Mye nytt på ordfronten

Den faglige debatten om bibliotek er i rask utvikling. USA har det sterkeste bibliotekfaglige miljøet i verden. Bloggene gjør det lett å følge den amerikanske samtalefronten. Samtidig sørger en serie skandinaviske blogger for å fange opp og formidle nyheter, kommentarer og gode artikler bare noen dager etter at de er lansert i USA.

I Digitale tjenester - hvem, hva, hvor? (= Søndag kveld 47) skrev jeg mer utførlig om dette. Her føyer jeg til noen lesetips - både utenlandske og norske:

Lorcan Dempsey's weblog: On libraries, services and networks er helt sentral. Som mannen selv. Han forstår seg på bibliotekene og deres spesielle kultur.

I kakofonien av budskap og kanaler blir den personlige stemmen langt viktigere enn tidligere. Cluetrain Manifesto (1999) er nøkkeldokumentet. Det er også oversatt til norsk.

I often think that it is a pity that the Cluetrain Manifesto is presented in such a way as to appeal to a part only of the audience for whom it would be most useful. Its message that the Internet has made markets into conversations, and that corporations need to enter into those conversations in real ways, is an important one.

Siden manifestet kommer fra markedssiden av vår kultur, klipper jeg her fra Dempsey's kommentar - som også sier noe viktig om bibliotekmiljøets sosiale tetthet:

The library community is very highly networked. ... This high 'interconnectedness' preceded the Internet but has been enhanced by it. In such a networked community 'voice', as Jenny describes it, is very important.

Se også Dempsey's artikkel Discover, locate, ... vertical and horizontal integration

Wikipedia har oppsummert Bibliotek 2.0 (takk til Thomas Brevik). Har noen lenker videre.

Nøkkelartikkelen om Web 2.0 er Tim O'Reillys What Is Web 2.0. Design Patterns and Business Models for the Next Generation of Software . Den er to måneder gammel. Det går fort når bloggerne setter i gang.

Bokmarkedet forandrer seg. Den litterære institusjon er stor og tung, så det går ikke lynraskt. Men endringskreftene står i kø. To vektige norske artikler fra et faglitterært seminar (Et regime foran undergangen? Beredskapsplaner for litteraturen) på Schæffergården i Danmark i oktober:

1. Eirik Newth. Når papiret blir nisjemedium
2. Espen Andersen. Når forleggeren blir filter - den digitale litteraturens økonomi

Espen Andersen (viktig drivkraft bak det nye BI-biblioteket) har også skrevet en frisk oppsummering (engelsk) av boka om "den flate jorda", som beskriver bibliotekets omverden: den globale kunnskapsøkonomien:

"Thomas Friedman's nye bok The World is Flat, som er i ferd med å bli en "must read" (velfortjent, må jeg si) for alle som vil diskutere globalisering.

Positive trekk

1. Seminaret i Danmark viser at Norsk Faglitterær Forfatterforening har tatt utfordringen på alvor.
2. Innenfor NBF er det gruppa SIKT som samler de fleste trådene - seminarene i Bergen (2004) og Trondheim (2005) var viktige fora for det nye. Thomas Brevik poddkaster på Bibliotek 2.0.
3. NBFs innspill til ABM-utredningene er wikibasert - se BibliotekReform.
4. NOLUG er kommet på banen - egen Wiki - med masse 2.0-tips.
5. JBI arrangerer Kunnskapsorganisasjonsdagene 2006 og retter oppmerksomheten mot Google og Amazon . Katalogen - fra fanekort til faneflukt?
   Med denne tittelen ønsker vi å markere at katalogen muligens står ved et veiskille; mange brukere foretrekker nå Google og Amazon framfor bibliotekkataloger. Er bibliotekkatalogene i ferd med å bli et andrevalg eller til og med overflødig? Ad. 5: se også på LibraryThing - lynrask import av bokposter til din private digitale bibliotekkatalog
6. Et innovativt "ikke-bibliotek" har fått NBF-prisen som Årets bibliotek. Grattis! Og ikke gratis.
   

Ordene fra begrunnelsen er viktige: - Læringssenteret har gjennom sin kontinuerlige samordning av studiearealer, bibliotek, AV og IKT-støtte til studenter og forskere bidratt til at bibliotektjenesten er satt inn i en tydelig pedagogisk sammenheng.

Bibliotekenes framtid (mener jeg) ligger i å plassere seg innenfor brukernes dagligliv - i studier og skole (som på HiOs læringssenter), i arbeidslivet (som nødvendig ledd i produksjonen) og på fritida.

I læringssammmenheng styres brukerne (langt på vei) av lærerne; i arbeidssammenheng av virksomheten; på fritida av egne interesser.

Web 2.0 (og alle andre endringskrefter) forandrer brukernes aktiviteter. Folkebibliotekets utgangspunkt må være: hva vil folk velge å gjøre med sin fritid i 2010?

Den eneste dugelige bibliotekstrategien er: Følg dem dit! Og forøvrig en riktig god onsdag til besøkende på Plinius.

SK 48: Produktivitet på bibliotek

Rett vei til målet

Det å lage gode indikatorer er krevende. I fjor (2004) skrev jeg artikkelen Når statistikk blir politikk, som en innføring i disse problemene i tilknytning til bibliotekstatistikken.

KOSTRA er et verktøy for å sammenlikne offentlige tjenester på tvers av kommunene. Tanken er fornuftig: lær av de som gjør det bra - og dytt på de som henger etter. Skal KOSTRA fungere etter planen, må tallene både være korrekte og relevante.

En indikator er en pekefinger. Index finger heter det på engelsk. Pekeren sier: gå i denne retningen.

Jeg støtter KOSTRAs grunnleggende ide: å måle for å sammenlikne og å sammenlikne for å forbedre. Men jeg har kritisert bruken av indikatoren utlån pr. årsverk. Den peker i feil retning.

De som legger hovedvekten på denne indikatoren, sier at folkebibliotekene bør maksimere utlånet - framfor å tilby barn, ungdom, studenter og voksne et sted å lese, utforske, studere eller møte andre mennesker. Eller å utvikle nye nettbaserte tjenester.

De sier implisitt: bli en utlånskiosk! Det er bare utlånet som teller.

Hold balansen!

Alle styringsindikatorer peker i en eller annen retning. For å styre fornuftig, trenger vi å se på flere indikatorer samtidig. En bedrift som bare maksimerer profitt, vil neppe ta vare på arbeidsmiljøet.

Et bibliotek som sørger for at alt er pinlig korrekt - vil få problemer med responstiden. En skoleelev vil heller ha et brukbart svar i dag enn et perfekt svar om tre uker - lenge etter at oppgaven er levert. Livet dreier seg ikke om å maksimere, men om å balansere.

Begrepet balansert målstyring fanger opp denne tanken. Vi har flere mål samtidig - og må fordele våre ressurser slik at helheten henger sammen.

Ideen kommer fra næringslivet, men blir også tatt i bruk i offentlig sektor. Ett av poengene med balansert målstyring er at de aktuelle etatene selv foreslår indikatorer. Det er et viktig poeng, som åpner for reell og meningsfull innflytelse på det statistiske styringssystemet.

I dag inneholder KOSTRA så lite informasjon om folkebibliotekene at det ikke er mulig å bruke KOSTRA-tallene på en fornuftig måte. I slutten av september 2005 skrev jeg Den store ønskelisten med konkrete forslag til forbedringer.

Kan vi måle offentlig produktivitet?

Forrige uke fikk jeg en interessant henvendelse, som gjør det naturlig å ta diskusjonen videre. En større norsk kommune har nemlig bedt folkebiblioteket foreslå en indikator for produktivitet.

Nå er produktivitetet mangesidig begrep. En produktiv forsker skriver mange artikler - men trenger jo ikke måle innsatsen i penger. Det har god mening å definere forskerens produktivitet som artikler pr. år.

Det den aktuelle kommunen er ute etter, er "kostnad per enhet". Jeg regner med at kostnaden skal måles i kroner - og da er det snakk om økonomisk produktivitet. Spørsmålet blir:

1. Har det mening å snakke om bibliotekets økonomiske produktivitet?
2. Hvordan skal denne produktiviteten måles?

Jeg svarer ja på det første spørsmålet. Det har mening å stille spørsmålet. Det er mulig å vurdere biblioteket i et nøkternt økonomisk perspektiv. Får vi - dvs. kommunen, innbyggerne og skattebetalerne - valuta for pengene?

Men fordi bibliotekets virkninger er mangesidige, og oppstår i tett samspill med resten av lokalsamfunnet, er det vanskelig å måle produksjonen. Dette var jo bakgrunnen for Svanhild Aabøs doktoravhandling nå i vår.

I stedet for å tallfeste produksjon, spurte hun kommunens innbyggere om hva de var villige til å bruke på biblioteket. Svaret var svært positivt sett fra bibliotekenes side: hver krone investert ga en opplevd gevinst på fire kroner.

Det aktuelle biblioteket kan imidlertid ikke nøye seg med å si: dette er for vanskelig å måle. De kan heller ikke bruke Aabøs metoder - som er teknisk krevende og forutsetter kostbar datainnsamling i form av intervjuer. Enkle, systematiske målinger - av typen KOSTRA - er på vei inn, enten vi liker det (sjelden) eller ikke (ofte).

Forslag til indikatorer

Bibliotekets oppgave blir da å finne fram til en brøk K/E, der telleren K er bibliotekets kostnader og E er antall enheter biblioteket produserer. Siden vi holder oss innenfor en enkelt kommune, trenger ikke denne indikatoren bygge på de ganske få variablene (utlån, årsverk, regnskap, ...) som er med i KOSTRA.

Kostnad per enhet brukes til sammenligning med seg selv over tid. Sammenligning med andre kommuner benyttes KOSTRA nøkkeltall.

Den aktuelle kommunen har også en fornuftig tilnærming til bibliotekets deltakelse i utviklingsarbeidet. Den sier at det er viktig å velge en indikator som oppfattes som rettferdig og som tjenestestedene (biblioteket) har mulighet for å påvirke.

Vi trenger en K og vi trenger en E. La oss starte med E-en, som på en eller annen måte skal fange opp antall produserte enheter.

Folkebibliotekene tilbyr sine tjenester på to måter: gjennom det fysiske biblioteket og gjennom sitt nettsted. Den fysiske tilgangen bestemmes av åpningstida. Den virtuelle tilgangen er stort sett ubegrenset i tid (24/7/365), men begrenset av hva som finnes på nettstedet.

Vi har imidlertid ett viktig unntak. Chattekanalen i Biblioteksvar er en virtuell tjeneste med begrenset åpningstid (Mandag–fredag kl. 10–16).

