SK 39: Den store ønskelisten

Kostbar bruk av KOSTRA

Utlån per årsverk

Tallene som publiseres om norske folkebibliotek i KOSTRA har på kort tid fått stor betydning for bibliotekenes budsjetter. En rekke kommuner har opplevd at tallene brukes til å vurdere bibliotekenes effektivitetet - i betydningen utlån per årsverk. Bibliotek med "for lav effektivitet" har opplevd budsjettkutt helt opp til flere millioner kroner på årsbasis.

Fra et faglig perspektiv er det åpenbart at denne bruken av KOSTRA ikke er forsvarlig. Bibliotekene har som oppgave å levere mange ulike typer tjenester. Når bare en av dem - nemlig utlånet - blir målt, blir vurderingen nødvendigvis skjev. Norske bibliotek er kjenntegnet ved svært mange besøk i forhold til utlånet. Det betyr at utlånet alene forteller lite om bibliotekenes totale produksjon av tjenester.

Netto driftsutgifter

En annen viktig KOSTRA-variabel, nemlig netto driftsutgifter, egner seg også svært dårlig som styringsinstrument. Ulike kommuner beregner og rapporterer inn driftsutgiftene på ulike måter. Problemet er særlig knyttet til husleie, infrastruktur og fellestjenester som vask og vaktmester. Noen bibliotek har "fri stasjon" - andre har alle slike poster inkludert i budsjettet.

Den første gruppen framstår derfor som langt mer effektive enn den andre gruppen. Utgiftene til lønn og media er rimelig sammenliknbare. De finnes i den ordinære bibliotekstatistikken som registreres av ABM-utvikling - men de er ikke tatt med i KOSTRA.

Dårlig begrunnede kutt

Dette betyr at folkebibliotekene har et akutt behov for bedre statistikk og for en fyldigere dekning av biblioteksektoren innenfor KOSTRA. Slik var det i fjor - da vi hadde en debatt om bibliotekstatistikk og KOSTRA på biblioteknorge. Slik er det fortsatt i år.

Statistikken må revideres og utvides for å gi et riktig bilde av bibliotekenes virksomhet. Inntil denne oppgaven er løst, risikerer en rekke folkebibliotek å bli utsatt for dårlig begrunnede kutt.

På fredag var jeg invitert av Oslofjordbibliotekene til å holde et lite verksted om KOSTRA og bibliotekstatistikken. Jeg kan rapportere at formannskapssalen i Fredrikstad kommune er utstyrt med videokanon, med nydelig ovalt bord, med trådløst tastatur og mus - og at bibliotekenes problemer med KOSTRA fortsetter å ulme. De kan blusse opp igjen når og hvor som helst.

Jeg har ikke tenkt å banke mer på statistikkmakernes borgport. Det kommer sikkert andre til å gjøre. Men jeg setter gjerne opp min personlige ønskeliste - i håp om mange nye og spennende indikatorer under juletreet. Ønskene er fordelt over tre år, siden noen krever mer teknisk forberedelse og politisk avklaring enn andre.

Ønskeliste for julen 2005

1. Tallene for medieutgifter tas inn i KOSTRA. De finnes allerede i den løpende bibliotekstatistikken.
2. Tallene for lønnsutgifter tas inn i KOSTRA. De finnes allerede i den løpende bibliotekstatistikken, men ABM og SSB må definere nøyaktig hvilke kategorier personale som skal inkluderes.
3. Aksesjon finansiert av Kulturfondet defineres som egen kategori og tas inn i den vanlige bibliotekstatistikken (antall enheter).

Ønskeliste for julen 2006

1. ABM og SSB avklarer hvilke utgifter til husleie, data og annen infrastruktur som skal inkluderes når kommunene rappporterer bibliotekets driftsutgifter.
2. Tallene for husleie og for bibliotekets areal registreres i den vanlige bibliotekstatistikken.
3. ABM og SSB utarbeider en nasjonal standard for registrering av antall besøk på folkebibliotek. Antall besøk tas inn i KOSTRA.
4. ABM starter prøveregistrering av besøkstimer og aktivitetstyper ved en gruppe folkebibliotek.

Ønskeliste for julen 2007

1. ABM og SSB innfører felles nasjonale standarder for registrering av nettbaserte bibliotektjenester.
2. ABM starter prøveregistrering av faglige henvendelser ("referansespørsmål") ved en gruppe folkebibliotek.
3. ABM starter prøveregistrering av arrangementer av ulike typer ved en gruppe folkebibliotek.

La meg også - kjære julenisse! - fortelle litt om bakgrunnen for disse ønskene. Det er tross alt bare tre måneder til første juledag.

Tekster og mennesker på biblioteket

Høye besøkstall

Utlån alene er misvisende. Bibliotekstatistikken forteller at antall besøk - ca. fem pr. innbygger - er nesten like høyt som antall utlån. I Vest-Europa er det bare Finland, med tolv besøk i året, som ligger vesentlig høyere i bruken av folkebibliotek. Det andre landet vi ser på med misunnelse, altså Danmark, ligger bare litt høyere enn Norge.

Når den overbefolkede pannekaka Danmark i gjennomsnitt har seks besøk i året, mens det skranglete norske kransekaketårnet har fem, betyr det at norske folkebibliotek er populære institusjoner. Det forteller også at svært mange besøk dreier seg om andre ting enn lån. Den som først skal låne, pleier jo å låne flere bøker i slengen.

Vi har ikke norske tall for dette, men britiske lånere tar i gjennomsnitt med seg tre bøker ved hvert besøk. Spredte undersøkelser i Norge tyder på at to av tre besøk gjelder bruk av biblioteket på stedet. Dette burde vi egentlig vite mye mer om. Bildet av biblioteket som en "utlånsfabrikk" er misvisende. Store deler av virksomheten gjelder aktiviteter som foregår innomhus.

Si meg hvem du omgås ...

Det som er felles for alle disse tjenestene, er deres tilknytning til tekst. Det startet med utlån: folkebiblioteket var opprinnelig et sted der voksne kunne låne bøker med seg hjem. Etter hvert ble boksamlingene åpnet for barn.

I dag har folkebiblioteket blitt et sted der innbyggerne får bred og gratis adgang til alle typer media. De trykte bøkene står fortsatt oppmarsjert på hyllene. Men det er etterspørselen etter nye medier - musikk og tegneserier, lydbøker og video, DVD-er og internett - som øker mest.

Dagens medieverden er overveldende stor, uendelig variert og usedvanlig dårlig merket. På biblioteket blir adgangen til disse nye tekstene kombinert med veiledning. Bibliotekarene og andre ansatte hjelper brukerne med å besvare det de lurer på, å finne det de trenger og å anvende det de har funnet.

Bibliotektjenestene på stedet er alt som foregår i dette samspillet mellom fagfolk, tekster og brukere. De fleste folkebibliotekarer oppfatter denne arenaen - dette konkrete handlingsfeltet - som sentrum i sitt profesjonelle faglige arbeid. Utlån og innlevering er enkle operasjoner som kan ivaretas av assistenter - eller av maskiner. Men brukernes omgang med tekstene har lag på lag av kompleksitet.

Lesning er ikke bare en ensom time med en ensom bok. For å beskrive bibliotekets virkefelt er det nødvendig å utvide bildet av tekst og lesning. Den stille, innadvendte fordypelse er bare en av mange former. Lesning er all omgang med tekst, enten den skjer alene eller i samvær med andre.

Lesningens mysterium

Her nærmer vi oss lesningens mysterium. Overfladisk lesning er som dugg på gresset - den setter ingen spor. Dyp lesning preger oss som mennesker.

Lesere i alle medier trenger hjelp, oppmuntring og veiledning for å finne dybdene. Noen tekster er lett tilgjengelige. De lokker, griper og fengsler ved sin umiddelbare utstråling. Moderne eventyr, som Ringenes herre og bokserien om Harry Potter - begge med filmer og dataspill på slep - og filmtrilogien Matrix, klarer å fascinere en hel verden.

Andre topper er mest for trenede fjellklatrere. Den Guddommelige komedie, Metamorfosene og Odysseen blir ofte beundret - fra lavlandet, men sjelden besteget av ren og skjær leselyst. Homers, Ovids og Dantes berømmelse er helst en succès d' estime.

