-spørsmål til Biblioteksvar - og du kan også kontakte en håndfull bibliotek som tilbyr lokal SMS. Da bruker du fellesnummeret 1980 og legger inn en bokstavkode i spørsmålet: BAM for Bamble, BOB for Bergen (offentlige bibliotek), SBIB for Sandefjord, osv.

Nettverk og samarbeid

Biblioteksvar har blitt en solid, profesjonell og godt etablert tjeneste. Den har også virket inn på organisasjonen. Da Deichman startet i 1997, var utlånet og referansetjenesten organisert som to avdelinger. De ble senere slått sammen.

Dypdahl (1998) trakk fram den sosiale virkningen av den nye tjenesten:

- Samarbeidet i biblioteket er blitt styrket. Folk i de to avdelingene blir bedre kjent med hverandre og får økt respekt for hverandres spesialkompetanse. Det blir lettere å be om hjelp, samarbeide og se hvordan de to samlingene kan utfylle hverandre. Vi kan dessuten lære av hverandres svar.

I dag skjer det samme på det nasjonale planet. Biblioteksvar drives av et nettverk. Her deltar (september 2005), i tillegg til Deichmanske bibliotek, 22 folkebibliotek, 9 fylkesbibliotek, ett fagbibliotek (Statistisk sentralbyrå) og ett skolebibliotek (Gran VGS).

Når mennesker arbeider sammen om en felles oppgave, lærer de naturlig av hverandre. Når mange bibliotek samarbeider om en felles tjeneste, lærer organisasjonene naturlig av hverandre. De digitale spørrekassene har også den fordelen at spørsmål og svar blir lagret. Vi kan gå tilbake, sammenlikne og vurdere.

Vi kan kode, sortere og analysere samspillet mellom bibliotekar og bruker. Vi kan se hva som fungerer godt - og hva som kan forbedres. Vi får et sosialt og et teknisk miljø som egner seg for læring og videreutvikling. Tradisjon avløses av refleksjon - hvis vi tar de nye mulighetene i bruk.

Nettverk og sømløshet

Samarbeid innad gir sømløshet utad. Brukerne møter et felles grensesnitt. Det vet ikke hvilket bibliotek som svarer. For dem er det servicen som er viktig - ikke organisasjonen bak kulissene. Dette er også en grunnregel i offentlig informasjonsstrategi: brukerne skal slippe å forholde seg til den interne organiseringen.

Stadig flere kommuner oppretter servicekontorer: du kan henvende deg ett sted med alle spørsmål. Kontorene springer ut av samme tankegang: sett brukeren i sentrum - når du designer publikumstjenestene. Reduser kompleksiteten utad. En brukervennlig holdning er utmerket. En brukervennlig struktur er bedre.

Og takk for det .... Livet er for kort til å jakte på "rette vedkommende" i de offentlige labyrinter. Mandatet for bibliotekutredningen snakke om sømløse tjenester. Det er samme greia. Bibliotekene skal gjøre livet enklere for folk flest. Biblioteksvar er, vil jeg tro, den nasjonale tjenesten som best viser hva et Norsk Digitalt Bibliotek kan være.

Et voksende marked

Samtidig skjer det mye utenfor bibliotekene. Vi må være klar over at det å svare på spørsmål ikke er et bibliotekmonopol, men et turbulent og aktivt marked. Hvis vi ser på hvorfor folk stiller spørsmål, kan vi skille ut fire store brukergrupper. Spørsmålene oppstår hos:

1. folk flest i deres hverdag - altså hverdags- eller fritidsspørsmålene
2. barn og ungdom i forbindelse med skolearbeid (leksehjelp)
3. ungdom og voksne i forbindelse med studier (studiestøtte)
4. voksne i forbindelse med deres arbeid (produksjonsstøtte)

Spørsmålene til Biblioteksvar kommer hovedsaklig fra de to første gruppene.