Det fysiske biblioteket tilbyr to typer tjenester: aktiviteter på stedet og utlån som tas med hjem. Det betyr at folkebiblioteket - i et økonomisk perspektiv - stiller med tre separate produkter:

1. virtuelle tjenester - som er tilgjengelige hvor som helst
2. besøkstjenester - som bare er tilgjengelige inne på biblioteket
3. utlån - som normalt hentes på biblioteket, men som brukes hjemme
   

Bibliotekets ressurser, enten vi snakker om personalet, plassen, mediene eller budsjettet, må fordeles på disse tre hovedoppgavene. Vi kan alltid maksimere en av dem ved å fjerne de to andre. Men da driver vi i praksis ubalansert målstyring.

I dag blir folkebibliotekenes utlån preget av spenningsbøker. Mer enn halvparten av de hundre bøkene på utlånstoppen er grei underholdningslitteratur: Holt og Lindell, Brown og Mankell.

Det er sikkert samfunnsøkonomisk lønnsomt at vi slipper å kjøpe disse bøkene. Men dersom folkebibliotekene også skal bidra til refleksjon og læring, til fellesskap og kulturell produksjon, bør de oppfordres til å maksimere andre ting enn det rene utlånet.

Åpningstid

Ethvert bibliotek kan altså sies å bruke personalressurser på å produsere åpningstid - som vi vet er en viktig størrelse for brukerne. Men alle timer er ikke like verdifulle. Et bibliotek som holdt oppe fra kl. 2400 til 0600 hver natt, ville neppe bli særlig populært.

Når det gjelder åpnimgstid, har dessuten publikum og bibliotekets ansatte ofte ulike interesser. De fleste mennesker ønsker å følge den "normale" dags- og ukesrytmen: jobbe om formiddagen fra mandag til fredag - og disponere sin tid som de vil resten av uka.

Siden folkebiblioteket i stor grad brukes av folk i deres fritid, og brukeren skal stå i sentrum, forventer jeg et økende press på biblioteket om å holde åpent på ettermiddager, kvelder og i helgene. Det som passer godt for publikum, kan lett gi ubekvem arbeidstid for de ansatte.

Innenfor en enkelt kommune kan vi fange opp slike momenter ved å vekte timene. Vi kan for eksempel si at

1. hver formiddagstime teller som EN tidsenhet
2. ettermiddagstimer (f.eks 17-21) og lørdag formiddag (f.eks 09-17) teller som 1,25 tidsenhet
3. lørdag ettermiddag (17-21) og søndag formiddag teller som 1,5 tidsenheter

Utlån og besøk

Åpningstida forteller i seg selv ingenting om aktivitetene rundt biblioteket. Utenfor Norge har jeg sett storslåtte bibliotek der personalet bare satt og ventet - men også yrende myldring av folk i pinetrange lokaler.

I forrige århundre - det tjuende etter keiser Augustus - ble utlånet betraktet som det viktigste uttrykk for folkebibliotekets bidrag til kunnskap og kultur. I dette århundre - det tjueførste - tror jeg besøkstallene blir viktigere for å bedømme bibliotekenes inndsats.

Det gjelder både de som stikker innom biblioteket som et praktisk sted i hverdagen - og de som flyr på vevens vinger til det sømløse biblioteket via nærmeste PC eller mobiltelefon.

Men la oss starte med utlånet. Fra 1945 til 1990 ble folkebibliotekenes samlede utlån av bøker femdoblet. Deretter sank det fram til 2002. Det kom et bitte lite oppsving i 2003 og 2004. På grunn av den store etterspørselen etter elektroniske og digitale media, har imidlertid det samlede utlånet fortsatt å stige. Også utlånet per innbygger har økt litt.

Fra 2003 til 2004 steg bokutlånet med 0,5 prosent, det vil si likt med befolkningsveksten, mens utlånet av nye media økte med 13 prosent.

Mange kommuner har lagt stor vekt på utlån per årsverk. Det betyr i praksis at alle enheter teller likt. Lindells Rødhette og Stendhals Rødt og svart kommer ut på ett. The invisible man av H.G. Wells veier det samme som Usynlig, Albert Åberg.

Antall lån gir derfor et svært overfladisk bilde av hva lånerne sitter igjen med der ute i samfunnet. Krim får tiden til å gå. Klassikere får tiden til å stå stille. Da får sjelen arbeidsro.

Dagens biblioteklov legger vekt på "kvalitet, allsidighet og aktualitet". Det er lett å få brukerne til å velge aktuelle bøker - dersom de er inne. Det krever større innsats å bidra til kvalitet og allsidighet.

Dersom bibliotekets hensikt er å øke utlånet - og alle enheter teller likt - bør sjefen instruere staben om å satse maksimalt på medier og sjangre som vi vet er etterspurt. Det betyr å bruke innkjøpsbudsjettet - det som måtte være igjen etter siste slankekur - til å anskaffe dataspill, DVD-filmer, lydbøker, populære barnebøker og kriminalromaner.

Men det var neppe meningen med KOSTRA. Økonomisk sett har bibliotekene samme problem som sykehusene. Hvis et sykehus får betalt per operasjon - enten det dreier seg om liktær eller hjernesvulst - vil fristelsen til å spesialisere seg på fotenden være stor.

Kvalitetsutlån

Skal utlånet først brukes som et produksjonsmål, virker det derfor rimelig å vekte det som lånes ut. Kvalitetsutlån bør favoriseres - slik at biblioteket blir belønnet for å følge den overordnede instruksen : å satse på kvalitet og allsidighet.

Jeg ser for meg mange morsomme diskusjoner om hvordan ulike bøker og medier skal vektes. Men problemet er velkjent i universitetskretser. Vi kan lære mye av de nye systemene for vurdering av vitenskapelig publisering..

Og ikke minst den intense debatten rundt systemene. Statistikk er politikk. En indikator blir en diktator: dette må du gjøre for å bli anerkjent.

Når akademiske publikasjoner kan vektes - og deretter telle i budsjettsammenheng - må vi også kunne lage systemer for å vekte mer populære tekster.

Hvis standard måleenhet er EN Åberg, kan vi kanskje sette en norsk krim lik fem Åberg. Tyngre verker måles i Strindberg. Det kan passe bra å sette en Strindberg lik to krim, slik at ti Åberg blir lik en Strindberg.

Jeg kan allerede høre framtidas nyheter for mitt indre øre:

Oslo Børs & Verdensbibliotek, tekster og konsultasjoner. Kursen på Peer Gynt tok seg opp fra 12 til 13 Åberg i går. Den voksende japanske etterspørselen kan bringe verdien ennå høyere. Hamlet kjøper 2,2 - selger 2,1 Strindberg. All omsetning av Dan Brown er stoppet inntil videre - Amazon mistenkt for dumping.

Besøk i tall og tid

Jeg har antydet at vi i framtida bør se mer på hvordan brukerne utnytter biblioteket enn på utlånet i og for seg. Det aller enkleste målet er selvsagt antall fysiske besøk. Tar vi hele befolkningen under ett, ligger dette tallet på ca. fem besøk per år. Dersom vi skiller mellom brukere og ikke-brukere, forteller statistiske utvalgsundersøkelser at

1. at halvparten av befolkningen ("brukerne") er innom et folkebibliotek hvert år
2. at brukerne gjennomsnittlig besøker biblioteket ti gsanger i året

Andre studier antyder at minst halvparten av bibliotekbesøkene ikke dreier seg om å låne, men om å oppleve eller foreta seg noe på biblioteket. Etter hvert som bøker blir billigere, og mye annen informasjon blir tilgjengelig på nettet, får de fysiske folkebibliotekene større betydning som sosiale arenaer.

De blir internettkafeer for innvandrere og pauserom for voksne. De blir tilholdssteder for barn og læringssentre for studenter. Det leses og læres, spilles og lekes. De fungerer som bortekontor for turister og som mediaverksteder for ungdom. Det snakkes og skrives, vitses og vises fram.

Antall besøk

Antall bibliotekbesøk i løpet av året kan gi et første bilde av våre nye måter å bruke biblioteket på. Målingen kan ha sine tekniske problemer - de ser jeg bort fra i denne runden. Bibliotekstatistikken forteller om klare forskjeller mellom store og små bibliotek når det gjelder bruk på stedet.

I de større kommunene, fra femten tusen innbyggere og oppover, ligger besøkstallet på 5,7 pr. innbygger. Utlånet ligger også på 5.7. Her er det altså i gjennomsnitt ett utlån pr. besøk.

Det betyr i praksis at minst halvparten av besøkene ikke dreier seg om utlån. Folk kommer til biblioteket av andre grunner.

I de mindre kommunene, fra 3 til 15 tusen unnbyggere, var det 4,1 besøk pr. innbygger. Her lå utlånet på 5,2. Det tilsvarer 1,3 utlån pr. besøk. I de aller minste kommunene, med under tre tusen innbyggere, er det 3,6 besøk og 5,7 utlån pr. innbygger. Det tilsvarer 1,6 utlån pr. besøk.

Jo større kommunen er, jo større er altså besøkstallet i forhold til utlånstallet. Det tyder på at de store bibliotekene også er viktige som oppholds-, møte- og arbeidssteder.

Her har vi bare sett på gjennomsnittstall for store grupper av bibliotek. Tallene forteller ingen ting om den enkelte kommune. Det finnes mange små bibliotek som er godt besøkt og har et rikt tilbud av aktiviteter på stedet. Andre fungerer mer som utlånsstasjoner.

Det som generelt er viktig, er å ta like mye hensyn til besøkstall som til utlånstall. De beskriver hver sin del av bibliotekets profil.

Besøkstid

For å vurdere bibliotekets nytteverdi, burde vi helst målt de langsiktige konsekvensene av bibliotekbruk utenfor biblioteket - to, ti, tjue år etter at brukerne første gang krysset terskelen til bokas hellige haller. Foreløpig må vi nøye oss med enklere data.

Der det er enkelt å bruke besøkstellere, er det noenlunde greit å måle besøkstallet. Måleenheten = antall besøk. Men dette tallet forteller ingen ting om hvor lenge folk oppholder seg på biblioteket, og slett ingen ting om deres aktiviteter - hva de faktisk gjør - i bibliotekrommet.

Det er fullt mulig å registrere dette også. Med litt arbeidsinnsats kan vi finne ut hvor mange timer våre brukere tilbringer på biblioteket. Med litt mere arbeidsinnsats kan vi også kartlegge hva de holder på med.

Trafikktelling kaller danskene det:

Trafiktællingen fortæller historien om dagligdagen på det danske folkebibliotek anno 2004, og den præsenterer ny viden om hvor længe brugerne opholder sig på biblioteket, og hvilke bibliotekstilbud de benytter. ... .

Baggrunden for trafiktællingen var en undren over udviklingen i biblioteksstatistikken. Her fortæller de tørre tal at antallet af besøg i bibliotekerne stiger, mens antallet af lån og lånere falder/stagnerer.

En sådan udvikling afføder nysgerrige spørgsmål om hvad de besøgende så egentlig foretager sig når de ikke låner materialer.