Fra pensler til maleri

Det vi har av statistikk om tjenester på stedet er ganske karrig. Når det gjelder aviser og tidsskrifter, vet vi hvor mange løpende abonnementer bibliotekene har. Når det gjelder internett, kjenner vi antall datamaskiner som publikum kan benytte. Antall CD-rom-plater blir registrert som en del av samlingen. Det lille vi har av data kan presenteres slik:

1. elleve CD-ROM for barn - pr. tusen barn
2. åtte tidsskriftabonnementer - pr. tusen innbyggere
3. fire publikumsmaskiner - pr. ti tusen innbyggere
4. to "voksne" CD-ROM - pr. tusen voksne
5. ett avisabonnement pr. tusen innbyggere

Men disse tallene gir ikke noe godt bilde av livet på biblioteket. Hvordan blir ressursene brukt - og hvor ofte? Siden aktivitetene betales av det offentlige, er det rimelig at de blir vurdert. Er det denne bruken kommunene ønsker? Gir innsatsen valuta for pengene?

Halvard Hølleland, som leder Elevorganisasjonen, holdt innlegg på konferansen ”Biblioteket – vinn eller forsvinn" 21. september. Han sa det slik:

Bibliotekene skal være åpent fra tidlig om morgen til sent på kvelden .... Ungdom synes ikke bøker er kjedelig. Biblioteket må være oppdatert med ny litteratur. Biblioteket må ha flinke bibliotekarer som kan hjelpe.

På folkebiblioteket kan du for eksempel:

1. lese aviser og tidsskrifter
2. surfe på internett
3. forske på slekta og lokalhistorien
4. spille dataspill
5. studere norskkurs på CD-rom
6. kopiere attester
7. få hjelp til å finne faktaopplysninger
8. lese e-post

Men biblioteket må være mer enn mange hyllemeter med bøker. ... Det skal være forfattere på besøk, det skal være arrangementer – og gjerne også en kafé. Det skal også være god plass til å jobbe med skolearbeidet.

Det er mer du kan gjøre på biblioteket:

1. få råd om litteratur
2. lese tegneserier
3. høre på musikk
4. skrive hjemmeoppgaver
5. legge puslespill
6. skrive ut websider
7. finne informasjon i brosjyrer og offentlige dokumenter
8. lese til eksamen

Dagens statistikk er tørr og mager. Den beskriver verktøyet og ikke virksomheten. Derfor må bibliotekstatistikken løftes fra det 20. århundre inn i det 21. Det hjelper ikke å telle pensler når det er maleriet vi er opptatt av. Blir det noen nye indikatorer til jul?

Ressurser

1. Statistisk Sentralbyrå. KOSTRA.
2. The silent readers = Alberto Manguel (1996). A History of Reading (New York; Viking). Kapittel 2.
3. Tord Høivik (2004/05). Når statistikk blir politikk. Om KOSTRA og norsk bibliotekstatistikk

SK 38: Kunnskapsdeling

Biblioteket er en kunnskapsinstitusjon, blant mange andre.

I kunnskapsøkonomien kan vi betrakte kunnskap som en råvare. Den utvinnes av data - med begreper og teorier som verktøy. Det er dette vi kaller forskning.

Kunnskapen distribueres i form av tekster - gjennom konferanser, forlag og på nettet. Den utvikles til konkrete varer og tjenester av oppfinnere, designere og ingeniører. Den formidles til nye generasjoner gjennom skoler og læresteder.

Ulike institusjoner og profesjoner ivaretar ulike oppgaver i kunnskapsproduksjonen. Bibliotekenes spesielle rolle er å sørge for tilgang - til alle relevante kunnskapsressurser. Biblioteket har samme funksjon som en torghall eller et friluftsmarked: det kopler kunnskapens brukere med kunnskapens kilder. Hver familie sin grønnsak. Hver grønnsak sin gryte.

Intet enkelt bibliotek kan ivareta denne oppgaven for alle mulige grupper av brukere. Bibliotekets funksjon forutsetter samarbeid - regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er bare det internasjonale biblioteksystemet som helhet som kan mestre den overordnede oppgaven: å skaffe hver eneste bruker deres spesifikke kilder.

Bibliotekene kan ikke klare seg alene: de må tenke og handle i nettverk. Viljen til å dele er en praktisk nødvendighet.

Aktiv deling av kunnskap

Økonomien har blitt kalt den begredelige vitenskap - the dismal science. Den klassiske sosialøkonomi, fra Smith til Marx, beskriver det økonomiske liv som innovativ og destruktiv på samme tid. Produktiviteten og varerikdommen øker - det samme gjør profitten og utbyttingen.

Gamle grenser overskrides. Ærverdige institusjoner går til grunne. Marx la særlig vekt på de periodiske krisene, som skulle skjerpe klassekampen - helt fram til kapitalismens fall.

Selv om Marx tok grundig feil, har framskrittet en bitter bismak. Det er ikke den gode moral, men markedets objektive mekanismer, som skaper velstanden. Adam Smith kalte dette økonomiens usynlige hånd. Det frie marked er til nytte for flertallet - men det bygger fortsatt på egeninteresse.

Biblioteket er et annerledes marked. Vi betaler for mat og klær og hus. For bil og båt og tog. For telefon og radio og TV. Men vi betaler ikke for bibliotekenes tjenester. Legebesøk koster penger. Bibliotekbesøk er gratis.

Jeg tolker dette i et nytteperspektiv. Tilgang på kunnskap gjennom biblioteknettverket er i det store og hele så nyttig for samfunnet at det bør finansieres av det offentlige. Kostnadene er lave og de samfunnsøkonomiske fordelene høye.

Kunnskap er i sin natur et kollektivt gode. Mitt hjem er min borg og har bare plass til en familie. Så vidt det er. Min kunnskaparena er romslig som Guds grønne enger, med plass til kvadrillioner.

I kolonihagen har hver familie sin private parsell. I bibliotekfaget kan vi ikke si: hold deg unnaDewey 764, for det nummeret har jeg kjøpt. Selvskudd utlagt ved Kromolitografi & serigrafi.

Englene slåss ikke om plass på knappenålshodet. I kunnskapens paradis er grønnsværet ubegrenset. Hver eng sin engel. Hver engel sin golfbane.

Samfunnsoppdraget

Kunnskap er synergistisk: den vokser ved å deles. Dersom kunnskapsbitene ble utstyrt med prislapp, ville de sirkulere som sirup. Det ville bare noen ganske få ha glede av. Ånden frigjør, sier Bibelen: the Spirit bloweth where it listeth.

Da bør samfunnet legge til rette for kunnskapsdeling. Det er god politisk fornuft å finansiere en institusjon som støtter opp om dette. Bibliotekets spesielle rolle, når vi ser på fordelingen av oppgaver mellom institusjoner, er å sørge for aktiv deling av kunnskap. Kall det gjerne samfunnsoppdraget.

Vi må føye til at bibliotekets oppdrag først og fremst gjelder den tekstbaserte kunnskapen - i motsetning til den kunnskapen som bæres og formidles av levende mennesker. Biblioteket gir adgang til tekster. Bibliotekarenes profesjonelle ekspertise er knyttet til koding og gjenfinning av dokumenter.

Bibliotekets kjerne er derfor ikke samlingen, men katalogen. Katalogen er det tekniske systemet som gjør gjenfinning mulig. Bibliotekarene er ikke litteraturformidlere, men katalogformidlere. De formidler mellom brukerne og gjenfinningssystemene.

Fag- og folkebibliotek

Hittil har jeg beskrevet Biblioteket med stor B. Dette biblioteket er en kunnskaps-, en tekst- og en formidlingsinstitusjon. Med disse tre begrepene - kunnskap, tekst og formidling - har vi også tegnet fagbibliotekenes generelle profil. For å beskrive folkebiblioteket må vi trekke inn flere fasetter.

Fag- og folkebibliotek har ulike historiske røtter. Fagbibliotekene går tilbake til antikken, med biblioteket i Alexandria som det mest lysende eksempel. De overlevde den mørkeste delen av middelalderen som kloster- og katedralbibliotek. I høymiddelalderen hører vi også om universitets- og fyrstebibliotek. Det er renessansen som forberedes.

Fagbibliotekene er gamle. De oppsto som pryd- og lærdomsbibliotek. De ble opprettet av mennesker med makt og rikdom - og brukt av mennesker med fri tid og høy skolering. Altså av et fåtall. Folkebibliotekenes tradisjon er langt kortere. Arven går tilbake til opplysningstida og 1800-tallet.