Det er stadig flere studenter som bruker folkebibliotekene som arbeidsplasser og for å skaffe seg litteratur. Men folkebibliotekene kan vanskelig ivareta deres behov for faglig veiledning. Svenskene har tatt konsekvensen av dette - og opprettet en egen nasjonal spørretjeneste for studenter: Jourhavande bibliotekarie.

Når det gjelder arbeidslivet, har folkebibliotekene stort sett vært tilbakeholdende. Det er satt i gang interessante eksperimenter: Oppland har sitt sømløse bibliotek, Rogaland sitt Nærinett, Nord-Troms har næringshuset i Halti - og det finnes sikkert flere. I kunnskapsøkonomien vokser kunnskapsbehovene på alle bauer og kanter - og små og mellomstore bedrifter kan ikke dekke dem internt.

Men skal bibliotekenes sømløshet også strekke seg inn i markedet? "Frykten for næringslivet" er stor. Informasjonstjenester rettet mot offentlig virksomhet er mer legitime.

Staten har etablert tjenesten Spør OSS som en støtte for de som vil opprette og drive en bedrift. Nettverket bak består av Arbeidstilsynet, Brønnøysundregistrene, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og trygdeetaten. Bladet Ledelse har gratis spørretjenester rettet mot ledelse og arbeidsrett.

På den statlige siden bør også norge.no løftes fram. Denne samleportalen til hele det offentlige Norge utvikler seg stadig - og har en høyst aktiv og profesjonell spørretjeneste med epost, chat, SMS og vanlig telefon.

Spørsmål fra hverdagslivet

Når det gjelder hverdagslivet, finnes det mange sterke konkurrenter. På områder der folk har mye å spørre om, dukker det fort opp nye digitale tjenester.

Ta helse. Den glimrende offentlige tjeneste SUSS - Senter for ungdom, samliv og seksualitet - mottar ca. 50.000 samtaler årlig. Et annet offentlig tiltak for ungdom - Klara Klok - får 30.000. Du kan også stille spørsmål til Klara Klok på nordsamisk!

Helsenett har et arkiv med 12.000 helsespørsmål - og hadde 320 personer pålogget samtidig sist jeg sjekket - det var lørdag 8. oktober kl. 1145. Mer enn 100 fagfolk står bak ... Den private tjenesten Dr. Online har tidligere opplyst at de mottok 30.000 henvendelser i året. De har også et stort, søkbart arkiv.

Ta forbrukerinformasjon. Hva skal vi velge i denne overdådighet av forsikringsordninger, feriereiser, franske viner og fetaost? Forbrukerportalen har rikelig med info - inkludert spørretjeneste. Aftenpostens forbruker.no stiller for tida med 23 eksperter - på høyt nivå - for områder som pensjon, reiser, banktjenester, kjøp og salg av bolig. ABC startsiden har sine personlige guider til stoff på nettet.

Eksperthjelp forsøker seg med en betalingstjeneste - der du betaler kr 27,90 per minutt for telefonsamtaler. Her gjelder det å snakke fort. Det faglige spennet er imponerende: fra høyt spesialiserte advokater og datafolk til klarsynte Lea og en Norgesekspert på fluefiske i Numedalslågen. Best av alt: Du ... kan selv avslutte samtalen når du ønsker.

Ta bil - et evig samtaletema oss gutta i mellom. Spør mekanikeren har hittil besvart 2.500 spørsmål om bilers nykker og luner. Ta hva som helst. Det finnes et nettverk av folk - stort sett yngre - som driver en frivillig, gratis spørrekasse - Orakelet. De har hittil besvart over 6.000 spørsmål. Arkivet deres er søkbart og grensesnittet tiltalende. En imponerende dugnadsinnsats!