I Danmark ble trafikktellingen gjennomført som en større, frittstående undersøkelse. Jeg tror en tilsvarende undersøkelse i Norge kunne være nyttig både i strategidebatten og i planleggingen ved de enkelte folkebibliotekene.

Men det er også fullt mulig for de fleste bibliotek å lage nyttige trafikkanalyser - etter en standardisert og enkel oppskrift - helt på egen hånd. Her vil jeg bare skissere en minimumsoppskrift.

Finn besøkstimene

Velg ut et håndterbart antall telledager gjennom et bibliotekår. Dagene må ha god spredning på ukedager og årstider. De må fastlegges i forkant, fortrinnsvis ved en mekanisk prosedyre, slik at vi ikke blir fristet til å velge de hyggeligste tidene med mye besøk.

Et eksempel: Start med første mandag etter 1. januar. La en person gå raskt gjennom bibliotekets lokaler - en gang i timen - og tell antall brukere. La oss si biblioteket holder oppe fra 1000-1700 denne dagen, og at tellingene foretas kl. 1030, 1130, ... , 1630.

Summen av de sju tallene vil da - sånn omtrent - være lik antall besøkstimer på biblioteket denne første mandagen. Gjør det samme hver femtende dag gjennom resten av året.

Da får du en serie besøkstimer for mandager, tirsdager, osv. - inkludert søndager, hvis biblioteket har søndagsåpent. Beregn gjennomsnittet for de ulike ukedagene - og anvend dem på alle dager biblioteket har hatt åpent. Summen blir antall besøkstimer gjennom hele året.

Det finnes enkle teknikker for å trekke mer informasjon ut av disse tallene. Men slike detaljer får vente til det kommer noen som vil ta denne metoden i bruk.

Hva med produktiviteten?

Det har god mening å si at antall besøkstimer er et viktig uttrykk for bibliotekets produksjon av tjenester. Biblioteket kan påvirke besøkstida på flere ulike måter:

• ved lengre åpningstid
• ved bedre tilpasset åpningstid,
• ved å utvikle nye tjenester på biblioteket
• ved å rekruttere nye grupper inn i biblioteket
• ved styrket markedsføring (gitt at produktet holder mål ...)
• og på mange andre måter
  

Skal vi beregne produktiviteten (K/E), må vi kople produksjonen - i dette tilfelle antall besøkstimer - til de ressursene som brukes for å "produsere" mange og lange besøk.

Besøkstid fanger opp mye av det som skjer ved et bibliotek. Mange slags ressurser er relevante for å trekke folk inn i huset: vennlig og kyndig personale, hyggelige lokaler, godt teknisk utstyr, "riktige" åpningstider, osv.

Men hvis biblioteket - la oss si - samtidig utvikler et nettsted for skoleungdom, digitaliserer lokalhistorisk materiale og deltar i den nasjonale spørretjenesten Biblioteksvar, bruker den ressurser som ikke kan anvendes til å forlenge åpningstida.

Bibliotekets utadrettede digitale tjenester representerer en annen produksjonslinje. Disse tjenestene kan også vurderes økonomisk, men det vil kreve andre indikatorer.

Det samme gjelder i noen grad utlånet. Hvis biblioteket bruker mediebudsjettet til å anskaffe lettlest krim, herregårdsromaner og populære videoer, vil mange brukere bare stikke raskt innom. Det leses mye på biblioteket - men her leser folk andre medietyper enn hjemme i godstolen: aviser og tidsskrifter, atlas og tegneserier, dataspill og svære billedbøker.

Jeg sier forsøksvis: biblioteket disponerer et antall årsverk N. Noen av disse er allokert til (bundet opp i) aktiviteter som ikke - eller i svært liten grad - påvirker besøket.

La oss si at biblioteket bruker U årsverk til å sørge for utlånsvirksomheten og V årsverk til å utvikle sine virtuelle tjenester. Da vil S = N - U - V være de årsverkene som kan brukes til tjenester på stedet - som veiledning og opplæring, bokprat og eventyrstund, møter og utstillinger.

La B være antall besøk og Bt være antall besøkstimer i et regnskapsår. Da er produktiviteten i forhold til antall besøk (en svært grovmasket størrelse):

Besøk pr. årsverk = B/S

Bruker vi besøkstimer (og tar oss bryet med å måle dem) får vi en atskillig mer relevant indikator for produktivitet:

Besøkstimer pr. årsverk = Bt/S

Til slutt: ingen ting av dette kan gjøres helt mekanisk. Vi er ikke lenger i Taylors og samlebåndets tid.

Tyske Ulla Wimmer holdt et glimrende foredrag om indikatorutvikling som politisk prosess på en satellittkonferanse i Bergen rett før IFLA 2005. Jeg takket henne etterpå. All fornuftig bruk av statistikk i arbeidslivet forutsetter en samtale- og en refleksjonsprosess, der de som måler og de som måles avklarer hva som skal gjøres og hvorfor.

Ressurser

1. Tord Høivik (2004). Når statistikk blir politikkk
2. - (2005). Den store ønskelisten
   
3. Ulla Wimmer (Kompetenznetzwerk für Bibliotheken beim Deutschen Bibliotheksverband e.V ) (2005). The strategic dimensions of performance measurement. Abstract
   

Krim på topp

Listetoppene

De fleste norske folkebibliotek bruker biblioteksystemet Bibliofil. Hver måned lager Bibliofil en samlet liste over de mest utlånte titlene siste halvår. Denne listen er nyttig for de som vil føle lesernes interesser - og bibliotekenes virksomhet - på pulsen.

La oss se på de hundre mest utlånte bøker sommeren og høsten 2005 - sammenlignet med 2003. Bibliofils liste er ordnet etter popularitet (antall utlån). Nederst på Bibliofilsiden finner du lenker til eldre lister.

For å få en bedre oversikt over hvilke sjangre og forfattere som dominerer, har jeg stokket om på titlene og laget grupperte lister: se 2003 og 2005.

To tredjedeler krim

Konklusjonen er enkel: underholdningslitteraturen, med hovedvekt på krim, utgjør omtrent to tredjedeler av de mest utlånte titlene for voksne lesere.

I 2003 ble de lette sjangrene i noen grad dominert av oversatte bøker - 35 oversatte mot 29 norske titler. I 2005 har norske forfattere tatt over, med 34 norske mot 27 oversatte bøker.

Om dette avspeiler noen dypere trend, vet jeg ikke. De som kjenner bokmarkedet bedre, kan sikkert forklare hva tallene betyr.

En tredjedel romaner

Romanene utgjør en snau tredjedel. Her står norske forfattere langt sterkere, med 30 av 34 titler i 2003 - og med 23 av 29 i 2005.

Kort sagt: den mest populære bokcocktailen består av 2/3 krim og 1/3 roman - pluss en liten dash fagbøker, gjerne med skjønnlitterær aroma (Baigent, Seierstad). Alt ristes grundig og serveres mens bøkene ennå er gode og varme.

Utlån og besøk

Hva mer er det å si?

Det er lett å måle hva folk låner fra biblioteket. Det er vanskelig å måle hva folk gjør på biblioteket. Derfor er det lett å undervurdere bibliotekets rolle som møteplass. Vi registrerer utlånet i detalj - men har bare en vag anelse om besøkene.

Jeg vil tippe at aktivitetene inne i bibliotekrommet, i dagens Norge, har blitt like viktige som utlånet. Store norske bibliotek, sier rapporten Fritt valg (s.11).har registrert at bare 30 % av de besøkende låner med seg noe når de går.

Noen er nok innom ens ærend bare for å levere, men det er sannsynlig at minst halvparten av besøkene ikke dreier seg om sirkulasjon, men om aktiv bruk av biblioteket som sted.

Når bibliotekstatistikken skal revideres - arbeidet starter etter nyttår sier ABM - bør besøksstatistikken stå sentralt. Også museene vil ha stor nytte av bedre metoder for å kartlegge aktivitetsprofilen hos de besøkende.

Store undersøkelser

Svenskene har undersøkt bibliotekbesøk i 2002 (Kulturbarometern 2002, s. 62) - og har tallfestet en rekke aktiviteter utover utlån og innlevering: lest bøker; søkt etter informasjon; lest aviser eller tidskrifter; brukt PC; lyttet til musikk; lyttet til video; besøkt et arrangement; drevet slekts- eller lokalforskning.

I forbindelse med bibliotekutredningen har ABM-utvikling gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å gjennomføre en større brukerundersøkelse høsten 2005 (kilde). DXet har vært gjennomført tilsvarende undersølelser i 1978, 1988 og 1998.

2005-undersøkelsen vil bygges over samme lest som 1998-undersøkelsen for å få sammenlignbare data.

Den vil imidlertid utvides til å omfatte alle typer bibliotek og et viktig moment er å undersøke bruk av bibliotek på tvers. I tillegg vil det også settes søkelys på ikke-brukere av bibliotek.

Undersøkelsen vil også gi mer informasjon om biblioteket som møteplass og som læringsarena. Rapporten fra undersøkelsen ventes januar 2006.

Jeg har brukt noen av dataene fra 1988 og 1998 i IFLA-artikkelen (2005) Comparing libraries - se del 4 om Loans, users and visits - og ser jeg fram til nye og fyldigere tall fra 2005.

Hvordan skal vi tolke utlånstoppen?

Listetoppen forteller en god del om lesevaner. Publikum etterspør underholdning. Fortrinnsvis av god kvalitet. Og hvorfor ikke - når jobben er gjort og hjernen er vridd som en vaskefille.

De aller beste timene på dagen, sa Leon Trotsky, hadde han sent på kvelden. Da kunne han legge kommissærfrakken og den Røde Arme til side - og avslutte dagen i senga med franske underholdningsromaner.

Før TV-en erobret stua, gjorde Agatha Christie og Ed McBain, Knut Gribb og Nero Wolfe samme nytten som Politiagentene og Kalde spor. Livsledens banemenn. Sløvhetens tyggegummi. Herlig ansvarsfri lesetid. Norge i femtiåra - det var kjedelig, det!

Det er i grunnen rart at så mange forbrytere blir tatt her i landet - etter tredve års lesing vet vi jo alt om fingeravtrykk, tropiske giftplanter og alibiets edle kunst. Kanskje er det omvendt: at alle uoppklarte mord skyldes bibliotekets flittige brukere? Det er de femti prosentene som ikke besøker biblioteket som havner på tiltakebenken.

Utlånsstatistikken i Storbritannia forteller om enda større omsetning av triviallitteratur. Britene besøker sine folkebibliotek omtrent like hyppig som nordmennene. Men de bruker dem i langt høyere grad som utlånsstasjoner.

Utlånstallene pr. hode er høyere i Storbritannia - men bruken av tilbud inne på biblioteket ligger lavere. De slår seg ikke ned innendørs på samme måte som i Norge, eller Sverige, eller Danmark.