Opplysningsprosjektet la også hovedvekten på kunnskap, tekst og formidling. Men målgruppen var nå de lesende bønder, håndverkere og arbeidere - ikke lærde akademikere og kultiverte borgere og adelsmenn.

Folkeopplysning

Folket måtte opplyses ovenfra. Skandinavisk folkeopplysning var en kamp mot uvitenhet og skjørlevnet, overtro og latskap. Boksamlingene skulle formidle praktisk, sosial og moralsk innsikt. At den jevne bruker - da som nå - var mer interessert i underholdning enn dannelse, måtte reformatorene bare leve med.

I beste fall kunne morskapslesningen være første steg på veien til den lødige litteraturen. Og selv om det første trinnet skulle bli det siste, var lesing - tross alt - et bedre tidsfordriv enn fyll, fest, fjas og fanteri.

I dag er det gamle opplysningsprosjektet stein dødt. Bøndene utgjør et par prosent av befolkningen. Håndverkere tjener mer enn lærere. Hjemmene flommer over av elektronikk. Industriarbeiderne erstattes av kunnskapsarbeidere. Parabolene pryder de enkleste boligblokker: full rulle på alle kanaler.

Verden er snudd på hodet, som et annet timeglass. Tekstknapphet har blitt til overflod. Tidsånden er digital: det er nettets muligheter som driver kunnskapsøkonomien framover. Hvis vi fortsatt ønsker å benytte begrepet "folkeopplysning", må innholdet fornyes.

Dagens brukere har en overveldende tilgang på lesestoff og informasjon, nyheter og underholdning. I gjennomsnitt bruker folk femti minutter daglig på å lese - og mer enn fem timer på elektroniske medier. I stua troner mediasenteret. Morgenavisen veier mer enn Ari Behns samlede verker.

Publikums praktiske adgang til fagstoff og fjas er i praksis ubegrenset. Opplysningens problem i 2005 er ikke tilgang på kunnskap og kultur, men evnen til å velge, bearbeide og utnytte overfloden.

Bibliotekarprofesjonen

Folkebiblioteket har tilpasset seg tidligere. Etter annen verdenskrig tok utdanningsinstitusjonene hovedansvaret for kunnskap og dannelse. På biblioteket ble kunnskapsflagget senket og kulturens vimpler heist til topps.

Byggingen av velferdsstaten ble samtidig folkebibliotekets glansperiode. Rett før krigen lånte KariOla Nordmann omtrent en bok i året. Tidlig på nittitallet lånte de fire ganger så mye. Deretter flatet kurven ut. Den store utlånsfesten var over.

Men vi ser at folk benytter biblioteket på andre måter. Norge ligger høyt på besøksstatistikken. Folkebiblioteket har profilert seg som et sted for barn og familier og skjønnlitteratur, for lødig underholdning og for samvær i trygge former. Opplysningsprosjektet ble erstattet av et velferdsprosjekt.

Det som fortsatt binder fag- og folkebibliotek sammen, er det faglige fellesskapet. Det er først og fremst forankret i biblioteksystemene.

Alle biblioteksystemer er bygget over samme lest. De er etterkommere av bibliotekkatalogene fra forrige århundre. De fleste norske fagbibliotek bruker BIBSYS, mens folkebibliotekene bruker en serie mindre systemer (Bibliofil, Mikromarc, Aleph, osv.). Men de har det samme bibliotekfaglige grunnlaget. De tenker likt om kunnskapens organisering.

Det faglige fellesskapet på tvers av sektorene er en funksjon av samlingenes størrelse. De første folkebibliotekene trengte ikke bibliotekarer i vår forstand. En boksamling på noen få hundre bind stilte ikke store krav til kunnskapsorganisering. Samlingsstyreren kunne like gjerne være en prest, en lærer eller en traust og framifrå bonde.

De er de store samlingene som trenger faglige spesialister. Når en institusjon skal holde styr på titusener av bind, trenger den avanserte logistiske systemer. Utenfra sett leverte de store bybibliotekene rundt 1920 samme typer tjenester som de spredte boksamlingene femti eller hundre år tidligere. Utlån var utlån. Kunnskap var kunnskap. Lånerne var flere, men spenningen mellom morskap og opplysning var den samme.

Det er det indre arbeidet, med katalogen i sentrum, som gjør fag- og folkebibliotek til ett praksisfelt. Det er fellesskapet rundt de tekniske bibliotekfag som holder bibliotekprofesjonen samlet.

Begge bibliotektyper har i og for seg samme brede samfunnsoppdrag: å sørge for kunnskapsdeling på tvers av tid og rom, fag og interesse. Men det er måten oppdraget løses på som er basisen for en felles profesjon. Katalogen med stor K er forutsetningen for Bibliotekaren med stor B.

Løft taket

For å forstå dagens situasjon, må vi undersøke det som skjer med kunnskapsproduksjon og kunnskapsorganisering i den digitale verden. For å handle med fornuft, må bibliotek-Norge formulere visjoner og modeller - for biblioteket som institusjon og for bibliotekaren som profesjon - under vesentlig nye betingelser.

Denne oppgaven krever et felles intellektuelt løft, spesielt fra de ti tunge aktørene. Norsk Digitalt Bibliotek er en god begynnelse, men heller ikke mer. Her trengs mange varme hjerter, kalde hoder og skarpe penner. Her trengs store, åpne, høyt laftede rom for faglig diskusjon. Raise high the roof beam, carpenters!

Systembibliotekarer og gjenfinningsspesialister

Litt mer om profesjonen til slutt. Etter hvert som systemene blir mer brukervennlige, og brukerne blir mer selvhjulpne, blir formidlingsrollen redusert. Bibliotekarene kan trekke seg tilbake fra grensesnittet - og konsentrere seg om systemutvikling.

Folk flest øker sin digitale ferdigheter og dermed sin informasjonskompetanse. De får god drahjelp av stat og skole, næringsliv og media. Partiene på begge fløyer satser på data i skolen. De vet ikke riktig hvorfor, men hensikten er den beste. Barn og ungdom skal arbeide med IKT i alle fag. Over halvparten av ungdomskullet tar høyere utdanning. Læringsarbeidet fortsetter på jobben.

Framtidas brukere vil altså ha god utdanning og bred digital erfaring. Når det gjelder å finne fram informasjon, vil de klare det aller meste sjøl. De formidlingsoppgavene som blir igjen, dreier seg om ytterpunktene.

Nybegynnerne vil alltid trenge grunnopplæring. Her trengs det pedagoger. De må gjerne være bibliotekarer med pedagogisk trening. Men du trenger ikke avansert systemkunnskap for å veilede skårungene. På dette nivået er utfordringen sosial og pedagogisk, ikke bibliotekfaglig.

På høyere nivå vil det alltid være behov for spesialister for å håndtere de særlig vanskelige informasjonsoppgavene - de som fagfolkene selv (domenespesialistene) ikke har tid eller mulighet til å ta seg av.

Framtidas bibliotekar kan ikke definere seg selv - og deretter be om samfunnets anerkjennelse. Noen få valgmuligheter er åpne. Jeg tror selv hovedalternativene er dype eller brede bibliotekarer.

De brede definerer seg ut fra biblioteket som institusjon - og har en tendens til å ta folkebiblioteket som modell. De dype setter kunnskapsorganiseringen i sentrum - og sprenger bibliotekets rammer. I framtidas samfunn blir koding for gjenfinning et allment behov i alle typer kunnskapsproduksjon.

Folkebiblioteket, fagbiblioteket og arbeidslivet forøvrig blir de tre store praksisfeltene. Hver av disse vil stille særegne krav til utøverne - i tillegg til hovedkravene. Hva dette vil innebære, er en annen historie.

Richard Rorty: amerikansk filosof på besøk

Tidsskriftet "Samtiden" - der Knut Olav Åmås er redaktør - arrangerte et livlig møte med Richard Rorty i dag. Rorty regnes som en av de ledende amerikanske filosofene. Han holdt et bredt anlagt foredrag om Romanticism and pragmatism.

Rorty er på linje med Nietzsche og Wittgenstein: det greske forsøket på å finne virkelighetens kjerne - bak, under eller over fenomenene - var i utgangspunktet et feilslått prosjekt. Platon og Aristoteles valgte galt filosofisk program - og dette ble styrende for Vestens filosofi i over to tusen år.

Det var satt av uvanlig god tid til diskusjon. Noen hadde spørsmål, andre hadde filosofiske lanser de ville prøve ut. Rorty var en god og tenksom samtalepartner.