Spørsmål fra skolemiljøet

Skoleungdom er i praksis den viktigste målgruppen for Biblioteksvar. Hverdagsspørsmålene sprer seg i alle mulige retninger - fra det trivielle til det umulige. Skolespørsmålene følger studieplanene og lærernes undervisningsopplegg som en skygge. De dumper ofte rett inn i ubearbeidet form:

Kan du hjelpe meg å finn fakta om noen fjellvulkaner i Afrika? Det må inholde litt om hvor det ligger, og hvis det er en vulkan, må det være hvorfor det er en vulkan - også om det ligger på en midthavsrygg!

I læringssammenheng er puggandplay den største og tyngste konkurrenten. Puggandplay er rettet mot barn og unge fra 9 til 13 år. Faglig dekker den matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Tiltaket kombineret TV-programmer og nettsted.

TV-sendingene går på NRK1 kl 15.05-16.00 hver mandag, tirsdag og onsdag. Brukerne har stilt over 82 000 spørsmål til svartjenesten i Puggandplay, og det er til sammen ca 15 000 svar i den søkbare databasen. På nettstedet ligger også 2400 relevante lenker.

Puggandplay startet i skoleåret 01-02 og er altså vel fire år gammel. Det er lærerstudenter ved Høgskolen i Gjøvik som står for svarene. Ikke en bibliotekar i sikte ... Selv om puggandplay ikke omfatter alle skolefag, og er begrenset til fem årskull, er tjenesten allerede større enn Biblioteksvar.

Jeg har kalt puggandplay en spørretjeneste. Et annet navn kan være leksehjelp. Og her begynner det å skje ting:

Regjeringen ønsker å innføre en ordning med leksehjelp for elever i grunnskolen. Målet er at alle elever skal få tilbud om leksehjelp. I første omgang skal det gis støtte til å prøve ut ulike modeller og forsøk. Erfaringene fra disse forsøkene skal danne grunnlag for utformingen av en varig ordning. Pressemelding fra UFD 22.08.2005.

Er leksehjelp en naturlig bibliotekoppgave? Selvsagt! Deltar bibliotekene i planleggingen av "modeller og forsøk"? Det håper jeg virkelig.

På portalmøtet 21. oktober vil NDB arbeide for at Bibsys og Detektor skal ... kommunisere bedre med tilsvarende tjenester. Der stiller også en person fra Samordningsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren for å fortelle om arbeidet med digitale læringsressurser. Det er i slike sammenhenger premissene for neste fase utformes.

Faglig profilering

Den voksende satsingen på kunnskap i skolen, slår også ut andre steder. matematikk.org er et nytt nettsted - med spørretjeneste - for matematikk. Fem store undervisningsinstitusjoner står bak: universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og Høgskolen i Oslo.

Det finnes ca. ti populærvitenskapelige spørrekasser i Norge. Jeg tror at mange fagmiljøer etter hvert vil bruke digitale spørretjenester og kunnskapsbaser til å profilere seg, til å drive formidling og til å dele sin faglige entusiasme med andre. Sverige har over femti slike kasser. Hvis vi holder oss til matematikken, kan den imponerende amerikanske tjenesten Ask Dr. Math illustrere hvordan et solid virtuelt læringsmiljø kan bygges opp over tid.

Det er kombinasjonen av spørsmål og svar med andre læringstjenester - med et godt designet grensesnitt - som har framtida for seg. Innenfor et Norsk Digitalt Bibliotek er det denne veien vi må satse på. Tror i hvert fall jeg. To forslag på NBFs tredje strategikonferanse var:

• Det er nødvendig å etablere en nasjonal dialog mellom de sentrale aktørene om strategi og virkemidler i biblioteksektoren.
• Biblioteksektoren bør delta aktivt i strategiutformingen for store nasjonale satsinger som Den kulturelle skolesekken, Forskningsdagene, E-borgerskap, o.l.

Jeg velger å tolke o.l. som: - og Leksehjelp.

Ressurser

Tord Høivik. Digitale spørrekasser

SK 40: Blogg i vei!