Uansett - både krim og fotball hører med til det utbedrede kulturbegrep. Men når vi lager bibliotekstrategier, er det kanskje ikke krimmen vi bør satse mest på?

Norske bibliotek får stadig større betydning som steder der det foregår noe. Dette blir tema for neste Søndag kveld 27.11. En ekte statistisk cliff-hanger, altså ...

Ressurser

Oversatt litteratur lider
- Den sterke norske støtteordningen skviser oversatt litteratur ut av bibliotekhyllene. Kundene risikerer å gå glipp av gode utenlandske bøker fordi de norske bøkene har tatt fullstendig overhånd.

Verdensbiblioteket
hundre klassikere på topp

Meningsløse driftsutgifter

Solveigs sang

De viktigste tabellene i folkebibliotekstatistikken for 2004 er nå på plass hos ABM-utvikling. De vil bli studert i mange bibliotek og økonomiavdelinger rundt om i Norge. Men vil de bli tolket fornuftig?

For et par måneder siden (Den store ønskelisten) oppfordret jeg ABM-utvikling og Statistisk Sentralbyrå om å styrke statistikken, slik at tallene ikke blir mistolket av kommuner og politikere med liten tid og stor sparekniv.

ABM-utvikling vil starte et utredningsarbeid over nyttår. Det er bra. Men i Norge er vi ikke forvent med raske utredninger. Det kan gå både vinter og vår før nye indikatorer er på plass i KOSTRA. Jeg gjentar hovedpoenget fra september:

Tallene som publiseres om norske folkebibliotek i KOSTRA har på kort tid fått stor betydning for bibliotekenes budsjetter. En rekke kommuner har opplevd at tallene brukes til å vurdere bibliotekenes effektivitetet - i betydningen utlån per årsverk. Bibliotek med "for lav effektivitet" har opplevd budsjettkutt helt opp til flere millioner kroner på årsbasis.

Solveig kunne tillate seg å vente. Hun hadde ingen budsjettøks hengende over hodet.

Nå kommer tallene fra 2004. De må tolkes. Folkebibliotekene må sørge for å forklare - høyt og tydelig - hva dagens statistikk forteller om bibliotekenes virksomhet. Vi må også forklare hva tallene ikke kan brukes til.

Bibliotekenes lønns- og medieutgifter pr. innbygger gir et rimelig godt bilde av hvor store ressurser kommunene bruker på sine bibliotektjenester. De kan sammenliknes fra en kommune til en annen.

Bibliotekenes samlede driftsutgifter pr. innbygger kan ikke sammenliknes. Det skyldes at utgiftene til husleie, som er den største overheadposten, bare inngår i førti prosent av bibliotekbudsjettene. Nesten seksti prosent av kommunene gir bibliotekene "fri stasjon": husleien dekkes av kommunen sentralt og føres ikke på bibliotekets eget budsjett.

Andre overhead-utgifter, som datautstyr, vaktmestertjenester og vask, kan også bli postert sentralt. Det varierer, og ingen har særlig oversikt. Moralen er: sammenlign gjerne bibliotekenes utgifter til lønn og mediekjøp pr. innbygger - men se bort fra de samlede driftsutgiftene. Driftstallene måler ikke sammenlignbare størrelser.

Dessverre er det de meningsløse driftsutgiftene, og ikke de meningsfulle lønns- og medieutgiftene, som er tatt inn i KOSTRA. Skyt ikke på meg - jeg satt ikke i komiteen som valgte å gjøre det slik.

Over hodet på folk

Det er lett å dokumentere meningsløsheten. Jeg bruker tallene fra min egen kommune, Akershus, men hvem som helst kan gjøre det samme i andre fylker. Tallene kan hentes fra ABM-statistikken.

I Akershus (2004) varierte utgiftene til lønn og medier fra omtrent 90 kroner pr. innbygger i den "fattigste" kommunen til 240 kroner pr. innbygger i Asker. Gjennomsnittet for Akershus var 176 kroner - og for hele Norge 183 kroner pr. innbygger.

Dette er store og reelle forskjeller. De avspeiles i utlånet og sikkert i aktivitetsnivået forøvrig. Den første kommunen hadde en "omsetning" på 3,4 utlån pr. innbygger - mens Asker lånte ut mer enn dobbelt så mye (7,2).

Hvis vi setter (L+M)-gjennomsnittet for Akershus til 100 %, lå Asker på 138 %. Den nederste verdien var 52 %. Dette er meningsfulle tall.

Asker har hatt råd til å satse pga. sin fine plassering. Her bor det mange godt lønnede folk med jobb i Oslo-området. Den sosiale sammensetning er en gave fra Himmelen - eller fra nyere norsk Historie. Kommunen har i tillegg valgt å satse på flott kulturhus og standsmessig bibliotek. Det må den roses for.

Heldig-flinke Asker kjenner jeg ganske godt. Jeg er vokst opp i Bærum og har fjerne slektninger fra gården Syverstad i Asker. Den uheldige kommunen har jeg bare passert på gjennomreise. Den ligger selvsagt i Akershus Øst, i Oslos mørke slagskygge, langt fra vekstaksen som spruter av energi og dyre konsulenter fra Sinsenkrysset til Gardermoen.

Hvor mye av det lokale bibliotekbudsjettet som er politikernes ansvar, og hvor mye som må tilskrives Historiens dampveivals vet jeg ikke. Men det var nå heller ikke mitt poeng.

Her kan vi fortsatt sammenlikne og forklare. Tallene gir mening.

Selvskudd utlagt

Vi kan beregne overheadpostene ved å ta de samlede driftsutgifter og trekke fra lønn og medier. Da får vi noen pussige tall. De tre kommunene som ligger på overheadtoppen i Akershus er Bærum, Sørum og Gjerdrum.

Gjennomsnittet for Akershus er 55 kroner pr. innbygger. Det flotte Asker-biblioteket ligger på 56. Sytten av 22 Akershuskommuner ligger under gjennomsnittet. De som ligger lavest, ligger rent utrolig lavt: Ski med 12, Frogn med 8 og Nannestad med 5 kroner pr. innbygger.

Tre bibliotek ligger langt høyere enn de øvrige. Bærum er oppført med 139, Sørum med 125 og Gjerdrum med 108 kroner pr. innbygger. Det eneste disse tre kommunene har til felles, er at de heter Rum til etternavn: den stilige herr Bæ Rum i vest, den sedate fru Sø Rum i øst - og grønne frøken Gjerd Rum som er lykkelig som liten.

Dette er faktisk mine hjemtrakter. Jeg vokste opp i Bærum. Mere presist: jeg vokste opp på bibliotekene i Bærum, med årelang traving mellom filialene på Stabekk, Høvik, Sandvika, Eiksmarka og hovedbølet på Bekkestua.

Min aktive og engasjerte lærerkollega fra bibliotekskolen - Rannveig Egerdal Eidet - havnet som rådmann i Sørum. Det er nabobygda. I min Faders Hus er der mange Rum.

Jeg bor i Kulsrudgutua, like ved Ask, som både er et vakkert veikryss og kommunesenteret i Gjerdrum. Biblioteksjefen i Gjerdrum stikker ofte innom og spiser middag - hun skal visstnok være gift med meg når hun ikke flyr på møter.

De budsjetterte utgiftene til overhead har åpenbart intet med de reelle utgiftene å gjøre. Når ett bibliotek "bruker" fem og ett bruker 139 kroner pr. innbygger, måler de ikke samme fenomen. Tallene skyldes ulik budsjettpraksis.

Tanken med KOSTRA var å standardisere innrapporteringen fra kommunene. Det har ennå ikke skjedd når det gjelder bibliotekstatistikken. Inntil brukbare tall er på plass, må KOSTRA utstyres med en stor og tydelig plakat:

Håndteres forsiktig! Selvskudd utlagt!

Bibliotekparaply og faglige normer

Regn med oss!

Bibliotekene må være ett av de tettest organiserte fagmiljøene i Norge. De ulike organisasjonene har ikke identiske interesser - men de har mange felles anliggender og mye de kan lære av hverandre.

Dette er typisk for de fleste bransjeorganisasjoner. Alle aktører ønsker seg en stor og voksende bransje - samtidig som de tautrekker hvordan kaken skal fordeles.

Vi vet at forfattere og forlag har blandede motiver. Det samme gjelder bibliotekfolk. Og det må være usedvanlig greit. Tautrekking i åpent lende er sunt for tankemusklene.

Det er de tause utøverne av makt som forsurer hverdagen. Den store Bøjgen vinder alting med lempe (Runeberg).

For noen år siden tok NBF initiativ til å opprette et samarbeidsorgan - Bibliotekparaplyen - for å diskutere spørsmål av felles interesse. Det er nå elleve organisjoner som deltar. Dette året (2005) er det Fagforbundetds "Råd for bibliotekansatte" som har ansvar for Paraplyen - og i 2006 overtar Kulturforbundets Fagråd for bibliotek.

Torsdag 23. november hadde Paraplyen invitert meg og Bozena Rasmussen til å innlede om - henholdsvis - Bibliotekstandarder og Den finske modellen. Notatene nedenfor er kortversjonen av mitt innlegg. Den fullstendige teksten ligger på den nyopprettede bloggen Vesuv.

Nok om det. Foredrag følger.

Del 1. Hvorfor faglige normer?

1. Norge er i bevegelse.
2. Et høyt utviklet industrisamfunn blir et ennå mer avansert kunnskapssamfunn.
3. Vi trenger å diskutere bibliotekenes og bibliotekfagenes oppgaver i et framtidig Norge.
4. Vi trenger å handle strategisk for å skaffe oss en framskutt plass i Norge om ti år.
5. Satsing på faglige normer er en strategi for å styrke institusjonen og dens profesjoner.
6. Det danske BF sier: Fagligheden skal være spydspids for forandring og nytænkning.
7. Vi skal udfordre den faglige viden, metode og praksis for at fremtidssikre vort fag og vor faglighed.
8. Fagligheden skal kunne forklares og ikke forsvares.
9. Bibliotekene må bli lærende organisasjoner.
10. Yrkene må bli lærende profesjoner.

Del 2. Normer, ord og handling

1. Normer kan omfatte alle sider av bibliotekenes og bibliotekarenes virksomhet.
2. Meningsfulle normer stiller krav, skaper forventninger og fører til handling.
3. Noen faglige normer stiller krav til personer.
4. Noen faglige normer stiller krav til tjenester.
5. Noen faglige normer stiller krav til organisasjoner.
6. Tallfestede krav er lette å måle.
7. Grensene er tydelige: 120 SP bibliotekfag; 2.000 titler pr. tusen ib.; svar innen 3 dager.
8. Kvalitative krav kan lett bli soveputer. Fromme ønsker. Meningsytringer. Tomme ord.
9. Reell innflytelse er knyttet til makt og myndighet. Holdning og handling går hånd i hånd:
10. Hvem handler når normene utfordres?