Selv har jeg hatt stor glede av boka Contingency, irony and solidarity - som er en klok analyse av intellektuell sameksistens i en postmoderne verden. Det finnes ingen overordnet sannhet - bare din, min og de mange gruppers ulike sannheter.

Ett av debattens temaer var filosofisk endring: hvordan og hvorfor oppstår nye begreper, teorier og forståelsesformer?

Jeg brukte anledningen til å henge på et spørsmål om digital kommunikasjon: kunne ikke folks umiddelbare erfaringer med samspill og gruppebygging over nettet ("virtuell sosialitet") føre til filosofisk nytenkning?

Skaper ikke dagens overgang fra papir til web en ny kommunikativ praksis - som må oppleves i dybden før den kan forstås? Og betød ikke overgangen fra muntlig overlevering til skrift - som startet tre hundre år før Platon - et tilsvarende brudd, med en tilsvarende kamp for å finne språklig uttrykk for vår "væren-i-verden"?

Rorty svarte vennlig nok, men hadde vel ikke helt sans for akkurat denne problemstillingen. Ut fra den ene boka jeg har lest, er jeg enig med Rorty i svært mye. Men altså ikke når det gjelder teknologi og historisk endring.
På det nederste bildet har Rorty fått følge av biblioteksjefen i Gjerdrum.

Av en eller annen grunn dukker en smilende Bozena Rasmussen stadig opp på de samme stedene som meg selv.

Kan det dreie seg om at alvorlig tilfelle av ulykkelig forelskelse?

Ressurser

Hanne A. Kraugerud og Bjørn T. Ramberg. Richard Rorty: reformisme uten sannhet . Nettartikkel fra Samtiden.

SK 37: Grenseløse bibliotek

Ideen om et sømløst bibliotek-Norge er langt mer radikal enn de fleste tenker over. Den betyr, for det første, at alle norske innbyggere skal ha adgang til gode bibliotektjenester - uansett hvor de bor, arbeider eller studerer.

For det andre skal brukerne slippe å forholde seg til bibliotekenes interne organisering. Skillet mellom folkebibliotek og fagbibliotek, skolebibliotek og studiebibliotek er irrelevant for brukerne. Kommunegrensene fjernes fra bibliotekkartet.

Bibliotekbrukerne er opptatt av tjenester som er tilpasset deres behov. Det kan virke rart, men det finnes fire millioner mennesker der ute som er usedvanlig lite interessert i den Store Norske Bibliotekdebatten. De har mer enn nok å gjøre med lekselesing, ungefrakt til fotballtreningen og siste omorganisering på sin egen arbeidsplass.

Vi lever i hver vår livsverden - og blander oss ikke inn i andres hverdag før den påvirker vår egen. Alle bransjer og virksomheter er under omstilling fra Industri til Kunnskap. Alle opplever seg selv som spesielle - og alle er i samme båt.

Sømløst er ikke et bibliotekslagord: det er den gode gamle utviklingstrappen til Statskonsult - anvendt på bibliotek: Informasjon og tjenester bør framstå helhetlig for brukeren, selv om flere ulike virksomheter leverer innhold og tjenester (tekst i kursiv fra utredningen om Norsk Digitalt Bibliotek).

I mellomtida er Statskonsult organisert bort. Den ansvarlige statsråd, Victor Norman, har forlatt sin taburett - og sitt piano. Det er av sine egne man skal ha det.

Men tanken bak utviklingstrappen - som nå heter tjenestetrappen - lever i beste velgående. Den skyldes en uimotståelig kraft: datateknologiens muligheter kombinert med vårt evige ønske om en praktisk hverdag.

Det er dette som vil prege bibliotekenes framtid. Og skolenes. Og kommunenes. Og næringslivet fram til 2020. Vinden blåser i samme retning, uansett hvem som sitter ved roret.

Få store og mange små

For bedre å forstå bibliotek-Norges situasjon, må vi synliggjøre for oss selv hvor små de fleste bibliotekene er.

I dette underbefolkede landet kan vi peke på omtrent femti bibliotek med mer enn ti årsverk. Like mange bibliotek ligger mellom fem og ti. De øvrige 540 enhetene - 360 folkebibliotek, 33 studiebibliotek og omtrent 145 spesialbibliotek - har mindre enn fem årsverk hver.

Dette er nødt til å sette sitt preg på bibliotekarenes daglige erfaring og dermed deres selvforståelse. Ta sjefene.

Det finnes rundt 650 biblioteksjefer i Norge. Rundt ett hundre har ikke bibliotekareksamen. Minst 125 jobber i deltidsstilling.

Seksti prosent av sjefene styrer seg selv og kanskje en person (eller ett årsverk) til. Tyve prosent av dem leder mellom to og fem ansatte. Hele deres stab er ikke større enn en passe arbeidsgruppe i en mellomstor bedrift.

Bare to av ti sjefer har en organisasjon der det muligens kan være behov for et organisasjonskart. Bare en av ti trenger - så vidt - mellomledere. Bare en håndfull har ansvar for store og komplekse organisasjoner.

Skal dette nettverket holde følge med en kunnskapsrik og kravstor befolkning, må det styrkes.

Bibliotek og bosetting

La oss, som et lite tanke-eksperiment, tenke sømløst. Etter valget og bibbliotekutredningen blir alle norske bibliotek - med unntak av noen få private bedrifter - samlet under en felles bibliotekparaply, Norgesbiblioteket eller NOBI.

NOBIs interne organisering ser jeg bort fra. Om det er en eller femti sjefer spiller ingen rolle - så lenge de leverer.

NOBI betjener brukerne gjennom tre kanaler:

1. over nettet, direkte til brukerens PC
2. ved fysisk transport, direkte til brukerens oppholdssted
3. gjennom fysiske bibliotek, der brukeren selv tar bibliotekrommet i bruk

Digital transport

WWW, eller Verdensveven, er et nytt medium. Tim Berners-Lee lanserte WWW i slutten av 1991. Selve Internett er eldre - det kan føres tilbake til 60-årene. Men det er WWW - altså hypertekstene med klikkbare lenker - som gjorde "nettet" til allemannseie.

Den tekniske utviklingen av nettet er langt fra avsluttet. Men konturene av siste fase er allerede klare (fra Kniven på strupen):

1. Det sømløse biblioteket er grunnleggende virtuelt - og det er den voksende verdensveven som gjør sømløsheten mulig.
2. Alle fysiske rom vil med tid og stunder bli koplet til nettet. Som digitale produsenter venner vi oss til å ha alt for hånden. Våre arbeidsrytmer forutsetter umiddelbar tilgang til tekster og verktøy. Det samme gjelder fritidsrytmene. Tilgjengelighet blir vår normale tilstand. Vi er alltid koplet opp mot fellesskapet og de siste nyheter.
3. Etterspørselen etter avanserte virtuelle informasjonstjenester vil vokse i lang tid framover.

NOBI satser selvsagt tungt på utbygging av virtuelle tjenester med norsk innhold. Det er mange aktører bak kulissene, med de er enige om at bedre tjenester krever økt samhandling mellom leverandører av innhold, metadata og tjenester.

Biblioteksvar, som har begynt å samhandle med fagbibliotek, er et godt eksempel. Digitale spørrekasser fra mange miljøer - også utenfor bibliotekverdenen - egner seg godt for integrasjon bak et felles grensesnitt.

Bibliotek-Norge er et lite fagmiljø. Parallell utvikling av samkataloger, autoritetsregistre og emneportaler flere steder i Norge kan lett føre til en sløsing med knappe faglige ressurser. NOBI prøver å motvirke fragmenteringen.

Det er ikke lett å få til optimal utnyttelse av både innholdsressurser og personal-, drifts- og investeringsressurser. De ulike aktørene konkurrerer i noen grad seg i mellom - og ønsker å synliggjøre sin egen innsats.

Det er også et spørsmål om handlekraft. Dersom mange skal bestemme, kan utviklingen gå for tregt. Det var vel derfor universitetene brøt ut av FORSKDOK og lagde det - atskillig mer elegante - rapporteringssystemet FRIDA.

NOBI har heldigvis funnet en brukbar balanse mellom særinteresser og fellesinteresser. Alle blir hørt - men til syvende og sist er det brukernes behov som bestemmer. Derfor har også brukerrepresentantene fått en viktig rolle i organisasjonen. De opptrer ikke som gisler for profesjonene, men forsvarer brukerinteressene med kraft og myndighet!