The blog concept is about three things: Frequency, Brevity, and Personality.
Evan Williams (som skapte Blogger)

Blogg og folkebibliotek

Det finnes tjue millioner blogger. Bibliotekarene blogger i USA og Norge. Også folkebibliotekene har begynt. Finnmark blogger i sivil. Siri blogger i Fredrikstad. Vestfold blogger vis-a-vis. Hva er det som skjer i blogosfæren?

Fri publisering

Blogging betyr fri adgang til nettpublisering. Blogging gjør det mulig for hvem som helst å skrive på nettet uten andre ferdigheter enn det som trenges for vanlig tekstbehandling.

Enkelte nye teknologier har bare begrenset betydning. Skrivemaskinen gjorde det lettere å skrive og raskere å lese, men det var også alt. Ingen snakker om den store skrivemaskinrevolusjonen.

Andre oppfinnelser har brede sosiale konsekvenser. Fjernsynet har forandret vår fritid. TV-titting har blitt vår viktigste fritidsaktivitet. Men virkningen er likevel begrenset til ett av livets delområder. De virkelige dype teknologiene forandrer alle områder av samfunnslivet: stat og marked, arbeid og fritid, produksjon og kommunikasjon.

IKT er en dyp og revolusjonerende teknologi - på linje med skrift, trykkekunst, dampkraft og elektrisitet. IKT forandrer både det manuelle og det intellektuelle arbeid. datateknologien transformerer alle medier og alle markeder.

Den åpner nye muligheter for samhandling og styring - og dermed for nye, nettverksorienterte organisasjoner. Tradisjonelle driftsmåter blir gradvis erstattet av nye arbeidsformer.

Prosessen tar tid og skaper motstand. Men den kan ikke stoppes - bare forsinkes. De som gikk fra skrivemaskin til digital tekstbehandling på 80-tallet har allerede mistet sin uskyld. De har gitt datateknologien lillefingeren. Resten er opprydningsaksjoner.

Bloggen er en av tusen digitale oppfinnelser. Selve begrepet går tilbake til 1997 (Timeline of early blogs). Det sosiale gjennombruddet kom i 1999, da bloggverktøyet Blogger ble slept ut til et mottakelig publikum. Den første norske bibliotekbloggen - Magnus Engers blogg - startet opp i april 2001.

Nettpublisering

Bloggpublisering har blitt mektig populært på kort tid. Det finnes altså mange millioner blogger - i går sa bloggportalen Technorati at de indekserte 18.6 millioner. Tyngre publiseringsverktøy, som FrontPage og Dreamweaver, gir riktignok større armslag. Men FP og DW er beregnet på mennesker som skal utvikle og vedlikeholde sine egne nettsteder.

Det å konstruere et nettsted fra bunnen av, er i utgangspunktet en ganske krevende oppgave. Det er ingen grunn til at de fleste mennesker i Norge skal lære seg dette. Ferdigsnekrede publiseringssystemer med færre valgmuligheter holder for de fleste.

De tekniske kravene til en blogg er minimale. Du kan opprette en ny blogg og begynne å skrive på tretti minutter. Det bloggen trenger for å fungere over tid, er vilje og evne til å skrive. Det tekniske er en lek. Utfordringen ligger i innholdet.

Blogg er en kortform av ordet weblog. En logg er en kronologisk nedtegning. Skipsloggen har informasjon om storm og stille, dybder og lengder, observasjoner og begivenheter. Den skal leses av overordnede og inneholder ikke mannskapets drømmer og refleksjoner. Her står det lite om muggen skipskjeks, sår hjemlengsel og flickan i Havana.

Webloggen følger også kalenderen, men er uendelig fleksibel når det gjelder innholdet. Fra Bloggers startside kan du gå til en serie tilfeldig valgte blogger. De fleste er nesten tomme - forlatt av sine eiere. På de øvrige kan du finne alt fra de tørreste og kjedeligste opptegnelser til de mest intime avsløringer: sex and drugs and rock' n roll.