Del 3. Krav til personer

Faglig kompetanse

1. Når befolkningen jevnt over får høyere kompetanse, stiller den også høyere krav
2. Framtidas bibliotek vil få stadig færre rutineoppgaver. De vil ha behov for ansatte med høy teknisk og sosial kompetanse i alle stillingskategorier.
3. Jeg tror profesjonen bør satse på å løfte selve bibliotekarbegrepet fra bachelor- til til masternivå. Danmark har Bibliotekar DB. Hva med en norsk Bibliotekar MA?
4. En mulig bibliotekfaglig stige
   • Trinn 1. Minimum et kvart studieår (15 SP) med praktisk bibliotekkunnskap. Vanligvis kombinert med andre fag.
   • Trinn 2. Et fullt studieår (60 SP) med praktisk bibliotekkunnskap
   • Trinn 3. Bachelorbibliotekar. Minst to år med godkjente bibliotekfag - som ledd i en treårig utdanning.
   • Trinn 4A. Masterbibliotekar = Master med bibliotekfag som hovedfag. Minst fire år med godkjente bibliotekfag - som ledd i en femårig utdanning.
   • Trinn 4B. Fagreferent = Master med andre hovedfag. Minst ett år med godkjente bibliotekfag - som ledd i en femårig utdanning.

Yrkesetikk

1. Prosessen fram mot yrkesetiske retningslinjer har vært motsetningsfylt.
2. Motsetningene har ikke knyttet til selve verdigrunnlaget, men til eierskap og makt.
3. Det britisk forbundet CILIP sier: Please note the term 'librarian' throughout this document includes all library and information personnel, however styled.

Del 4. Krav til tjenester

Eksempel A, Design av Digitale spørretjenester

1. DS bør være lette å finne og enkle å bruke - for alle typer kunder.
2. Før selve transaksjonen starter, bør tjenesten klargjøre hva den tilbyr.
3. DS bør gi mulighet for effektive referanseintervjuer.
4. Spørsmål bør besvares så raskt som mulig. Forventet tidsbruk bør angis.
5. DS skal gi adgang til oppdatert informasjon og ekspertise.
6. Tjenestene bør bør øke brukernes fagkunnskap og søkekompetanse.

Eksempel B. Standarder for samlingsutvikling i folkebibliotek

1. - A well-resourced library, sier IFLA-eksperten Nick Moore, trenger mellom 1500 og 2000 bind pr. tusen innbyggere. La oss si 2.000, for å gjøre det enkelt.
2. En kommune med ti tusen innbyggere bør altså ha maksimalt 20.000 bind i sin aktuelle samling av bøker til utlån.
3. Norske kommuner rundt ti tusen innb. hadde i snitt 55 000 enheter i 2003.
4. Dette betyr at bibliotekene bør kassere mer enn halvparten av sine samlinger.
5. Den aktive samlingen bør fornyes i sin helhet hvert sjuende år.

Del 5. Krav til organisasjoner

Bibliotekledelse

Bibliotekledelse, selv av små bibliotek, er faglig krevende. Skal bibliotekene styrke sin faglighet, må kravene til størrelse og faglig nivå heves. I diskusjonen er mange ulike modeller og interesser i omløp. Men jeg har sans for tredelingen til Ruth Ørnholt. La meg formulere min versjon slik. De kommunale bibliotekene plasseres i tre kategorier:

1. hovedbibliotek - med minst ti ansatte og med krav til administrativ (real)kompetanse hos leder
2. basisbibliotek - med minst fire ansatte og med krav til mastergrad hos leder
3. familiebibliotek - med faglig ledelse fra et større bibliotek

***

Bibliotekparaplyen

- er en uformell samarbeidsarena for følgende norske organisasjoner:

Bibliotekarforbundet (BF)
Forskerforbundets Bibliotekforening (FBF)
Fylkesbiblioteksjefkollegiet
Norsk online brukergruppe (NOLUG)
Norsk Bibliotekforening (NBF)
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS)
Norsk Fagbibliotekforening (NFF)
Norsk Kommuneforbund "Råd for bibliotekansatte" (RFB)
Kulturforbundet i KFO
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Skolebibliotekarforeningen i Norge (SIN)

Søndag kveld 47: Digitale tjenester - hvem, hva, hvor?

The future is already here—it is just unevenly distributed.
William Gibson

Store Norske

Den Store Norske Bibliotekutredningen står på beddingen. Fartøyet skal sjøsettes tidlig i 2006 - og overleveres til rederiet 1. mai. Spantene rager høyt til værs. Underleverandørene har begynt å sende inn sine bidrag. Men skipets indre virker fortsatt nokså nakent.

Det aner meg at oppgaven denne gangen er usedvanlig krevende. Da Skredeutvalget var i farta rundt 1990, hadde ingen hørt om Verdensveven. I dag er det veven som preger debattene. For å si noe fornuftig om framtida, må du gripe vevens dynamikk.

I den offentlige debatten finnes ingen konsensus - bare meninger på kryss og tvers. De som vil handle, må velge hvem de vil lytte til. Du kan ikke støtte deg på allment godkjente autoriteter. Nettets utvikling er turbulent og omstridt. Vi har ingen trygg og sikker fasit. De som vil uttale seg, må faktisk ta en risiko.

Sosio-tekniske revolusjoner

Å utrede bibliotekenes framtid under slike forhold krever en forståelse av sosio-tekniske prosesser - altså av samspillet mellom teknologi og samfunn. Siden IKT er en radikal - en grensesprengende - teknologi, krever det også en forståelse av sosiale revolusjoner.

Jeg tenker ikke på politiske revolusjoner, som den franske eller den russiske, men revolusjoner drevet fram av ny teknologi: kull og jern og dampkraft; tekstiler, kjemi og elektrisitet; elektronikk, plast og bensin.

I årene rundt 2005 er teknologihistorie viktigere enn bibliotekhistorie. En rent sosial eller en utpreget humanistisk forståelse blir utilstrekkelig når teknologien slår tungt inn i samfunnsprosessene. De politiske og de økonomiske brillene fungerer heller ikke særlig godt. Det skjer for mye utenfor synsfeltet.

Det er det usedvanlig tette samspillet mellom teknologisk innovasjon, sosial tilpassing, økonomisk utnytting og politisk manøvrering som preger disse årene. Den beste boka jeg kjenner til om historiske situasjoner av vår type, er ikke mastodontverket til Manuel Castells om det nye nettverkssamfunnet, men den klassiske boka til David Landes om den industrielle revolusjon: The unbound Prometheus.

Året det gikk så rundt

Året 2005 tegner til å bli et avgjørende år i nettets utvikling. Bredbånd og trådløs tilgang sprer seg raskt. Lettvint adgang til nettet vil være en selvfølge ved alle læresteder, bibliotek, skoler, konferansehoteller og andre kunnskapsinstitusjoner innen 2010.

Men det er ikke den tekniske infrastrukturen som er mest interessant. Det som preger året 2005 er eksplosjonen av nye brukerorienterte tjenester. Programmet på NOLUG-møtet som ble holdt på Høgskolen i Oslo 9. november (se møtets wiki-side), gir et godt bilde av bredden og kreativiteten i denne prosessen.

For å utrede bibliotekene med innsikt, må vi se bibliotekets tilbud i forhold til alle de digitale tjenester som utvikles av andre aktører. Her stimler de sammen, både kommersielle, offentlige og frivillige organisasjoner. De kalde hoder og de brennende hjerter gyver løs - med kølle, stridsøks og florett - i utenlandske IKT-, media- og bibliotekmiljøer. Fortrinnsvis på nettet.

Bibliotek 2.0

Mange snakker om Web 2.0. Enkelte bibliotekfolk bruker betegnelsen Bibliotek 2.0. I Norge har Thomas Breivik vært raskt ute med å poddkaste budskapet. Bedriftsøkonomene snakker om overgangen fra push til pull: tunge, sentralstyrte virksomheter som dytter sine tjenester ned i halsen på kundene erstattes av lette, freidige, lekende nettverk.

Folk vil ikke bures inn i faste systemer. Nettverkene aksepterer at kundene er ustadige. De satser på føyelighet: å levere det kundene ønsker. Hvor som helst og når som helst.

De sanker inn nye ressurser og partnere etter behov - og setter dem sammen på stadig nye måter. Rekonfigurering blir en normal del av produksjonsprosessen.

Stil og design er en del av produktet. Varen må virke - det er det første kravet. Men den skal også gi deg en god opplevelse.

How many Californians do you need to change a lightbulb? Three: one to screw the bulb and two to share the experience.

Gummistøvler

Jeg liker i og for seg det trauste og nøysomme i den norske kulturen. Det jevnbyrdige. Granskog, høstregn og geitost.

Men jeg tror ikke på ryggsekker og regnfrakk som økonomisk strategi. Finnene har mer glede av verdensmesteren Nokia i dagens versjon enn for tretti år siden - da selskapet var mest kjent for sine gummistøvler.

Norges vrangside er Jante, der Bøygen rusler rundt i skodda og klager på verdens begredelige tilstand. Kunnskapsøkonomien følger en heftigere takt.

For noen måneder (Plinius. Søndag kveld 27, 2. juli 2005) siden skrev jeg:

Utfordringen kommer utenfra. I de første par tiårene etter år 2000 står norske bibliotek og norske bibliotekarer overfor en oppgave vi gjerne kan kalle historisk: vi må mestre overgangen fra en industribasert velferdsstat til en kunnskapsbasert markedsøkonomi.

Denne høsten er vi ved et vendepunkt. Et stemningsskifte. Kritisk masse.

Å mestre overgangen: sitater

Lorcan Dempsey sier på sin blogg:

We seem to have turned a corner: we recognize that it is vital to put the library in the user environment. It is nice when the user comes to the library environment, but we cannot assume that they always will: we need to be where they are.

Dempsey er en av nøkkelpersonene i det globale bibliotekmiljøet: visepresident og hovedstrateg i OCLC - som kanskje kan sammenlignes med Biblioteksentralen i Norge. Men mye, mye, mye større. OCLC styrer bl.a. hele Deweysystemet.

Før han startet ved OCLC var han direktør for helt sentrale britiske utviklingsmiljøer: UK Office for Library and Information Networking (UKOLN) og Resource Discovery Network (RDN).

Roy Tennant:

Librarians are better consensus builders than leaders. That makes us inclusive, cooperative, and willing to build on the work of others. However, we don't always rise to the occasion on an individual basis.

In an attempt to include everyone in decision-making, we end up watering down the decision.

All makt til alle! er profesjonens motto. Alle må bevege seg på likt ...

Tennant er nesten på nivå med Dempsey. Han leder store prosjekter ved California Digital Library. Han etablerte og ledet Berkeley Digital Library SunSITE, som fungerte som inkubator for The Librarian's Index to the Internet, KidsClick! og Swish-e.