Fysisk transport

Bibliotekene er aktive brukere av fysiske transporttjenester mellom sine egne organisasjoner. Fjernlån sendes i posten, hos det gamle Postverket eller hos nye slanke konkurrenter. Noen steder, som i Østfold, finnes det også egne, dedikerte bibliotekruter.

Fysisk transport til vanlige brukere er et mangfoldig felt, som kanskje har blitt undervurdert i kampen mellom digitale tilbud og fysiske møteplasser. Når digitalienerne og fysikerne krangler som verst, er det NOBIs Avdeling for mobile tjenester som må inn og megle.

Mobilistene har mange lure og enkelte ville ideer. Alle har hørt om bokbuss og bokbåt. Men hva med reinsdyrtransport, helikopter, fallskjermdropp og spesialtrente spekkhoggere?

Hvorfor skal huleboere og ulvejegere, torskefiskere og dypvannsdykkere utelukkes. Biblioteket er en demokratisk rett for alle - og særlig viktig for de som befinner seg på dypt vann.

Siste ord er ikke sagt - men vi får gå videre til dagens hovedtema: det fysiske folkebiblioteket.

Fysiske bibliotek

Ivar Johansen tjener folket. NOBI er like oppsatt på å tjene brukerne. Da er kommunegrensene uten betydning.

Bibliotek-Norge må levere tjenester der folk befinner seg. NOBI plasserer derfor sine faste biblioteklokaler der folk bor tett: i byer og tettsteder.

I norsk statistikk omfatter begrepet tettsted alle områder der det bor minst to hundre mennesker i nærheten av hverandre. På de aller minste stedene er det imidlertid ikke grunnlag for heltids bibliotek med fulltids bibliotekarer.

Gjennomsnittsbrukeren stikker innom biblioteket fem ganger - og låner fem bøker eller andre medier - hvert år. Det er imidlertid besøkstallene som teller mest - for bibliotekene blir stadig mer brukt til andre formål enn utlån.

Et tettsted med to hundre innbyggere kan altså regne med ett tusen besøk i året. Det er alt for lite for en hel stilling. Her er det rimelig å satse på mobile tjenester.

Hvor grensen mellom faste og mobile tjenester skal gå, kan diskuteres. Lokale forhold vil selvsagt spille inn. NOBI har satt grensen ved to tusen personer. Da snakker vi fortsatt om små bibliotekenheter.

Hvis biblioteket er åpent fem dager i uka, tilsvarer dette - i snitt - førti besøk om dagen. Dyktige bibliotekarer og innsatsvillige kommuner kan løfte enkelte bibliotek godt over gjennomsnittet.

Men vi kan neppe regne med mer enn en dobling - altså åtti besøk om dagen. Hvis dette lille biblioteket holder åpent fem timer om dagen, snakker vi om besøkstall på mellom åtte og seksten personer i timen.

Dersom de betjener seg sjøl, trengs bare en skrankevakt. Men la det være klart: hvis det kommer en ny kunde hvert femte minutt - og alle skal ha litt råd og veiledning - er dette mer enn nok trafikk for en person å holde styr på.

To hundre og ti hovedbibliotek

NOBIs plan er derfor:

1. Fire storbybibliotek, i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette er de eneste norske byene med mer enn 100.000 innbyggere
2. Mellomstore folkebibliotek i byer med 20 til 100 tusen innbyggere. Det blir femten slike.¨
3. Mindre bibliotek i byer og tettsteder med mer enn 2 og mindre enn 20 tusen innbyggere. Det finnes knapt to hundre slike bosettingsklynger i Norge. Hvert av dem får altså sitt eget bibliotek.

Til sammen blir dette omtrent 210 hovedbibliotek. De dekker i hvert fall behovet til to tredjedeler av befolkningen. Så mange mennesker er bosatt i disse byene og tettstedene. Men mange andre besøker dem jevnlig - i forbindelse med arbeid, skole, innkjøp og fritidsaktiviteter.

I de aller største byene trengs det filialer i tillegg til hovedbiblioteket. I de mindre byene burde det være tilstrekkelig med ett fysisk bibliotek. Det utelukker ikke oppfinnsomme ordninger med bokkasser på kino og trådløse soner i byparken. Men slike steder kan ikke være bemannet på heltid av fagutdannet personale.

Ytterligere en halv million mennesker bor i små tettsteder, med mellom to hundre og to tusen innbyggere. Her vil NOBI heller benytte mobile tjenester. En bygd med to hundre innbyggere kan f.eks. besøkes en dag annenhver uke (40 besøk/utlån) - eller 2-3 timer hver uke (20 besøk/utlån) - avhengig av geografien.

Hva skjer på biblioteket?

NOBI tenker nasjonalt - og ser det fysiske biblioteket som et verktøy for politikk på alle nivåer. Vinteren 2005 sa Liv Sæteren:

Nasjonale strategier og satsinger på saksfelt og problemområder som burde egne seg for folkebibliotek kanaliseres ikke til folkebibliotekene i særlig omfang, eksempelvis: informasjonspolitikk og IKT; integreringstiltak og det flerkulturelle Norge; lesestimulering; kulturell skolesekk.

NOBI bruker mye energi på å løfte fram bibliotekenes muligheter i dagens og morgendagens Norge. Folkebibliotekene har mange roller å spille i den fysiske verden: familiested og læringssenter, skriveverksted og lesefabrikk, demokratitorg og debattrom, utstillingsvindu og seniorsurf, integrasjonsarena og internettkafe.

Folkebibliotekene er ... ”underslått” og usynlige. Norgesbiblioteket gjør dem synlige. NOBI utvikler begreper, støtter eksperimenter, oppsummerer resultater og lar dem drysse som mildt sommerregn over bibliotekets åker.

Biblioteket kommer

En fjerdedel av befolkningen bor spredt. De aller fleste bor i nærheten av - dvs. noen kilometer unna - tettsteder av ulik størrelse. Noen ganske få prosent har lang vei til nærmeste "større" sted. NOBI har bedt Statistisk Sentralbyrå skaffe de nøyaktige tallene.

Også disse har krav på gode tjenester. NOBIs utviklingsavdeling jobber på spreng med å finne nye og spennende løsninger - digitalt og sosialt.

Det virtuelle åpner nye muligheter for fysiske tjenester. Helsinki har sin Internet Gas Station - finansiert med penger fra Bill & Melinda Gates Award 2000.

Med dagens teknologi kan en bevegelig bibliotekar ta med seg sin laptop og oppsøke folk på gater og torg. Er det noe dere lurer på? Biblioteket har svaret.

NOBI har ansatt tre kaospiloter. De bruker lunsjpausene til å provosere vanegjengerne. Kan postkontorene få hurtigprintere som lager bøker og artikler på bestilling? Kan vindmøllene utstyres med leseklaver? Kan vi lenke e-bøker - med solceller og bredbånd - til de ytterste holmer og skjær?

Diskusjonene gir gjenlyd over hele kantina.

Beredt til Boka alltid vær: den kommer når du minst den venter nær!

Ressurser

1. Liv Sæteren (2005). Folkebibliotekenes utfordringer sett gjennom planlegging av nye Deichman
2. Magnus Enger (2003). Drømmen om bibliotek.no
3. Tord Høivik (2004). Kniven på strupen

Forskningsdagene 2005: Hva kan bibliotekene gjøre?

Seks trinn til kunnskap

Hva slags tiltak kan bibliotekene finne på - fra små og enkle til de større og mer krevende? Seks trinn på stigen ser slik ut:

1. Arrangere utstilling
2. Arrangere foredrag
3. Samarbeide om temadag
4. Delta på forskningstorg
5. Holde kurs for voksne
6. Organisere aktiviteter for barn

Forskningsdagene spenner over alle typer forskning. De gir gode muligheter til å profilere og markedsføre bibliotekene - og til å bygge nettverk med andre kunnskapsinstitusjoner. Personlig tror jeg mest på en langvarig satsing over 5-10 år, og start gjerne i det små.

Bak Forskningsdagene ligger sterke politiske beslutninger: målet er å engasjere barn og ungdom i krevende, nyttige og ubegrenset fascinerende fagområder.

Forbrukersamfunnet framelsker det lettvinte. Markedet må nødvendigvis løfte fram det som kan kjøpes for penger.

Den dype fagkunnskapen krever og belønner utholdenhet - ikke som et ytre pålegg, men som en indre nødvendighet. Du kan ikke kjøpe deg innsikt - fordi du fortjener det. Det går ingen kongevei til matematikken.