Tilfeldig surfing mellom blogger kan gi et trist og feilaktig inntrykk av mediet. Bloggverten fungerer jo som et forlag der alle innsendte manus publiseres - også de 98 prosentene som burde vært refusert. For å finne relevante og interessante blogger, må du benytte bloggernes sosiale nettverk. De fleste bloggere som tar mediet på alvor, lager lister over andre blogger de setter pris på (blogrolls). Blogosfæren er et nettverksorganisert univers.

Magnus Engers blogg har en fyldig liste. Og disse personene tar deg videre til andre bloggere, som har flere venner, og så videre ...

Men pass på! Timene går. Før du har lest deg mett, er tida kommet til å søke om avtalefestet pensjon.

Norske bibliotekblogger

Holder du deg til bibliotekblogger, er du noenlunde trygg. Det er et femtitall av dem i Skandinavia. Nedenfor har jeg laget en foreløpig liste over norske bibliotekblogger, ordnet etter stigende alder (evt. korreksjoner mottas).

2005

• August. Opp Amaryllis! - bibliotekstudent Kari Frodesen ved JBI.
• August. Vestær' n - meldingsblad for bibliotekene i Vestfold
• April. Bibliotekar i sivil - gruppeblogg fra Finnmark
• April. Pliny the Younger - Tord Høivik (engelsk)

2004

• Desember. Siris blog - Siri Kolle (Fredrikstad bibliotek)
• November. Plinius - Tord Høivik (norsk). Viderefører nettstedet Post scriptum.
• November. Eirikblogg - Eirik Stillingen (Patentstyrets bibliotek)
• Oktober. Sjøkrigsskolens bibliotek - Thomas Brevik
• Oktober. SkoleBibBlogg for VGS - Niels Damgaard (Biblioteksentralen)
• Mai. råd&VINK: bloggen - prosjektblogg. (Opphørt? - siste post 29. januar 2005)
• April. Bibliotekarens bibliotek - Thomas Brevik

2003

• Desember. Norsk digitalt bibliotek - prosjektblogg

2002

• Mai. Helenes Hengekøye - Torunn Helene Fredriksen
• Mars. Blogg og Bibliotek - Thomas Brevik og Even Flood. Trykkes i BoB.
• Januar. Post scriptum - Tord Høivik. Videreført som Plinius.

2001

• April. Magnus Engers blogg

Den danske bloggportalen Bibfeeds gir en løpende oversikt over de fleste norske, svenske og danske bibliotekblogger. Her var det 29.9.05 registrert omtrent femti skandinaviske bibliotekblogger: 12 norske, 19 svenske og 21 danske.

Det finnes nok noen flere. Jeg har tatt med ytterligere tre fra Norge: Bibliotekar i sivil, Eirikblogg og Pliny the Younger.

I tillegg til de "rene" bibliotekbloggene finnes det svært interessante forfatterblogger i bibliotekenes umiddelbare nærhet, som bloggene til Torill Mortensen, Jill Walker og Eirik Newth. Både Jill og Torill skal holde foredrag på SIKT-seminaret i Trondheim 10. november. På dag 2 (11.11.) blir det dessuten en egen sesjon om blogging. Begge er også med på den amerikanske blogografien over Professors who blog!

Person og institusjon

Ni av de norske bloggene er utpreget personlige tiltak. Det gjelder bibliotekarstudent Kari Frodesen med Amaryllis; de sivile bibliotekarene fra Finnmark; barnebibliotekar Siri Kolle fra Fredrikstad, patentbibliotekar Eirik Stillingen; Thomas Brevik med Bibliotekarens bibliotek; Torunn Helene Fredriksen med hengekøye; Magnus Enger fra silurtida (2001); og Tord Høivik, med Plinius (den eldre) og Pliny (the Younger).