En ny rapport fra OECD :

The increasing online availability of research data is changing research practices and the growing trend of making primary data sources directly accessible is changing the business models of the scientific publishing industry. ...

Scientific publishing embraced on-line distribution early with an estimated 75% of published scholarly journals already available online.

De ti gode rådene nedenfor - les detaljene i Ten steps - gjelder bibliotekledere som vil ha med seg staben når de prøver å bytte ut våre gamle. kjære teknologier - som Word, skrivemaskin eller fjærpenn - med nymotens dilldall fra utlandet:

1. Listen to Your Staff
2. Involve Staff in Planning
3. Tell Stories
4. Be Transparent
5. Report and Debrief
6. Do your Research
7. Manage Projects Well
8. Offer training for All technologies you Roll Out
9. Let them Play
10. Celebrate Successes

Michael Stephens skriver dette i bloggen Tame the web. Stephens er Special Projects Librarian ved St. Joseph County Public Library i South Bend, Indiana.

Stanford - ett av de beste universitetene i USA - synger ut i Stanford Report:

Today, the university will publicly debut a project called Stanford on iTunes, providing Stanford-related audio content via the iTunes Music Store, Apple's popular music jukebox and online music store. ...

Stanford on iTunes will provide alumni—as well as the general public—with a new and versatile way of staying connected to the university through downloads of faculty lectures, campus events, performances, book readings, music recorded by Stanford students and even podcasts of Stanford football games.

John Hagel beskriver de nye forretningsmodellene - From Push to Pull :

Push models treat people as passive consumers (even when they are producers like workers on an assembly line) whose needs can be anticipated and shaped by centralized decision-makers.

Pull models treat people as networked creators (even when they are customers purchasing goods and services) who are uniquely positioned to transform uncertainty from a problem into an opportunity.

Den digitale utviklingen truer mange etablerte interesser - og inviterer til heftige kamper om hvem som skal tjene penger på de nye produktene. En kvass deltaker i den norske debatten - som jeg følger på postlista til Elektronisk Forpost Norge - er kunstkritikeren Grethe Melby fra Bergen:

At arbeidstaker skal ha visse rettigheter og friheter, at en borger i et samfunn skal ha det samme, enten det er som borger eller som forbruker, er kontroversielle spørsmål i USA, men langt mindre her til lands.

Men gjennom å adoptere teknologi som ikke tar hensyn til denne type problemstillinger, adopteres også en rekke holdninger. Og vennlige som vi er, signerer vi troskyldig. En stund. Så kommer aktører som LinPro, Mopo, Skolelinux og dets like og spør: "Hvorfor?"....

Dan Saffer: The Web 2.0 Experience Continuum

Our whole toolset will need to adapt and change. Users will be more interested in doing things on the Web than in visiting places on the Web.

Det lysner både i øst og vest.

How many Swedes do you need to change a lightbulb? Three: one to hold the bulb and two to turn him around.

Fortere og fortere rundt.

Nye norske blogger - med litt blogstatistikk

Tre norske folkebibliotek har nettopp startet å blogge - i Lindesnes, Levanger og Kinsarvik: : Rolf Steinars blogg, Bokanbefalinger fra Levanger Bibliotek og Barn og bibliotek. Ein blogg for barn og ungdom som har lyst å skriva og lesa om bøker, film og teikneseriar.

Dermed har Norge i hvert fall nitten bibliotekblogger (se Bibfeeds for de øvrige seksten). Nitten svaler gjør ingen sommer. Men de varsler om varmere tider. Fastlåste posisjoner møter vår løsning: snakk høyt om sakene.

Hva som vil skje i 2006 står åpent. Hvordan de norske biblioteksamtalene vil arte seg i 2010 er det absolutt ingen som vet. Det viktigste er at offentligheten åpnes for alle. Blogging er et lavterskeltilbud. De tekniske og praktiske rammene for debatt blir ikke lenger styrt av organisasjoner, redaksjoner og redakgtører.

Perseus anslår at verden vil ha ca. 50 millioner blogger ved utgangen av 2005. Technorati, har regisrert ca. 20 millioner blogger. Av disse var det imidlertid bare 13 % som ble oppdatert en gang i uka eller oftere. Nesten halvparten (45 %) hadde ligget brakk de siste tre månedene.

Hvis vi bare teller "de ukentlige", snakker vi om mellom 2,5 og 5 millioner aktive blogger ved slutten av året. Et stykke ut i 2006 vil en promille av verdens befolkning være aktive bloggere. I de rikeste landene vil kanskje en halv prosent delta i bloggosfæren.

Det skrives i alt ca. en million nye innlegg - og det startes ca. 70 tusen blogger hver dag. Kilde: Les blogs (lesedato 21.10.05).

Bibliotekfolk er trolig en ganske "bloggende" gruppe. Teknologien åpner nye muligheter - for å bli synlig, tydelig og handlekraftig. Det skal i hvert fall ikke mangle tilgang på kanaler.

Bibliotek på toget

Bryggerikafeen i Larvik 10.11.05
Notater til en innledning

For nitti år siden foreslo bibliotekpioneren Nyhuus å innrette bibliotek på trikken. Det ble det aldri noe av. Men vi står like foran et gjennombrudd når det gjelder bibliotek på toget.

På toget fra Gardermoen til Larvik satt jeg i kontoravdelingen med min bærbare PC og skrev disse foredragsnotatene. Kupeen hadde strøm - men ikke internettforbindelse.

Jeg måtte altså klare meg uten arbeidsverktøyet og alle de løpende ressursene jeg har blitt avhengig - Wikipedia, BIBSYS, Google, biblioteknorge. Navlestrengen er kuttet.

Men Larvik bibliotek har trådløs dekning allerede. Snart vil toget - og flyet - og danskebåten - og alle bykjerner tilby trådløs adgang til nettet - uten å gå omveien om rådyre mobiltelefonforbindelser.

Da vil biblioteket - det virtuelle biblioteket - finnes overalt. Også på toget. Jeg gleder meg.

Det er det første vi må venne oss til: folkebiblioteket blir et tohodet troll. Både sted og nettsted. Både bøker og skjermtekster. Både kropper og stemmer uten kropp.

Hvordan kan vi mestre den nye situasjonen? Spørsmålet er det samme enten vi snakker om Norge, om Vestfold, om Larvik - eller om folkebiblioteket i Larvik. Alle møter samme store utfordring.

Produksjon

Hvordan mestrer man en teknologisk revolusjon? Gjelder det å ha is i magen - og holde hodet kaldt? Det er lett nok en hustrig kveld i november. Huttetu!

Men jeg tror vi også trenger litt ild. Mange gamle ideer må smeltes ned og støpes om.

Kunnskapssamfunnet er annerledes enn industrisamfunnet. I kunnskapssamfunnet dreier selve arbeidet seg først og fremst om utvikle ny kunnskap - for så å omsette den i varer, tjenester og innsikt.

Hodene er viktigere enn maskinene. Teamet er viktigere enn samlebåndet.

Det viktige ved kunnskapssamfunnet er at det er en kunnskapsøkonomi. Det dreier seg imidlertid ikke om å stappe masse kunnskaper inn i hodet, men om å bruke dem til noe fornuftig. Kunnskapene må ut av hodet og ned på papiret, fila, lerretet eller kjøkkenbenken. Vi trenger produktiv kunnskap.

Midtskill

Innovasjon tar tid. Jeg er født i 1942 - og har levd femti år i industrisamfunnet. Overgangen til et kunnskapsøkonomi startet i nittiåra - og vi er ennå i en tidlig fase. Når jeg prater om digitalisering, føler jeg meg av og til som potetprestene på 1800-tallet: de som snakket mer om mose og poter enn om Moses og profeter.

Men mye har skjedd den siste tida - og ekstra mye i høst. Den nye regjeringen har fått en kunnskapsminister. Kunnskapspolitikk har blitt et slagord.

Det betyr ikke at de rødgrønne står for kunnskap i motsetning til Bondevik. I den forrige regjeringen representerte Kristin Clemet og Morten Meyer mye av den samme tenkningen.

Skillet mellom gammelt og nytt deler partiene i to. Og kommunene. Og bibliotekene. Alle har midtskill. Vi må tåle litt temperatur i debatten.

Norge er ennå preget av isolerte særinteresser. Alle tenker på seg - det er bare jeg som tenker på meg. Det taper vi på i lengden. Skitt i Norge, leve Toten!

Jeg ønsker meg færre murer og flere porter. Mindre nøling og mere undring. Hvordan henger nå disse digitale greiene sammen med praktisk politikk?

Flere spørsmålstegn. Færre utropstegn.

Nye sammenhenger

I kunnskapssamfunnet henger ting sammen på nye måter.

Utdanning leder til produksjon. Produksjon forutsetter utdanning. Derfor bør vi se på hele læringsløpet under ett: Barnehage - skole - lærested - forskning - entreprenørskap - internasjonale nettverk.

Bibliotek bidrar til læring. Læring forutsetter bibliotektjenester. I den nye økonomien henger alle bibliotektyper sammen.

Barnebibliotek - skolebibliotek - studiebibliotek - spesialbibliotek - voksenbibliotek - Europabibliotek - Nord-Sør-bibliotek er lenker på samme kjede og perler på samme snor.

Kultur er både egenverdi og nytteverdi. Kultur er også næring. Kunnskapsnæringene trenger kulturell og tverrkulturell kompetanse. Vi bør:

1. Krysse sektorer.
2. Kombinere ressurser.
3. Fotfølge brukerne.
4. Stille nye spørsmål.
5. Observere.
6. Telle.
7. Analysere.
8. Spekulere.
9. Ta ti år av gangen.
10. Lære av Finland.

Hva er et bibliotek?

Et sted du kan stikke innom - og et nettsted du kan besøke.

I dag er det fysiske biblioteket langt viktigere enn biblioteket på nettet - det vi kaller det virtuelle biblioteket. Om ti-femten år er de kanskje like store.

Hva skjer på biblioteket?

Besøk blir viktigere enn utlån. I dagens folkebibliotek dreier over halvparten av besøkene seg om aktiviteter på biblioteket

Folkebibliotekene ivaretar mange ulike oppgaver på stedet: skolearbeid og lestrening, trygg underholdning og sosial integrasjon, kulturelle opplevelser og praktisk veiledning, fjernstudier og samarbeid med lokale organisasjoner, hobbyverksted og bortekontor.

I ett ord: lokalsamfunnsutvikling.

Utlånet er nokså konstant - men kan økes. Nye medier erstatter bøkene.

Folkebibliotekets kjerne

Folkebibliotekets kulturelle rolle blir grundig presentert av de aller fleste som skriver om biblioteket. Folkebibliotekets kunnskapsrolle blir sjeldnere løftet fram.