Foreløpig har omtrent femten bibliotek registrert arrangementer til Forskningsdagene. Jeg har nettopp laget en nettside med en geografisk oversikt over tilbudene.

Med tanke på nye arrangører er det bedre å se på tiltakstype. De som er i gang, illustrerer mange muligheter - også for de mindre bibliotekene.

1. Arrangere utstilling

Fagbokutstilling

Bibliotekene i Midt-Troms stiller ut faktabøker for barn. "Spennende nyheter". sier de. "Alt til utlån!"

Dokumentasjonsvitenskap

Studiet i Tromsø stiller ut Barnebøker, dokumentdesign og klesanalyse! - og reklamerer samtidig heftig og begistret for sitt mangfoldige fag:

Dokumentasjonsvitenskap studerer hvordan mennesker bruker forskjellige medier til å kommunisere med og slik skaper dokumenter. Gjennom prosjektarbeid kan studenter arbeide med dokumentasjonsformer innenfor deres eget interessefelt, f.eks. dans, musikk eller andre kunstarter.

2. Arrangere foredrag

Enkeltforedrag

1. Frå tråd til ferdig plagg. Osterøy folkeboksamling og Osterøy Folkeakademi tilbyr foredrag - ved høgskolelektor Lise Finne fra Kunsthøgskolen i Bergen - og har kunstutstilling med samme tema ved Galleri Osterøy i biblioteket.
2. Verre enn sitt rykte? Vikingene slik ofrene så dem. Biblioteket ved Høgskolen i Vestfold har invitert Yngvar Ustvedt til å rakke ned på våre forfedre.
3. Einsteins Norgesbesøk i 1920, Deichmanske bibliotek, filial Majorstua, får besøk av universitetslektor Nils Voje Johansen, Matematisk institutt, UIO, Han skal snakke om dette besøket og om Einsteins teorier. - Kommer E=mc2 egentlig fra Norge?
4. Bekkestua bibliotek i Bærum har hentet bæringen Gaute T. Einevoll, bosatt på Stabekk og professor i fysikk, til å presentere boka "Naturens kode". Medforfatteren Eirik Newth bor i Oslo og kommer dermed ikke på tale.
5. Nabobygda er ikke like lokalpatriotisk. I Asker bibliotek skal Eirik Newth holde foredrag om Romheisen - motorveien til verdensrommet, 29. september kl. 19.

Foredragsrekke

Ås bibliotek i Akershus har invitert tre fagpersoner til å snakke om arrangerer 1800-tallets kunstnere og deres rolle for unionsoppløsningen:

1. Gudleiv Bø: Litterær schizofreni. Dikterne og 1905.
2. Holger Kofoed: Det nasjonale prosjekt i kunst. Dets oppblomstring og sørgelige endelikt
3. Komponist Eyvind Solås tar for seg musikkens betydning for unionsoppløsningen i 1905. Tenkte jeg det ikke - Grieg sto bak det hele!

3. Samarbeide om temadag

Biblioteksjef Vigdis Gjelstad Jacobsen, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, holder foredraget: Hva mener vi med et tilgjengelig bibliotek? Erfaringer fra prosjektet ”Det tilgjengelige bibliotek".

Dagens hovedtema er Universell utforming – moteord eller motiverende strategi. Andre foredrag handler om Smarthus og om Teknologi.

Hele arrangementet er et samarbeid- med Høgskolen i Vestfold, avdeling helsefag/ videreutdanning i re-/habilitering og Deltasenteret - Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Deltasenteret står for det faglige innholdet.

Spennende nye partnere ...

4. Delta på forskningstorg

Små og store steder rundt om i landet organiserer forskningstorg. I databasen finner jeg: Levanger, Sunndalsøra, Drammen, Kristiansand, Kongsberg, Sandnes, Haugesund, Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.

Med ett unntak - teknologibyen Kongsberg - ligger alle disse byene ved havet. Nå består riktignok Norge for det meste av kyst - men likevel: hvor er innlandet?

Jeg har bare funnet ett bibliotek som deltar på forskningstorg: Universitetsbiblioteket i Tromsø er med på Arkitektur i Nord-Norge - fra parlament til naust - en nettbasert arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard.

Den skal vises fram på Forskningstorget i Tromsø. Hovedansvaret ligger hos Faggruppe for kunstvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Også Nord-Norges arkitektforening er med.

***

På toppen av stigen troner - i år som i fjor - et av de "mellomsmå" bibliotekene. Stange kommune har atten tusen innbyggere; fire bibliotekarer; 5,6 årsverk og en høy kunnskapsprofil.

Biblioteknettverket i Midt-Troms er også i fremste rekke.

5. Holde kurs for voksne

Nysgjerrigper er Norges Forskningsråds prosjekt på barneskoletrinnet for å vise barn og unge at det er gøy å forske.

I samarbeid med Nysgjerrigper inviterer Stange bibliotek lærere fra barneskolene i Ringsaker, Hamar, Løten, Stange, Nord- og Sør-Odal, Elverum, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger og Eidskog til en innføring i Nysgjerrigpers arbeidsmetode.

6. Organisere aktiviteter for barn

Forskerkonkurranse

Forskerkonkurranse for barn i alle bibliotekene i Midt-Troms. Enten du er liten eller stor nysgjerrigper så må du vite hvordan du skal finne ut av saker og ting! Nå har du sjansen til å øve deg! .

Aktivitetsdag

Pedagogisk senter og Regionalt biblioteksamarbeid i Midt-Troms har invitert 4.,7. og 10. klasser i regionen til aktivitetsdag

4. klasse kan se høstens stjernebilder, delta i papirflykonkurranse med premie for beste design og funksjon. Elever fra Finnsnes ungdomsskole vil vise fysikkforsøk.

For 7. klasse blir det skrivestafett/ skriververksted og arkitektkonkurranse. Med knekkebrød og kjeks skal Midt-Troms Operahus bygges!

Første forestilling blir Tsjaikovskijs Nøtteknekkeren, vil jeg tro ...

Ellers blir det forskerkonkurranse, utstilling med fagbøker, tidsskrifter, spill, film og CD-rom.

Forskerfabrikken

Biblioteket i Stange arrangerer et realfaglig forskerkurs for barn i 5.-6. klasse i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, Innlandets Vitensenter og Forskerfabrikken. Her skal det

- lages periskop - sånn som i ubåter ...
- foretas kromatografiske analyser - ulike stoffer som beveger seg med ulik hastighet og danner farge striper i glassrør fylt med pulver ...
- sendes opp varmluftsballonger - a la Montgolfier
- lages batteri av sitroner - når mobilen svikter, kan du bare presse litt sitronsaft over den
- utformes DNA-kode med seigmenn - spør meg ikke hvordan ...

Stange bruker studenter fra Høgskolen i Hedmark som veiledere på kurset. Innholdet er utviklet av Innlandets Vitensenter og Forskerfabrikken.

En personlig kommentar

Et Vitensenter, sier Innlandets Vitensenter, er et sted der barn og voksne kan møte vitenskap og teknologi gjennom egen aktivitet, uten forkunnskaper. Målet er å vekke undring, fascinasjon, forskertrang og lærelyst hos publikum.

De nye norske vitensentrene springer ut av museumsmiljøene - men kan også opptre som selvstendige institusjoner. Parallellen til læringssentrene , som springer ut av bibliotekmiljøene, er interessant. Begge betyr endringer i praktisk formidling av kunnskap - som bibliotekene bør undersøke nøye.

Lærerstudentene i Hedmark har forøvrig jobbet i en årrekke som "referansebibliotekarer" for det store nettstedet Puggandplay

Her kan det sendes inn spørsmål i faga matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Det kan søkes etter stoff blant 15 000 tidligere svar i databasen, eller blant 2400 relevante lenker i de ulike faga.

De er sikkert ikke like drevne som våre egne folk på Biblioteksvar. Men det hindrer jo ikke skole-Norge i å bygge opp fokuserte spørretjenester og -ressurser som supplerer? erstatter? utkonkurrerer? bibliotekenes referansevirksomhet.

Ressurser

1. Forskningsdagenes hjemmeside
2. Forskningstorgenes hjemmeside
3. Norges forskningsråd. Formidlingsprogrammet.
4. Uka for voksnes læring.
5. Hva er et vitensenter?