De øvrige seks er tettere knyttet til institusjoner: meldingsbladet Vestær'n; prosjektbloggene for Norsk digitalt bibliotek og for det snertne informasjonskompetanseprosjektet råd&VINK; Niels Damgaards skolebloggprosjekt, Sjøkrigsskolen; og sist, men ikke minst, fellesbloggen Blogg og bibliotek. Her skriver nå det utrettelige tospann Thomas Brevik og Even Flood.

I Danmark er langt flere blogger knyttet til institusjoner. Her har også en av landets toppsjefer, Børge Sørensen i København, begynt å skrive Børges blogg. Når det gjelder balansen mellom personlige og institusjonelle blogger, ligger Sverige mellom Danmark og Norge.

I Sverige har forøvrig Niclas Lindberg, generalsekretæren for Svensk Biblioteksförening, nylig blitt deltaker i blogosfæren. Både Sørensen og Lindberg startet å blogge i mai 2005. Begge er interessant lesning for norske bibliotekpolitikere.

De aller fleste bloggene gir leserne mulighet til å kommentere hovedinnleggene - og i og for seg kommentarene også. Men det er lettere å få i gang skikkelige diskusjoner på postlistene, der innleggene automatisk dumper ned epostkassa, enn på bloggene, som må oppsøkes av den interesserte leser. Bevisste bloggere rir derfor begge hester inn i soloppgangen.

Kulturrevolusjonen

På samme måte som epost og wikier skaper bloggene nye relasjoner mellom mennesker. I boka The virtual community beskrev Howard Rheingold framveksten av et engasjert nettverk - nærmest et webbasert lokalsamfunn - på slutten av nittitallet. De fleste deltakerne kom fra California og Vestkysten forøvrig - det er her nye sosiale eksperimenter finner grobunn og kan prøves ut.

Universitetsopprøret i Paris i 1968 var ikke begynnelsen. Revolusjonen startet i San Francisco året før. Bydelen var Haight-Ashbury og sommeren lovet godt. Nå dukker de gamle teknohippiene fram fra sine økologiske farmer og sine små "liberal arts colleges" i Oregon og Colorado. Den spontane, muntre, kreative webkulturen minner dem om the summer of love.

Blogger, wikier og nettbaserte rollespill bygger på avanserte digitale verktøy. Men de representerer først og fremst avanserte kulturelle teknologier. Den klassiske lesning er en innadvendt form for kommunikasjon. De få utvalgte skriver. De mange tar andektig i mot. Kjendiseriet florerer.

De nye kommunikasjonsformene er langt mer interaktive, involverende og medproduserende. Leseren blir forfatter og medforfatter. Vår leseverden skifter langsomt karakter. Nye offentligheter vokser fram. Ingen vet hvor denne kulturrevolusjonen ender.

Ressurser

1. Google blog search
2. Farrell, Henry. The Blogosphere as a Carnival of Ideas. Om akademisk blogging.
3. Herzog, Susan. BlogBib. An Annotated Bibliography on Weblogs and Blogging, with a Focus on Library/Librarian Blogs.
4. Høivik, Tord. IFLA 2005: Blog reports from Oslo
5. ODP. Open Directory Project har en egen kategori for biblioteklogger - hovedsaklig med logger på engelsk og spansk. Første oktober 2005 var 328 logger - og dessuten seks andre loggkataloger - registrert. ODP-loggene var delt inn i undergruppene generelle logger (126) ; logger fra organisasjoner (111) ; logger på spansk (57) ; samarbeidslogger (34)
6. ODP. Bibliotekarblogger på fransk
7. Technorati. Se også artikkelen om David Sifry (grunnlegger av Technorati) "The life and soul of the internet party" i The Economist, 8. oktober 2005, s. 72.
8. Webber, Sheila og Stuart Boon. Information literacy.
9. Wikipedia. Weblog.