Et kunnskapsløft for bibliotekene bør gjelde tre hovedområder:

1. Formell utdanning. Eleven eller studenten følger et fast studieopplegg i tilknytning til en skole eller et lærested i høyere utdanning. Stikkord: Høgskolereformen. Felles universitets- og høgskolelov. Felles organer (UHR). Regionalt ansvar.
2. Uformell utdanning - der den som lærer selv definerer sine mål og sin progresjon (selvstyrt læring)
3. Næringsutvikling - der læringen er rettet mot produksjon av nye (eller forbedrede) varer og tjenester (innovasjon)

Biblioteket dreier seg om bruk av tekster. Ikke om utøvende kultur. Ikke om sang og dans og teater. Ikke i sentrum av virksomheten.

Biblioteket dreier seg om bruk av tekster. Ikke om bruk av kroppen. Ikke om sport og idrett og fysisk fostring. Ikke i sentrum.

Biblioteket er en parallell til idretten. Begge er gyldige: mens sana in corpore sano.

Biblioteket dreier seg om lesning i aller videste forstand. Og om egen produksjon av tekster.

Tekster & medier. Kunnskap & kultur. Begge deler. Både og.

Ressurser om bibliotekutdanning: en samleside

I forbindelse med Bibliotekutredningen har ABM-utvikling peilet ut kompetanse som ett av de seks politiske områdene utredningen skal konsentrere seg om. Både NBF og ABM ønsker innspill fra bibliotek-miljøet til utredningsprosessen.

På denne samlesiden finner du lenker og referanser til et utvalg ressurser om bibliotekutdanning, med særlig vekt på utdanningen i Oslo. Siden er oppdatert i oktober 2005, bl.a. med lenker til nye artikler om utdanning fra IFLA.

Innspill fra Høgskolen i Oslo

Bibliotekarstudentenes blad Sine nomine er nyoppstått 2005.

Opp Amaryllis! Hva er en bibliotekar? En utfordring til Høgskolen i Oslo. Det er bibliotekstudent Kari Frodesen som skriver denne nye bloggen:

Bibliotek er på mange måter en utsatt bransje, og vi er helt avhengige av at rekrutteringen løpende tilfører feltet ny energi.

Fjorårets undersøkelse blant førsteårsstudentene viste at mange opplever utdanningen som fragmentert. Diskusjoner "på gangen" denne høsten bekrefter dette inntrykket.

Studentene strever med pedagogikk og litteraturanalyse, klassifisering og katalogisering, statistikk og programmering, men savner overordnede føringer som gir mål og mening til arbeidet.

Innspill til utredningen

I sitt brev til ABMU i desember 2004 skriver HanneBrunborg, biblioteksjef ved Gol bibliotek - - og fungerende leder for Bibliotekarforbundet:

Vi har ingen sertifisering av utdanningen pr i dag, slik at hva som helst og hvem som helst kan kalle seg bibliotekar. Det er heller ikke noe sentralt organ som dermed ”godkjenner” hvem som er det, det nærmeste en kommer formelt sett er biblioteksjefdefinisjonen i bibliotekloven (som ser ut til å stå for fall).

Dette bør drøftes prinsipielt av ABM, utdanningsinstitusjonene, NBF og BF, slik at en i alle fall kan komme fram til visse retningslinjer jfr Gundersens rapport (NBF, 2004). Ellers er det fare for at faget og yrkesidentitien undermineres.

I sitt innspill til NBFs strategikonferanse i månedsskiftet august/september skriver Spesialgruppen for folkebibliotekpolitikk:

Når befolkningen jevnt over får høyere kompetanse, stiller de også høyere krav til bibliotekets tjenester. Framtidas bibliotek vil få stadig færre rutineoppgaver. De vil ha behov for ansatte med høy teknisk og sosial kompetanse i alle stillingskategorier. Den vanlige treårige bibliotekutdanningen innebærer at personalet befinner på samme utdanningsnivå som den typiske bibliotekbruker. For å yte gode tjenester til de nye brukergruppene trenger bibliotekene og yrkesutøverne å styrke sine faglige forutsetninger.

SFP går derfor inn for et systematisk arbeid med faglige normer for bibliotekvirksomhet ... Det bør gå sammen med en styrking av studietilbudene i Oslo og Tromsø, slik at vi får en vesentlig økning i antall bibliotekarer med mastergrad. SFP ønsker også rask framdrift i arbeidet med studietilbud og formelle kvalifikasjoner for bibliotekansatte uten formell bibliotekarutdanning.

Utdanningsnettverk
NBF har et eget utdanningsutvalg som består av Ragnar Audunson, JBI (leder); Tove Pemmer Sætre, HIB; Elisabeth Rafste, HIA; Andreas Vårheim, UITø; Arne Gundersen, UFD; Mariann Schjeide, Ålesund bibliotek; Representant fra NFF; Morten Haugen. Utvalget arrangerte et spennende og godt besøkt seminar: Hvorfor bibliotekfaglig utdanning? - ved Høgskolen i Oslo i juni 2005.

EUCLID er det europeiske nettverket av bibliotekutdanninger. Norge er for tida solidrepresentert: Ragnar Audunson er leder og Tor Henriksen er sekretær.

1. EUCLID newsletter 17, May 2005 (PDF).
2. EUCLID position paper on the Bologna process (PDF).
3. Kommentar til prosjektet LIS education in Europe.
4. EUCLID / ALISE. Coping with contnual change - change management in SLIS. Bradford (UK): Emerald, 2005. - 175 p. Proceedings of the EUCLID and ALISE Joint Conference, Potsdam, Germany, 31 July - 1 August 2003. Edited by Linda Ashcroft.

IFLA har en egen seksjon for Utdanning og opplæring : IFLA Education and Training Section Den arrangerer møter med papers på de årlige IFLA-konferansene. Her blir utviklingstendenser og nye trender fort synlige. Se også: Ole Harbo and Russell Bowden. Development of the Profession: a history of the IFLA Section for Education & Training from 1974 to 2003

Artikler om utdanning i Plinius

Femårig utdanning
SK 35: Født som mester?
SK 28: En styrket profesjon?
SK 27: Kan vi mestre kunnskapsøkonomien?
SK 25: Lastet med kunnskap
SK 24: Dype eller brede bibliotekarer? Bibliotekaren, nr. 8 (august), 2005, s. 8-11.
SK 22: Bibliotekets vesen

Andre artikler om profesjonen og utdanningen

- Enter the dragon. From print to web in library education. Publisert i Polen 2005.
- Kutt og konkurranse. Bibliotekaren, nr. 6 (juni), 2005, s. 12-14.
- Bønder og bøker i bakleksa. Bibliotekforum, mars 2005.
- Kampen om jobbene. Delvis inkludert i Plinius.

Rapporter, utredninger og evalueringer

1. Christensen, Kari; Mariam Ginman og Ole Harbo. Ekstern evaluering av den faglige virksomheten ved Høgskolen i Oslo, bibliotek- og informasjonsstudiene. HiO-notat 1998, nr. 14. - 32 s.
2. Dæhlen, Marianne (Senter for profesjonsstudier, HiO). "Usikre, dedikerte, engasjerte og distanserte". (= HiO-rapport 2001 nr 12. 105 kr). ... Bibliotekarstudentene er faktisk de som er minst sikre på eget yrkesvalg, og de er den studentgruppen som har fått flest oppfordringer hjemme til å begynne nettopp med det studiet. Ellers er det et generelt trekk at mor er den som påvirker studenter mest til å velge studium (Hans Martin Fagerli)
3. Gundersen, Arne . Bibliotekutdanning i krise?. Rapport fra en internasjonal konferanse (2004) om hva som bør være bibliotekutdanningens kjerneområder.
4. Gundersen, Arne. Samordning og akkreditering av bibliotekutdanning i andre land . En undersøkelse utført på vegne av Norsk bibliotekforenings utvalg for bibliotekutdanning og –forskning. NBF, 2004.
5. Pors, Niels Ole. Forskeruddannelser i biblioteks- og informationsvidenskab i Norden. - Helsingfors : NORDINFO, 2000. - 77 s.
6. Usherwood, Bob et al. Recruit, retain and lead: the public library workforce (PDF). Sheffield: University of Sheffield. Department of Information Studies. Centre for the Public Library and Information in Society & Resource: The Council for Museums, Archives and Libraries 2001. – 178 p.

Bibliotekdebatt

1. Sine nomine. Tidsskrift for bibliotekstudenter 2000-2001.
2. Sine nomine. Nyoppstått 2005.
3. Nora Finne. Seminar om bibliotekarprofesjonens fremtid!

Etter evalueringen:

Magnus Halle. Stay behind. Sine nomine.
Linda Rasten - leder for Studentutvalget 1998/99. Innlegg.
Øivind Frisvold. BoB og bibliotekarutdanning - nok en gang

Hovedoppgaver fra bibliotek- og informasjonsstudiet i Oslo 1997-2004
Fullstendige referanser finner du hos Læringssenteret ved JBI.

1. (2003) Kvalitet i nettmediet og bibliotekarutdanningenes nettsider
2. (2003) Fjernt eller nært? : en vurdering av fjernstudietilbudet ved Bibliotek- og informasjonsstudiene ved HiO
3. (2001) Bibliotekar - en innovativ utdanning? : tilfredsstiller bibliotekarutdanningen ved HiO yrkeslivets krav og behov?
4. (2001) Bibliotekarutdanninger i Norge : hva er forskjellen mellom dem og hvordan markedsfører de seg.
5. (2000) Bli bibliotekar! : markedsføring av bibliotekarutdanningen med bruk av internett
6. (1999) Bibliotekarstudentenes hovedoppgaver : en kartlegging
7. (1999) På rett kurs-? : en analyse av kursvirksomheten ved SBS-JBI, 1964-1998
8. (1999) Bibliotekarutdanningen under lupen : vurdering av rapporten: "Evaluering av den faglige virksomheten ved Høgskolen i Oslo, bibliotek og informasjonstudiene"
9. (1997) Biblioteket ved Bibliotek- og informasjonsstudiene : en kvalitativ undersøkelse

Bibliotekutdanningen i Borås

For å bli kandidat i Biblioteks- och informationsvetenskap må du ta en treårig utdannelse, der minst halve tiden (1,5 år) er brukt på kurs fra hovedemnet. For å bli magister, må du ta en fireårig utdannelse, med minst 2 år fra hovedemnet. Det er imidlertid mulig å ta opp til 100% av kursene innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskap. Mer om Borås. Se også oversikten over magister- og kandidatoppgaver. De aller fleste oppgavene er tilgjengelige som PDF-filer. Se: Sofia Olausson: Bibliotekarieutbildningen vid BHS 1977 t.o.m 1999. En diskursteoretisk studie. PDF. Borås 2004.