Bildet er tillatt brukt - "courtesy of 3DScience.com"

SK 36: Biblioteklandskapet

Kuler og tørrfisk

Hva betyr folkebibliotekene for lokalsamfunnet i dag? Hvilken rolle kan de spille i framtida? Det er umulig å gi et allment svar på dette spørsmålet.

Både Deichmanske bibliotek i Oslo og de 6 folkebibliotekene i Lofoten har tette forhold til lokalsamfunnet. Men biblioteksjefen på Røst og filialsjefen på Grünerløkka lever under ulike forhold:

- Det er bare en knapp uke siden det sist var skyting på Grünerløkka. Ingen personer ble truffet da ukjente gjerningsmenn pepret restauranten Rehmans med kuler. - Kilde

- Det er storhavet, med Golfstraumen, som preger klimaet på Røst. Milde vintre og kjølige somre, kombinert med den ubønnhørlige vinden, skaper nærmest perfekte forhold for produksjon av øyas viktigste eksportvare, tørrfisk. - Kilde

Bibliotekenes muligheter er avhengig av deres omgivelser. Slik bibliotekvesenet er organisert i dag, er kommunens størrelse svært avgjørende. Folkebibliotekene følger kommunekartet: små kommuner har små bibliotek og store kommuner har store bibliotek.

Fire vektklasser

Bør det være slik i framtida? I departementet drømmer sentrale fagfolk om et "sømløst bibliotek". I bibliotekmiljøet er det bred enighet om at alle innbyggere bør ha adgang til gode tjenester.

Dagens ordning gir neppe den beste løsningen. Det er verre å peke ut alternativer - for det som blir bedre for noen, oppleves som truende av andre.

Revolusjonen er ikke noe teselskap, sa Lenin. Omorganisering er heller ingen spøk. Den norske bibliotekbyen består jo for det meste av glasshus.

Men noen geografiske opplysninger må det være lov å legge på bordet. Norgeskartet er det samme for alle. Samtidig sier jeg litt om geografi og læring. Mer rekker jeg ikke - klokkka nærmer seg 22.30 og oppvasken er ennå ikke satt i maskinen.

Bibliotekstørrelsen følger kommunestørrelsen. Et rask datajakt hos Statistisk sentralbyrå viser at Norges befolkning kan deles i fire jevnstore grupper: de som bor i kommuner med

1. inntil ti tusen innbyggere
2. fra ti til tjuefem tusen
3. fra tjuefem til hundre tusen
4. mer enn hundre tusen

Det er 331 kommuner i den første gruppen, 70 i den andre, 28 i den tredje og fem i den fjerde: Bærum, Stavanger, Trondheim, Bergen og Oslo. Tallene ligger i KOSTRA og gjelder 2004.

Små kommuner

En fjerdedel av Norges befolkning bor altså i kommuner med mindre enn ti tusen innbyggere. Omtrent åtti prosent av kommunene hører til denne gruppen. Den aller minste er Utsira (200 innbyggere) - en øy i havgapet som regelmessig slår alle utlånsrekorder. Den største er Holmestrand (9.600).

Det betyr automatisk at åtti prosent av de norske folkebibliotekenhetene må regnes som små bibliotek. I gjennomsnitt har disse bibliotekene 1.6 ansatt. Omtrent ett hundre bibliotek i denne gruppen har under ett årsverk. Selv de største har sjelden mer enn fire-fem ansatte.

Bare fire har (litt) mer enn fem årsverk: Hammerfest, Vadsø og Sør-Varanger. Til sammen står de små bibliotekene for 29 prosent av årsverkene i folkebiblioteksektoren.

Livslang læring

I de aller fleste småkommunene er folkebiblioteket det eneste tilgjengelige biblioteket for voksne. De regionale høgskolene er imidlertid til stede i et titalls småkommuner. De mest kjente er:

1. Sami Allaskuvla i Guovdageaidnu (altså Samisk høgskole i Kautokeino)
2. Høgskolen i Nesna
3. Høgskolen i Volda
4. Høgskolen i Telemark, med hovedcampus i Bø

Det finnes også avdelinger eller desentraliserte studietilbud i Alstahaug (Sandnessjøen), Gloppen (Sandane), Hammerfest, Vinje (Rauland), Saltdal, Steigen, Stor-Elvdal og Åmot.

Men de aller fleste brukere må klare seg med sitt vanlige bibliotek. Konklusjonen er enkel. Norske politikere har for lengst erkjent behovet for livslang læring. Læring uten bibliotek er lite effektivt. Dette gjelder både formell og uformell læring.

De som skal ha studiepoeng og formelle kvalifikasjoner trenger bibliotektjenester. De som skal ha innsikt, utsyn og overblikk trenger også slike tjenester. Og de krever stadig mer. Det er jo derfor vi snakker om kunnskapssamfunn.

Dersom all læring skal skje på campus, må studiebibliotekene rustes opp. Dersom mye læring skal skje på hjemstedet, må studentene få bibliotektjenester der de bor.

I de små kommunene er det i praksis bare folkebiblioteket som kan sørge for dette. Formelt sett er det lærestedet som sitter med ansvaret. Men universitetene og høgskolene har ikke råd til å opprette hundrevis av nye bibliotekavdelinger. Og hvorfor skulle de nå det - når hver eneste lille kommune allerede har et bibliotek med lokaler, samlinger, nettverk og ansatte.

Fjernstudentene strømmer til sitt lokale bibliotek - som er vant til å betjene alle som banker på døra. Studiebibliotekene er glad til. De har mer enn nok å gjøre med studentene på campus.

Hvem tar støyten? Hvem sørger for lokal kompetanseheving i staben? Hvordan håndteres fjernlån til fjernstudenter? Hvem bygger faglige nettverk mellom de minste bibliotekene? Hvor skal regningen sendes?

Her trengs åpenbart en utredning med muskler ...

Mellomsmå kommuner

I neste vektklasse finner vi kommuner med mellom ti og tjuefem tusen innbyggere. Her bor også en fjerdedel av folket. Listen starter med Stokke i Vestfold og Nannestad i Akershus. Den avsluttes - pent og symmetrisk - med Ullensaker i Akershus og Horten i Vestfold.

De sytti bibliotekene i denne gruppen - som jeg herved døper til mellomsmå bibliotek - har gjerne mellom tre og sju årsverk. Til sammen har disse bibliotekene omtrent 20 prosent av årsverkene - de har altså flere innbyggere per årsverk enn de mindre bibliotekene.

Biblioteksamarbeid

Seksten av disse kommunene huser også en eller flere avdelinger fra de regionale høgskolene. Det gjelder: Alta, Elverum, Førde, Grimstad, Harstad, Kongsberg, Kristiansund, Levanger, Skedsmo (Lillestrøm), Vefsn (Mosjøen), Namsos, Narvik, Notodden, Steinkjer, Stjørdal og Stord.

I disse kommunene er grunnlaget for et samarbeid mellom folkebibliotek og studiebibliotek bedre enn i de minste kommunene. De seksten studiestedene stiller med større ressurser. De trenger heller ikke begrense samarbeidet til samme kommune. Også naboene kan trekkes inn.

Høgskolene er regionale institusjoner, og departementet har gitt dem et ansvar for å delta i innovasjon og næringsutvikling på regionalt nivå. Kunnskapsaktører trenger kunnskapspartnere.

Når folkebibliotekene skal drive kunnskapspolitikk, er høgskolene et nærliggende sted å starte. Hvert enkelt bibliotek er lite - så det er sikkert lurt å gjøre et felles framstøt - kanskje med fylkesbiblioteket som pådriver.

Mellomstore kommuner

Den tredje fjerdedelen av Norges befolkning bor i mellomstore kommuner, med mer enn tjuefem og mindre enn hundre tusen innbyggere. De 28 folkebibliotekene i denne gruppen begynner å ruve - de har som oftest mellom ti og tredve ansatte. Til sammen har de nøyaktig 25 prosent av årsverkene.

Det finnes en håndfull landkommuner i denne gruppen, spesielt i nærheten av Oslo: Ski, Lørenskog, Skedsmo, Ringsaker, Ringerike og Asker. I tillegg kommer vestlandskommunen Karmøy.

Men de aller fleste er bykommuner. Fra den minste til den største ser listen slik ut: Lillehammer, Rana, Hamar, Halden, Gjøvik, Moss, Haugesund, Porsgrunn, Tønsberg, Arendal, Ålesund, Larvik, Sandefjord, Bodø, Sarpsborg, Skien, Drammen, Sandnes, Tromsø, Fredrikstad og Kristiansand.

Her finner vi noe større og mer spesialiserte fagmiljøer. Staben er gjerne fordelt 50/50 mellom bibliotekarer og andre yrkesgrupper.

I det norske biblioteklandskapet er disse bibliotekene jevnstore med de fleste høgskole- og fylkesbibliotekene. I alt har Norge mellom 60 og 70 bibliotek i denne klassen - jeg tror det sportslige navnet må bli weltervekt.

Biblioteksamarbeid

De regionale høgskolene har studiesteder - med tilhørende bibliotek - i de fleste av disse byene (uthevet). Høgskolen i Vestfold er lokalisert på Borre, i nærheten av Horten, og på Eik, rett utenfor Tønsberg. Tromsø har selvsagt universitetsbibliotek i tillegg til høgskolebiblioteket

Geografisk ligger alt til rette for faglige folketreff og folkelig fagsamarbeid. Østfold var tidlig ute. Drammen satser stort. Andre grubler i tenkeboksen.

Kommunene er større, men forutsetningene er de samme. For å investere i voksen læring, må vi investere i bibliotekutvikling. I et læringsperspektiv forsvinner skillet mellom folkebibliotek, skolebibliotek og studiebibliotek - altså bør de tenkes under ett.

Vi trenger bedre pedagogiske modeller for å skjønne bibliotekenes bidrag til læring. Hvor viktige - eller uviktige - er de? Enkelte erfarne fagfolk har begynt å tvile.

Hva skal studentene med bibliotekarer? Hvilken faglighet er det behov for? Det er kanskje læringssentre, med dataveiledere og undervisningsassistenter fra sitt eget fagområde, studentene trenger?

Hva er det egentlig som foregår i samspillet mellom studenter og bibliotekstab - etter kvalitetsreformen?

Storbyene

Den siste fjerdedelen bor i storby-Norge, dvs kommuner med over hundre tusen innbyggere. Det dreier seg konkret om Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger - og forstadskommunen Bærum.

Bibliotekstaben matcher folketallet: 25 prosent av årsverkene utføres i de fem største kommunene. Deichmanske bibliotek har over to hundre årsverk. De øvrige ligger mellom 45 og 90. De fire byene har både universitet og høgskoler.

Bærum - akk ja

Inntil ganske nylig gjaldt det samme for Bærum. BI, som tidligere holdt til i Sandvika, har jo status som universitet. De første årene etter 1994 hadde høgskolen i Akershus sitt hovedsete i husstellærerskolen på Stabekk. Dette er gamle trakter: i femtiåra gikk jeg forbi det ærverdige bygget som kneiset over skoleveien hver eneste dag i årevis.

Men selv Bærum er rammet av utflagging: BI har flyttet til Nydalen og HiAk til Kjeller. Gamle Bærum hadde både bønder og arbeidere. Nå forsvinner produksjonen. Handel og husklynger overtar. Den brede bygda døser i all sin velstand. Rett vest for Oslo virker kunnskapsøkonomien som sovemedisin.

I metropolene kan det skapes store og mangfoldige bibliotekmiljøer på kryss og tvers - hvis partene har tid til å jobbe fram noen felles visjoner for bibliotek og læring i storbymiljøet.

Urbis et orbis

Det norske bibliotekmiljøet består av mange små, selvstyrte enheter. Folkebibliotekene speiler kommunestrukturen. Tanken om det sømløse bibliotek bryter grunnleggende med dagens oppdeling. Forsøket på å bygge et Norsk digitalt bibliotek peker i samme retning. Nettet ignorerer både kommunegrenser, fylkesgrenser og landegrenser.

Strukturendringer som vedtas ovenfra, kan møte innbitt motstand. Vi vil selv styre våre liv. Strukturendringer som kommer stille og gradvis, ved at folk endrer sin daglige praksis, er uimotståelige. Når det ikke skal fattes noe vedtak, er det heller ikke mulig å stemme mot. Framtida går på gummisåler.

Jeg tror det norske biblioteklandskapet er mer utsatt for endring nedenfra enn ovenfra. Kunnskap, læring og innovasjon blir gradvis viktigere - helt uten vedtak. Læring stiller nye krav til folkebiblioteket - og oppgavene kan bare løses i et tettere og mer forpliktende fellesskap enn tidligere.

Vi trenger alltids en utredning i ny og ne - for å samle debatten og kvesse argumentene. Men vi trenger ikke vente på utredningen for å handle.

Den nyvalgte IFLA-presidenten Alex Byrne har valgt partnerskap som sitt slagord. Det betyr å ta kontakt med noen mennesker eller organisasjoner litt utenfor sirklene av kjente, vante, trygge aktører.

For folkebiblioteket kan det være en høgskole. For høgskolen kan det være et folkebibliotek.

Katrina den Store

Guds kvern maler langsomt, sier vi på norsk. - God' s mill grinds slowly, heter det på engelsk, - but it grinds exceedingly small.

Bildene fra New Orleans viser hvor grundig kvernsteinen maler. Det rike, det sterke, det enestående USA virrer hjelpeløst omkring i vannmassene. Verdens mektigste nasjon mestrer ikke virkningene av en grundig varslet orkan. De eneste tydelige ordene vi hører, er beskjeden til soldatene: skyt for å drepe.

Det er 99 år siden den forrige store katastrofen: jordskjelvet i San Francisco (bilde). Jordskjelv kan ingen hindre. Men vi har et medansvar for orkaner.

Drivhuseffekten pumper stadig mer energi inn i atmosfæren. Været blir mer ekstremt. USA vil ikke tenke slik. Landet har lenge stått i veien for effektive tiltak mot global oppvarming. Bilister og oljeselskaper ønsker å fortsette som før.

Det ligger en grenseløs selvbevissthet bak. Etter Sovjetunionens fall har USA vært den eneste kongen på haugen. Skal det stolte USA la seg styre av fremmede folkeslag? Er det ikke Vi som er Loven?

Katrina river masken til side. De som er strandet i Lousiana er USAs fattige. Middelklassen reiste i tide, med fullastede biler og bunker med kredittkort. Det ville jeg også gjort.

De som ikke hadde penger og muligheter ble igjen. Brorparten er fargede. De hvite virker gamle, syke og forvirrede. Bush flyr inn og ut. Myndighetene går i sirkel. Soldatene stiller med gevær. Dette er nyliberal krisehåndtering av beste klasse.

USA bærer rike tradisjoner. Musikken er verdenseie:

Busted flat in Baton Rouge, headin’ for the trains,

Feelin’ nearly faded as my jeans.

Bobby thumbed a diesel down just before it rained,

Took us all the way to New Orleans.

Jeg er mektig glad i USA - jeg har opplevd det som et åpent, gjestfritt og storslagent land. For tjue år siden kjøpte jeg en velbrukt Volkswagen camper i San Francisco - og dro på lykke og fromme mot sørøst. Med mine halvvoksne barn. Fjellene, kaktusene og det solsvidde folketomme landskapet sitter ennå i bakhodet.

USA er som India og Kina - ikke et land, men et kontinent. Jeg måtte selvsagt innom New Orleans og Bourbon Street. Turen endte i New York: - from sea to shining sea.

Amerikanerne er med rette stolte av sin evne til å løse praktiske oppgaver. New Deal-politikken, som var Roosevelts svar på krisen i 1930-årene, er et eksempel. Men Bush skuler mer til Theodor enn til Franklin Delano Roosevelt. Andre land skulle ikke yppe seg: - speak softly, but carry a big stick.

Den siste uka har møllesteinen fullført en hel omdreining. Kongen på haugen har møtt Katrina fra Florida-gulfen. Jeg håper erfaringen sitter.

I beste fall har USA lært at det finnes større makter i naturen enn i politikken. Atmosfæren kjenner ingen landegrenser. Kongen på haugen var bare en guttunge. Og orkanen Katrina har mange søstre.

Alle klager over været, sa Mark Twain, - men ingen gjør noe med det. I dag tar det internasjonale samfunnet Mark Twain på alvor. Vi gjør noe med været.

Sam Clemens - som han egentlig het - kjente Louisiana og Mississippi bedre enn de fleste. Sandbankene i elven flytter seg stadig - og båtene måtte stadig vekk peile dybden. Sam tok sertifikat som elvelos i 1859, bare 23 år gammel. På to favners dyp - når mannen i baugen ropte mark twain! - gjaldt det å styre riktig. Vannet må voktes.

Hører du noe over helikopterduren - kaptein Bush?