IFLA papers 2005 (PDF-filer)

Recruitment and Careers

1. Høivik, Helge (Oslo University College, Norway) . Critical aspects of the professional socialization of freshmen library school students
2. Kigongo-Bukenya, Dr. Issac (Director of the East African School of Library and Information Sciences, Makerere University, Kampala, Uganda). Global Library and Information (LIS) concerns: the case for International Accreditation of LIS qualifications
3. Kislowska, Malgorzata and Maria Przastek - Samokowa (University of Warsaw, Warsaw, Poland) . Recruitment to MA LIS studies at the Institute of Information and Book Studies, University of Warsaw - the survey of candidates' motivation to different specialties
4. Mariona, Linda et al. (School of Information Systems, Technology and Management, The University of New South Wales, Sydney NSW, Australia) . A tale of two markets: employer expectations of information professionals in Australia and the USA
5. Smith, Kerry and Paul Genoni (Department of Media and Information, Curtin University of Technology, Perth, WA Australia) . Results of the longitudinal study of employment outcomes for Australian ILS graduates
6. Stephens, Derek (Loughborough University, UK) . Embedding employability skills in the Library and Information Management Curriculum in the UK
7. Weech, Terry and Alison Scott (Graduate School of Library and Information Science, University of Illinois at Urbana-Champaign, USA) . Are students really entering careers in librarianship? An analysis of career patterns after graduation from LIS schools

The Nordic tradition in library and information science research and education and international perspectives

1. Audunson, Ragnar (Oslo University College) . Library and information science education: is there a Nordic perspective?
2. Clyde, Dr. LAUREL A. (Faculty of Social Science, The University of Iceland, Reykjavík). The basis for evidence-based practice: evaluating the research evidence
3. Curry, Ann (Canada) . Action research in action: involving students and professionals
4. Hauke, Petra et al. (Institute of Library Science, Humboldt University, Berlin, Germany). Library Science - quo vadis?
5. Hedman, Jenny (Swedish School of Library and Information Science, Sweden). On librarians' occupational identities: ICT and the shaping of information seeking expertise
6. Larsen, Gitte (RSLIS, Denmark). Continuing professional development: trends and perspectives in a Nordic context
7. Lepik, Aira (Graduate School of Social Sciences, Tallinn University, Estonia) . The Nordic-Baltic cooperation in doctoral education: the case of NORSLIS
8. Morris, Anne (Loughborough University, UK). Research methods teaching in information science: UK experience
9. Partridge, Helen and Gillian Hallam (School of Information Systems, Faculty of Information Technology, Queensland University of Technology, Brisbane, Australia) . Great expectations: developing a profile of the 21st century library and information student: a Queensland University of Technology case
10. Uead, Shuichi (Keio University) et al. LIPER (Library and Information Professions and Education Renewal) project in Japan

SK 46: Apres nous - la jeunesse

Bekymret for forlagene

EU-kommisjonen er bekymret for forlagsbransjen. De nevner avisene som et eksempel: det er folk på over 45 som er de ivrigste leserne - mens ungdommen foretrekker andre media.

Digital technologies are fast changing the ways in which content is created, combined, distributed and consumed. Kilde

Hvis EU har rett, er også bibliotekenes omverden i rask forandring. Mange bibliotekskribenter mener det samme. Peter Brantley har en sentral stilling ved California Digital Library. Kataloger er døde hvaler, sier han i bloggen sin.

Gode sorterings- og rangeringsrutiner blir helt sentrale i framtidas digitale bibliotek. Brukerne trenger relevant informasjon. Vi vil ha skreddersøm - ikke lange lister basert på ytre kriterier som utgivelsesår, forfatter eller tittel. - But catalogs are dead. Like a whale on the beach.

Brantley uttrykker seg skarpt og har fått noen solide pepperdoser tilbake fra andre bibliotekarer. Men jeg tror han sier - ja, roper - noe vesentlig.

Alle ser at verden forandrer seg. Alle er kjent med epost og mobiltelefoner. Mange bruker Google og Amazon. Noe har begynt med blogger og Wikipedia. Men bare de færreste bibliotek har tatt inn over seg hvor dype forandringer som er på gang.

In a global socio-economic sense, libraries are willingly acting for now as developing peripheral countries, selling raw or barely finished resources (books) to core economic actors (Yahoo, Google) at very cheap prices - essentially, to obtain some type of access to the converted, or industrialized content. Sell the cotton, get back the garment. Kilde

Å leve med dype forandring

Moderne mennesker er vant til å leve med stadig forandring. Men Norge har vært heldig. Etter 1945 har vi sluppet krig, revolusjoner og massive økonomiske kriser.

Vi vet å tackle jevn forandring. Men vi mangler trening i forhold til radikale endringer. De kommer for sjelden til å bli rutine.

Jeg er født i 1942. Jeg vokste opp i de stabile 50-åra. Da vi var skoleelever og unge studenter, var det kampen mot atomkrig, for kolonienes frigjøring og utforskingen av en nyoppdaget marxisme som sto på den politiske dagsorden.

Sett fra dagens ståsted var studenteksplosjonen på sekstitallet det første store skrittet i retning av kunnskapssamfunnet.

Generasjonen før oss var traust og ansvarlig, med også teknisk bevisst. De nye studentkullene var det ikke. I mitt politiske miljø på venstresida var maskiner, industrireising og oppfinnelser et ikke-tema. Verden var politisk og sosial - ikke fysisk og materiell.

Selv har jeg alltid vært fascinert av teknologi. Men det var en særinteresse. I 1956 kom Sputnik - og jeg skrev særoppgave om romfart i gymnaset. Data var like fascinerende da som nå. I dag ville jeg kanskje blitt kalt en nerd.

Vi programmerte i FORTRAN: leverte inn tjukke bunker av hullkort til kjøring om kvelden - og rettet opp alle feilene neste dag. Det kunne ta en uke med feilretting hver morgen før vi fikk ut noen brukbare resultater.

Mine venner snakket gjerne om produksjonskreftene. Men produksjonslivet var uinteressant. Produksjon var noe arbeidsfolk drev med. Sveisearbeidere og bønder, fiskere og lastebilsjåfører. Vi studenter studerte - og det var noe ganske annet.

Sekstiåra var en sammenhengende oppbruddstid. Den ene bølgen etter den andre skyllet inn over det trygge, kjedelige, stabile regimet fra femtitallet. Vi vil noe større, dristigere, mere levende, selv om innholdet i framtidsvisjonen var høyst uklar.

Bort herfra - det er vårt mål!

Oppbrudd 2005

I dag, rundt førti år seinere, kjenner jeg igjen denne uroen: en sitrende følelse av oppbrudd.
Den er uklar, ubestemt og frigjørende. Baudelaire ville sagt: un frisson nouveau.

Russland og Kina har blitt markedsøkonomier. Velferdsstaten er gjennomført. Romania har gått inn i EU. Det tjuende århundre er definitivt forbi.

Nittiåra var en pustepause. Nå har vi fordøyd Thatcher, Tysklands samling og WWW. De politisk bevisste begynner å se framover. Det lager bølger.

I det siste har jeg fulgt de løpende debattene på Oslo Byforum og Elektronisk Forpost Norge. De mener mye om mangt, og jeg er bare enig i halvparten. Men stemmene er friske og freidige, lystige og frekke. Det er levende mennesker som snakker - ikke apparater og byråkrater.

Fra et helt annet hjørne av verden sier The cluetrain manifest det sammen: markeder er samtaler. Markeder består av mennesker, ikke av demografiske grupper. Samtaler mellom mennesker har en personlig kvalitet.

Manifestet aksepterer markedet, men krever en kapitalisme med en menneskelig stemme.

Når nytt og gammelt møtes, er det ikke slik at de nye ideene feier de gamle til side. Når nye ungdommer banker på døra, vil de fleste mennesker og organisasjoner prøve å holde fast ved det de lærte i sin ungdom.

Det de engang tok til seg med begjær, har blitt deres natur. De vil ikke tilbake i støpeskjeen for å smeltes om.

Vi som protesterte på sekstitallet, møtte menn og kvinner (noen få) som var formet av krigen og "de harde" trettiåra. De hadde andre erfaringer og ønsker enn vi hadde. Det de opplevde som trygt, opplevde vi som innestengt.

I vårt tiår (2000-2010) møter forsøkene på å tenke nytt en tilsvarende motstand. Erfaringene fra etterkrigstida har stivnet til trossetninger. Det gjelder både til høyre og til venstre. Mr. Tambourine Man fortsetter å krysse grenser. Men sekstiåtterne flest har slått seg til ro på sofaen de kom fra.

De venter helst på desserten. Serveres helst i et varmere land. Etter den slitsomme hovedrett kommer den søte karamellpudding. Men når vårsol i bakkane blenke, dreg vi att til vår heimlege strand.

Teknologisk nyskaping

Når jeg holder 2005 opp mot 1965, er det teknologien som skiller. Dagens oppbrudd er først og fremst drevet fram av raske teknologiske endringer. Det betyr - i min tolkning - at vi bare kan forstå utviklingen rundt oss ved hjelp av gode modeller for teknologisk innovasjon.

Sekstiåtternes politiske modeller er utilstrekkelige. Det samme gjelder liberalistenes økonomitenkning. Der 68-erne er for politiske, er markedsfolkene for økonomiske.

Begge undervurderer forandringskraften i det nye. IKT er en radikal, en samfunnsrystende teknologi. Den endrer dype strukturer. Den fordrer nye begreper.

I slagords form vil jeg si:

Dagens endringer skjer på et dypere plan enn det politiske og det økonomiske. IKT forandrer de grunnleggende teknologiske forutsetninger for politisk og økonomisk virksomhet. Siden IKT også er en kommunikasjonsteknologi, griper den direkte inn i det sosiale samspillet som alt fellesskap bygger på.

Samfunnsengasjerte mennesker er vant med å forstå politiske og økonomiske aktører. Men kunnskapsrevolusjonen dreier seg om strukturer. Beslutningstakere, ledere og organisasjoner plasker rundt som småbåter på et opprørt hav og later som de forstår seg på været.

Det er derfor bevegelsen rundt oss er så vanskelig å forstå. For å finne en brukbar historisk parallell, må vi gå tilbake til den industrielle revolusjon, som snudde hele Europa - og senere verden - på hodet. Den industrielle revolusjon fortsetter ennå med full kraft, i Kina og India og Øst-Europa.

Men industriens betydning for Norge er ikke lenger enn del av våre erfaringer. Vi har ikke - på kroppen - opplevd situasjoner der språket ikke strekker til.

De fleste bedømmer de nye fenomenene med brillene fra i går. Begrepene og modellene stammer fra vår egen ungdom, en gang mellom 1950 og 1990. Da var de nye og spennende - og vi strevde så hardt for å lære dem.

Er de allerede foreldet, passé og utgått på dato? Må vi virkelig sette oss på skolebenken igjen?

Jeg mener mitt. Hva mener du?